Bekymret for svigermor det alltid er noe med

[AnonymBruker]

Har vært sammen med mannen min i snart 15 år, og har alle disse årene vært noe galt med svigermor. Hun jobber, trener, er med venner, reiser, men når vi er sammen er det kun klaging over jobben og helsen. Hun orker sjeldent se oss forøvrig, og om hun ser oss er det kun til et måltid, også er besøket over. Hun gjør aldri noe med barna våre, og snakker heller aldri til dem.

Jeg og mannen har brukt mye tid på å prøve å forklare svigermor at vi skulle ønske hun ønsker mer tid med oss, og at hun ikke trenger passe barna, men må si ifra om hun ønsker "låne dem" for å f eks ta de med å bade eller en bytur.

Etter slike spørsmål eller konfrontasjoner kommer det en lang avhenging av at hun har angst, at hun er utbrent, at hun har problemer på jobben. En gang sendte hun svar på melding at hun hadde en føflekk hun var bekymret for, men at det ikke trengte være kreft. Alt er katastrofe. Hun er hele tiden til en eller annen utredning, men vi hører aldri noen konklusjon om at noe faktisk har vært galt.

Jeg kjenner jeg blir så sliten av å være rundt henne. Hva gjør man når mennesker man har nær ikke ønsker tid med sine nære og er i et ekstremt negativt spor?

Synes synd på henne, for livet hennes renner bare ut.

Anonymkode: 4a52c...8d3

[AnonymBruker]

Hun er nok psykisk syk og trenger hjelp

Anonymkode: 3d38d...2b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hun er nok psykisk syk og trenger hjelp

Anonymkode: 3d38d...2b9

Men hva når det er gjentagende år etter år og det tapper oss rundt for energi?

Anonymkode: 4a52c...8d3

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som det er noen grunn til å være bekymret for henne, hun reiser, jobber, trener og har venner. 
At hun er slitsom å være sammen med skjønner jeg. Det er vel bare å akseptere det, og ikke forvente noe annet? Inviter henne kun når dere ønsker og/eller må, og knytt bånd til andre folk istedet. Mannen din må ta det han ønsker av konfrontasjoner, samtaler, trøst eller kritikk, du kan distansere deg. Dere har sagt dere ønsker at hun og barna skal omgås mer, hun vil ikke det. Da blir det slik (og da slipper du det). 

Anonymkode: 9cec7...00f

[Gjest CSe0gvmY2b]

Kan dere ikke helt enkelt la hu være i fred da? Kanskje hu da etterhvert savner dere og inviterer eller noe. Jeg personlig synes tvangs tid med familie er stress, vil se de av og til men ikke hele tiden. Folk er forskjellige, ikke synes synd på hu heller om hu velger dette selv. 😉

[Sofakona]

Det høres ut som hun har helse angsten...jeg har dette og kjenner meg igjen..du aner ikke hvor mye dette tar av livet litt..hvor sliten du kan bli av dette. Jeg har 2 barn og en mann...og flink å skjule det 

Men ingen ser hvor sliten jeg er..hvor jeg går hverdag og bekymrer meg over noe. Det går 24/7 i hode våres... innimellom er det som vi har en utfor kroppen opplevelse....på en dårlig måte..vi ser oss selv som vi skulle vært en i film...vi kan se på hendene våres..og ikke tro det er våres hender.

Snakk med svigermor om hun har helse angsten..hun kommer nok til å si nei .men jeg er 100 prosent sikker på at hun har dette... og dessverre lite man som familie kan gjøre med dette

[AnonymBruker]

Hun er slitsom å være sammen med.

Hun gidder ikke være sammen med dere. 

Har ikke problemet løst seg selv? 

Anonymkode: cfcf5...914

[AnonymBruker]

Er ikke sikkert hun er komfortabel med å passe barn. Lenge siden sist. Og å ha ansvar for barn i svømmebasseng er nå litt mye å forvente om noen som ikke har hatt småbarn på 20 år.

Kan godt hende at hun må lade opp før hun drar på turene sine, og at hun tar type turer som hun er komfortabel med og rutinert på.

Kan godt hende at hun blir stresset rundt barn, og spesielt om det forventes og mases om at hun må passe dem, og at hun får servert en alvorsprat om hvordan dere vil hun skal være, og at hennes usynlige sykdommer bare er tull i følge deg.

Anonymkode: 6554d...a52

[AnonymBruker]

Dere kan ikke forvente mer av henne enn hun ønsker eller klarer å gi. Sånn er det bare.

Inviter henne med på aktiviteter som inkluderer barna selv, kan det fungere? Om det arrangeres åpen dag på lokale bygdemuseet, martna, biltur til et kjent sted, eller noe? Kanskje det kan senke terskelen for å få henne med på opplevelser sammen med barna, selv om hun er dårlig til å involvere seg med dem?

Noen er bare sånn, går rundt og engster seg for mangt og mye, og klarer ikke legge det av seg. Blir fort en smule selvsentrert i all sin bekymring. Antakelig er hun jo lik mot både sin venninne og på jobben også.

Skjønner det er slitsomt, men vil tenke på hva dere selv kan gjøre for å gjøre rammene rundt det å møtes hyggeligere. Å forsøke å endre andre er dødfødt.

Ville forsøkt å invitere henne med på å gjøre noe  da er det lettere å avlede og snakke om det som skjer rundt en, enn om en sitter hjemme rundt et middagsbord.

 

Anonymkode: 17883...bf6

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Har vært sammen med mannen min i snart 15 år, og har alle disse årene vært noe galt med svigermor. Hun jobber, trener, er med venner, reiser, men når vi er sammen er det kun klaging over jobben og helsen. Hun orker sjeldent se oss forøvrig, og om hun ser oss er det kun til et måltid, også er besøket over. Hun gjør aldri noe med barna våre, og snakker heller aldri til dem.

Jeg og mannen har brukt mye tid på å prøve å forklare svigermor at vi skulle ønske hun ønsker mer tid med oss, og at hun ikke trenger passe barna, men må si ifra om hun ønsker "låne dem" for å f eks ta de med å bade eller en bytur.

Etter slike spørsmål eller konfrontasjoner kommer det en lang avhenging av at hun har angst, at hun er utbrent, at hun har problemer på jobben. En gang sendte hun svar på melding at hun hadde en føflekk hun var bekymret for, men at det ikke trengte være kreft. Alt er katastrofe. Hun er hele tiden til en eller annen utredning, men vi hører aldri noen konklusjon om at noe faktisk har vært galt.

Jeg kjenner jeg blir så sliten av å være rundt henne. Hva gjør man når mennesker man har nær ikke ønsker tid med sine nære og er i et ekstremt negativt spor?

Synes synd på henne, for livet hennes renner bare ut.

Anonymkode: 4a52c...8d3

Tror hun har det ganske så ok jeg og hvorfor synes du synd på henne? Det mener du ikke, det kommer tydelig frem i måten du skriver innlegget. Hun jobber, trener, er med venner og reiser. Det er ikke noe tap for henne å ikke se/være med dere. Det er jo greit så slipper du irritere deg og ‘’bli så sliten.’’ Vinn vinn situasjon.

[AnonymBruker]

Nå må det altså bli slutt på å tvinge unger på besteforeldrene hele tiden. Vi lever ikke i 1950 der bestemor sitter i en gyngestol og stikker, eldre i dag lever sine egne, aktive liv og der er det faktisk ikke så mye plass til barn.

Anonymkode: 09f23...356