Såret meg uttallige ganger, likevel vondt å bryte

[AnonymBruker]

Min samboer har såret meg uttallige ganger alle de årene vi har vært sammen. Han har gjentatte ganger prøvd seg på andre og også ligget rundt. Han har skakkjørt meg økonomisk flere ganger også. 

Han er ikke voldelig, han er en tilstedeværende pappa  som barna forguder, han rydder og vasker og fikser som om han var husmor på femtitallet og han er aldri direkte slem mot meg. Med det mener jeg; han svarer aldri ufint eller behandler meg dårlig DIREKTE, altså når vi er sammen behandler han meg som en dronning, men så fort han er alene så er han troende til å ligge med hvem som helst eller spille bort hundre tusen av mine penger. Eller mer. 

Jeg har gjort det slutt. Han gråter. JEG får vondt. Og dårlig samvittighet. 

Jeg forstår ikke hva som feiler meg. Hva feiler det meg? Hva som feiler han er en helt annen sak, men det orker jeg ikke prøve å finne ut av lengre. 

Jeg har aldri vært sterk, alltid redd for å være alene, alltid redd for å ikke klare meg, alltid redd for å såre andre, tør aldri stå opp for meg selv, redd for å si nei, redd for alt. 

Har aldri opplevd noe i barndommen som tilsier at jeg skulle ha så store problemer, men jeg må jo ha det når jeg ikke bare har holdt ut med en sånn mann i årevis, men også presterer å ha dårlig samvittighet når jeg endelig tar mot til meg og sier at det er nok. 

Jeg skjønner ikke hva som er feil med meg, eller hva jeg skal gjøre for å reparere meg selv. 

Anonymkode: f8308...899

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Med det mener jeg; han svarer aldri ufint eller behandler meg dårlig DIREKTE, altså når vi er sammen behandler han meg som en dronning, men så fort han er alene så er han troende til å ligge med hvem som helst eller spille bort hundre tusen av mine penger. Eller mer. 

Han er en tapt sak du har rett i å fokusere på deg. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har aldri vært sterk, alltid redd for å være alene, alltid redd for å ikke klare meg, alltid redd for å såre andre, tør aldri stå opp for meg selv, redd for å si nei, redd for alt. 

Du lider av medavhengighet. Jeg hadde det som deg, jeg kjøpte og leste denne boka og det løste MYE så jeg kunne gå videre. 

https://www.adlibris.com/no/bok/codependent-no-more-9781035024094?gclid=EAIaIQobChMIwY64meHy_wIViYpoCR3cIQ42EAQYASABEgKfPfD_BwE

Anonymkode: befa5...665

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Han er en tapt sak du har rett i å fokusere på deg. 

Du lider av medavhengighet. Jeg hadde det som deg, jeg kjøpte og leste denne boka og det løste MYE så jeg kunne gå videre. 

https://www.adlibris.com/no/bok/codependent-no-more-9781035024094?gclid=EAIaIQobChMIwY64meHy_wIViYpoCR3cIQ42EAQYASABEgKfPfD_BwE

Anonymkode: befa5...665

Takk for svar.

Fant en bok på en bokapp jeg har, Codependency no more av Matt Black. Skal lytte til den og se om jeg forstår mer. 

Har du blitt ha helt "frisk"? (eller hva man skal kalle det..)

 

Anonymkode: f8308...899

[AnonymBruker]

Denne mannen har en veldig utspekulert måte å manipulere deg på.

Han oppfører seg som "drømmemannen" og behandler deg - når det passer ham - så godt at du skal føle at du ikke kan greie deg uten ham.

For når du tror det, da kan han gjøre hva han vil ellers, selv om han gang på gang med vilje sårer deg, er både utro med kvinner og økonomisk utro.

Denne mannen har ingen respekt for deg. Han manipulerer deg så mye at det i realiteten er ulike former for psykisk vold. Og det er ofte den vanskeligste forholdsvolden å komme seg ut av.

Kontakt Krisesenteret og be om å få et møte hvor du kan snakke med dem om forholdet og ulike typer psykisk vold generelt.

 

Du føler at du ikke greier deg alene, fordi det er det han har manipulert deg til å føle og det han ønsker du skal føle. For da tar du ham tilbake bare han kommer med sine krokodilletårer.

Om han virkelig er en god far, da kan han være en god far også når dere har gått fra hverandre.

Ikke la ungene dine vokse opp med all denne usikkerheten, hvor du blir manipulert og psyket ned. Selv om du og han ikke tror det, så merker barna at forholdet er dysfunksjonelt og falskt.

Kontakt Krisesenteret før denne mannen ødelegger deg helt ❤️

Anonymkode: 6b179...acd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Takk for svar.

Fant en bok på en bokapp jeg har, Codependency no more av Matt Black. Skal lytte til den og se om jeg forstår mer. 

Har du blitt ha helt "frisk"? (eller hva man skal kalle det..)

 

Anonymkode: f8308...899

Skal være så ærlig med deg og si at frisk blir jeg vel aldri helt, men når jeg ble klar over hva som var "feil med meg" så kunne jeg bryte mønstre og reaksjoner, jeg ble obs på hva jeg faktisk følte og ville, og det hjalp meg til å bryte dårlige relasjoner og holde de unna, fokusere på meg selv og mine behov. Det er noe jeg må gjøre resten av livet, jobbe for å holde meg bevisst, men det åpnet øynene mine for hva jeg drev med og ble utsatt for. 

Og tro det eller ei, ingenting av det var kjærlighet..

Ja hør på den greia, start med det og se hva du finner ut, kanskje du lærer noe og ser noe nytt, bra gjort! 

Anonymkode: befa5...665

[fugl fønix]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min samboer har såret meg uttallige ganger alle de årene vi har vært sammen. Han har gjentatte ganger prøvd seg på andre og også ligget rundt. Han har skakkjørt meg økonomisk flere ganger også. 

Han er ikke voldelig, han er en tilstedeværende pappa  som barna forguder, han rydder og vasker og fikser som om han var husmor på femtitallet og han er aldri direkte slem mot meg. Med det mener jeg; han svarer aldri ufint eller behandler meg dårlig DIREKTE, altså når vi er sammen behandler han meg som en dronning, men så fort han er alene så er han troende til å ligge med hvem som helst eller spille bort hundre tusen av mine penger. Eller mer. 

Jeg har gjort det slutt. Han gråter. JEG får vondt. Og dårlig samvittighet. 

Jeg forstår ikke hva som feiler meg. Hva feiler det meg? Hva som feiler han er en helt annen sak, men det orker jeg ikke prøve å finne ut av lengre. 

Jeg har aldri vært sterk, alltid redd for å være alene, alltid redd for å ikke klare meg, alltid redd for å såre andre, tør aldri stå opp for meg selv, redd for å si nei, redd for alt. 

Har aldri opplevd noe i barndommen som tilsier at jeg skulle ha så store problemer, men jeg må jo ha det når jeg ikke bare har holdt ut med en sånn mann i årevis, men også presterer å ha dårlig samvittighet når jeg endelig tar mot til meg og sier at det er nok. 

Jeg skjønner ikke hva som er feil med meg, eller hva jeg skal gjøre for å reparere meg selv. 

Anonymkode: f8308...899

Han manipulerer deg,kvitt deg med han,bli selvstendig og begynn å stå opp for deg selv. Klarer du ikke det alene,gå i terapi, før han rekker å ødelegge livet ditt.Du skriver at han gråter, men husk at det kan være falske tårer,for manipulasjon. LØP sier jeg bare, bare LØP og fortsett å løpe laaangt vekk fra han,før han ødelegger deg for godt!!! Er det bestet rådet jeg kan gi deg!!!

[AnonymBruker]

fugl fønix skrev (1 time siden):

Han manipulerer deg,kvitt deg med han,bli selvstendig og begynn å stå opp for deg selv. Klarer du ikke det alene,gå i terapi, før han rekker å ødelegge livet ditt.Du skriver at han gråter, men husk at det kan være falske tårer,for manipulasjon. LØP sier jeg bare, bare LØP og fortsett å løpe laaangt vekk fra han,før han ødelegger deg for godt!!! Er det bestet rådet jeg kan gi deg!!!

Jeg vet det jo selv, rent intellektuelt så VET jeg hva jeg bør gjøre og bør føle... Det føles likevel helt umulig.

Nå har jeg heldigvis klart å si stopp, men følelsene mine er likevel på bærtur, og jeg føler mer med han enn meg selv. Jeg føler at jeg ødelegger livet hans. At han har ødelagt så mye for meg betyr liksom mindre, for "jeg klarer meg jo".. Som sagt vet jeg jo at dette er feil. At det ikke er sånn at jeg skal ofre egen lykke for at han skal få valse frem og over meg. 

Hadde jeg hatt råd til terapi hadde jeg gått i morgen. Kanskje. Skammen ved å innrømme alt dette ovenfor et annet menneske, som så meg i virkeligheten, hadde kanskje blitt for stor. 

Anonymkode: f8308...899

[fugl fønix]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet det jo selv, rent intellektuelt så VET jeg hva jeg bør gjøre og bør føle... Det føles likevel helt umulig.

Nå har jeg heldigvis klart å si stopp, men følelsene mine er likevel på bærtur, og jeg føler mer med han enn meg selv. Jeg føler at jeg ødelegger livet hans. At han har ødelagt så mye for meg betyr liksom mindre, for "jeg klarer meg jo".. Som sagt vet jeg jo at dette er feil. At det ikke er sånn at jeg skal ofre egen lykke for at han skal få valse frem og over meg. 

Hadde jeg hatt råd til terapi hadde jeg gått i morgen. Kanskje. Skammen ved å innrømme alt dette ovenfor et annet menneske, som så meg i virkeligheten, hadde kanskje blitt for stor. 

Anonymkode: f8308...899

En terapeut har taushetsplikt så det blir ikke delt videre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet det jo selv, rent intellektuelt så VET jeg hva jeg bør gjøre og bør føle... Det føles likevel helt umulig.

Nå har jeg heldigvis klart å si stopp, men følelsene mine er likevel på bærtur, og jeg føler mer med han enn meg selv. Jeg føler at jeg ødelegger livet hans. At han har ødelagt så mye for meg betyr liksom mindre, for "jeg klarer meg jo".. Som sagt vet jeg jo at dette er feil. At det ikke er sånn at jeg skal ofre egen lykke for at han skal få valse frem og over meg. 

Hadde jeg hatt råd til terapi hadde jeg gått i morgen. Kanskje. Skammen ved å innrømme alt dette ovenfor et annet menneske, som så meg i virkeligheten, hadde kanskje blitt for stor. 

Anonymkode: f8308...899

Pga det du skriver her anbefalte jeg deg over her et sted å kontakte Krisesenteret der du bor.

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Psykisk voldelige forhold, som du har levd i er ofte vanskeligere å bryte ut av enn fysisk voldelige forhold.

På Kristesenteret har de erfaring med å støtte kvinner som er i din situasjon, Ts. For du er langt fra alene om å oppleve det du har gjort med denne mannen over tid. Det er dessverre så vanlig at Krisesentrene har mange, mange over hele landet, hvert eneste år, som sliter med akkurat det samme.

De kan gi deg både råd og støtte, de setter deg i kontakt med fagpersoner m.m. Du trenger ikke bo der for å få hjelp fra dem! Så ring dem!

 

Anonymkode: 6b179...acd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg vet det jo selv, rent intellektuelt så VET jeg hva jeg bør gjøre og bør føle... Det føles likevel helt umulig.

Nå har jeg heldigvis klart å si stopp, men følelsene mine er likevel på bærtur, og jeg føler mer med han enn meg selv. Jeg føler at jeg ødelegger livet hans. At han har ødelagt så mye for meg betyr liksom mindre, for "jeg klarer meg jo".. Som sagt vet jeg jo at dette er feil. At det ikke er sånn at jeg skal ofre egen lykke for at han skal få valse frem og over meg. 

Hadde jeg hatt råd til terapi hadde jeg gått i morgen. Kanskje. Skammen ved å innrømme alt dette ovenfor et annet menneske, som så meg i virkeligheten, hadde kanskje blitt for stor. 

Anonymkode: f8308...899

I di  situasjon ville jeg sterkt forholdt meg til fakta, siden dine egne følelser er mer på hans side enn din. Du kan anerkjenne det og si "ok jeg er mer på hans side enn på min i dette, da kan ikke hjertet mitt ha noe å si her" og heller gråte og sørge over at du gjør noe som FØLES feil, men du VET at er rett. 

Anonymkode: befa5...665

[AnonymBruker]

Hvordan får han tilgang på din penger?

Anonymkode: db0d1...121

[AnonymBruker]

Mens du jobber med dette håper jeg du klarer å sikre deg økonomisk. Gjem Bank-ID, bytt passord på telefonen og ta bankkortene dine ut av huset hvis det er nødvendig. Hvis han allerede har bankkortopplysninger så slett de kortene og be om nye.

Anonymkode: ec059...fc2

[Bergenserdame]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg vet det jo selv, rent intellektuelt så VET jeg hva jeg bør gjøre og bør føle... Det føles likevel helt umulig.

Nå har jeg heldigvis klart å si stopp, men følelsene mine er likevel på bærtur, og jeg føler mer med han enn meg selv. Jeg føler at jeg ødelegger livet hans. At han har ødelagt så mye for meg betyr liksom mindre, for "jeg klarer meg jo".. Som sagt vet jeg jo at dette er feil. At det ikke er sånn at jeg skal ofre egen lykke for at han skal få valse frem og over meg. 

Hadde jeg hatt råd til terapi hadde jeg gått i morgen. Kanskje. Skammen ved å innrømme alt dette ovenfor et annet menneske, som så meg i virkeligheten, hadde kanskje blitt for stor. 

Anonymkode: f8308...899

Jeg kjenner meg utrolig igjen i dette. Den følelsen av at du er ansvarlig for hans følelser og at du mister deg selv oppi dette. Mange empatiske mennesker havner i slike relasjoner hvor de blir utnyttet- så dette viser heller hvor empatisk du er- ikke nødvendigvis at det er noe galt med deg, men en egenskap hos deg som blir utnyttet og brukt mot deg. Jeg valgte selv på et tidspunkt å bli lengre i en relasjon selv om andre rundt meg mente jeg burde ende det fordi i mitt hodet trodde jeg at jeg knuste han og at han ikke var lykkelig uten meg. Viste seg at han hoppet rett videre til den neste person etter meg og tydeligvis ikke var så såret likevel, men var det inntrykket han ga da vi endte det. Gråting og alt osv. DU er IKKE ansvarlig for hans følelser. Ikke skam deg. Det er en gjenganger dette med alle sine varianter. Du kan sende meg en pm om du trenger å prate 😊sender masse gode vibber din vei!