Gjest marthepia Skrevet 12. januar 2006 #1 Skrevet 12. januar 2006 (endret) Har ikke peiling lenger jeg... Mora mi er psykotisk. Det må hun være. Kan ikke si alt hun har gjort mot meg og søsteren min, da blir det veldig langt! Det er ikke noe fysisk mishandling, men psykisk.. det vil jeg si! En sikkerlig manipulerende, kronisk løgner og falsk dame! Hun har sosial angst, depresjon, sliter med nervene og gudene vet hva annet. En liten hypokonder også! Og alt går utover meg!! Jeg har flyttet ut. Har ei jente på 5 mnd og bor sammen med min kjære. Søsteren min bor hjemme enda. Hun er 17 år. Tror moren min har veldig problemer med nervene sine. Hun tror at sambo ikke liker henne særlig..(han har forresten ikke stor respekt for henne eller etter alt hun har gjort). For eksempel nå i kveld skulle søsteren min komme å låne internetten vår ang. et prosjektarbeid. Sambo hadde en viktig prøve han skulle lese til, og da tenkte jeg at han får sikkert ikke til å konsentrere seg om mamma og var med. Da hadde det blitt snakking osv..(søsteren min er still likevel når hun sitter foran datan). Så jeg sa nei, at han hadde en prøve han skulle lese til. Da fortalte søsteren min at hun hadde begynt å strigråte! HALLO? Hvorfor? Helt rart! Tydeligvis noe med nervene og depresjon..Men det er da ikke normalt? Hun spurte meg for ikke så lenge siden om hun kunne låne 1500 så hun kunne kjøpe seg klær, ettersom det var på salg. Jeg sa nei. Da ble hun dritsur og det ble den store diskusjonen. Du låner ut til alle bortsett fra meg, sa hun. Det gjør jeg ikke! Enest søsteren min og søsteren til sambo (18 år). Det virker som den andre familien er så mye bedre(svigers). Da jeg sa nei, sa hun(jeg siterer): Takk da! Det var snilt av deg! Det er jo ikke et spm da,det er en ordre! Det skal de ha penger til selv altså! De sløser så fælt! Mye av pengene går med på automatspilling og hasj, det vet jeg. Det har hun sagt selv. Når de for penger er pengene bort de etter 2 uker!!! Mange ganger etter 1 uke også! Eh?? At det går an.. Hun har en egen leilighet, 2 barn, egen bil. Uføretrygdet av en grunn jeg ikke vet. Hun skal ikke ha behov for å låne av de 2 barna sine hele tiden. Hver gang jeg og søs fikk stipend var det mas om å få låne. Vi sa da ja, og fikk aldri tilbake til avtalt tid. Slik foregikk det lenge. Vi har hatt en "prat" med henne 3 GANGER om dette! Det hjelper tydligvis ikke.. Hun spør om å få låne enda..Hun gleder seg til søs får stipend nå. Jeg låner ikke bort lenger. Jeg nekter. Blir hun sur, så får hun bare bli det ja! Bryr meg ikke så hardt lenger. Men det er søs som må leve i surskapen om hun sier nei. Hun gjør det for husfreden sier hun. Noe galt med bildet her??? Hun solgte til og med bunaden sin for 8 tusen, for at hun var desperat etter penger. Stefar og mamma får 12 tusen hver i mnd. 6 tusen hver på regningskonto, likevl har strømmen blitt bort, kabeln også! Eh? Hun bør begynne å oppføre seg som folk! Holde det hun lover og sier til oss. Jeg blir så lei av all sjalusiskapen! Hva skal man gjøre da? Kutte henne ut er litt drastisk synes jeg...men jeg har mistet all respekt for henne. Men jeg kan ikke fortsette slik i mange år til...det makter jeg ikke. Hva synes dere? Normalt eller? Sambo synes det er helt rart...han kommer fra en helt "normal" familie.. Han synes mamma er psykotisk. Det er så mye hun har gjort! Forferdlige ting. Hun har også stjelt fra oss...Det er så mye.. Hun tror vel selv at det er normalt? Hun lever i sin egen lille verden. Hva hadde dere gjort egentlig? Vær helt ærlig! Det setter jeg pris på PS! Hun går forresten til psykolog. Hjelper ikke..hun sier jo bare sin side av saken. Og hun er veldig flink til å snakke for seg! Hun er manipulerende. Psykologen vet ikke hvordan ting egentlig er. Har et eksempel på det også. Skriver det senere. . Endret 12. januar 2006 av marthepia
Gjest marthepia Skrevet 12. januar 2006 #2 Skrevet 12. januar 2006 (endret) Har dere kommet til å lånt penger av barna deres hver gang de får penger? jeg synes ikke det er normalt.. Ser ut til at dette innlegget er vanskelig å svare på Endret 14. januar 2006 av marthepia
Gjest marthepia Skrevet 14. januar 2006 #3 Skrevet 14. januar 2006 Vanskelig å svare på? Skjønner det..
Gjest Agurk i.i Skrevet 14. januar 2006 #4 Skrevet 14. januar 2006 Det du forteller er overhodet ikke normalt, og for all del jente, det håper jeg du ser også! Man sier blod er tjukkere enn vann, men jeg vet ikke helt jeg... Hadde selv masse problemer med pappa som jeg ikke vil gå inn på her. Jeg valgte å ta et oppgjør med han. Fortalte at jeg nå var voksen og ikke fant meg i å bli behadlet slik av han. Hørte ikke noe fra han på et år, men så plutselig en dag så ringte han meg, og da ble alt så mye mye bedre. Selvom hun er moren din, må du sette deg i respekt. Du er voksen nå, og du må også ta ansvar for egen lykke. ikke la deg bli manipulert på den måten. Lykke til
Gjest marthepia Skrevet 14. januar 2006 #5 Skrevet 14. januar 2006 Det du forteller er overhodet ikke normalt, og for all del jente, det håper jeg du ser også! Man sier blod er tjukkere enn vann, men jeg vet ikke helt jeg... Hadde selv masse problemer med pappa som jeg ikke vil gå inn på her. Jeg valgte å ta et oppgjør med han. Fortalte at jeg nå var voksen og ikke fant meg i å bli behadlet slik av han. Hørte ikke noe fra han på et år, men så plutselig en dag så ringte han meg, og da ble alt så mye mye bedre. Selvom hun er moren din, må du sette deg i respekt. Du er voksen nå, og du må også ta ansvar for egen lykke. ikke la deg bli manipulert på den måten. Lykke til ← Det er så vanskelig... Hun er "dagmamma"(om man skal kalle det det? Passer jenta min 10 timer i uka) til tuppa vår og kommer hit vi bor for å passe henne de timene jeg er på skolen. Da er hun såååå falsk! Har prøvd å snakket med henne..sagt alt jeg hadde på hjertet..men hun lyger til og med da..hun nekter og sier: det har jeg da ikke gjort.. Hun vrir om alt jeg sier. Hun er så flink til å snakke for seg! Når hun snakker får hun nesten overbevist meg om at hun ikke har gjort noe galt..at det er normalt.. Hva skal jeg gjøre med det da? skal jeg si at hun er manipulerende? Da begynner samme regla...hun griner og går ut..å da gidder ikke jeg å kjøre ned til henne for å snakke ut med henne..det har jeg gjort en gang! Hun bor ca 5 min fra oss med bil..vanskelig.. Har ikke peiling i hele tatt om hva jeg skal gjøre med henne! Men en ting er sikkert! Jeg kommer ikke til å tolerere dette mye lengre! Regner med at det blir slik at vi ikke har kontakt.. Ikke enkelt dette Gjerne kom med råd om hva jeg kan gjøre! Det setter jeg pris på Bodde du langt unna din far? Var det hardt for deg?
Agurk Skrevet 14. januar 2006 #6 Skrevet 14. januar 2006 Kjære deg Skjønner ikke dette er lett for deg, men du må faktisk gjøre noe med det. Du er voksen nå, du har et barn og du kan ikke la deg bli behandlet sånn. Og tro du meg, moren din kommer til å behandle deg slik helt til du setter foten ned. Moren din trenger litt "motgang" for en gangs skyld hvis du skjønner hva jeg mener. Skal en tur ut nå, men svarer deg gjerne mer i morgen. Vær så snill å tenk litt på det jeg har sagt til deg. Har vært gjennom det samme før. Du fortjener ikke at en destruktiv person skal forsure livet til deg og familien din. TENK PÅ DET. Stor klem
Gjest marthepia Skrevet 14. januar 2006 #7 Skrevet 14. januar 2006 Kjære deg Skjønner ikke dette er lett for deg, men du må faktisk gjøre noe med det. Du er voksen nå, du har et barn og du kan ikke la deg bli behandlet sånn. Og tro du meg, moren din kommer til å behandle deg slik helt til du setter foten ned. Moren din trenger litt "motgang" for en gangs skyld hvis du skjønner hva jeg mener. Skal en tur ut nå, men svarer deg gjerne mer i morgen. Vær så snill å tenk litt på det jeg har sagt til deg. Har vært gjennom det samme før. Du fortjener ikke at en destruktiv person skal forsure livet til deg og familien din. TENK PÅ DET. Stor klem ← Jeg vet egentlig hva jeg må gjøre...men hvordan jeg skal gjøre det? Hva skal jeg si? Ingenting har hjulpet til nå..snakket med henne mange ganger. Vet du har rett Takk for svar
Gjest gjest1 Skrevet 15. januar 2006 #8 Skrevet 15. januar 2006 uff, her kommer et helt ærlig svar uten no dikkedakker (er alt for trøtt til det nå) jeg ville først og fremst fått en annen dagmamma til ungen min.. Så ville jeg ha satt meg ned med papir og penn og skrevet ned hvor grensen går i forhold til mamma. Ikke for at hun skal se det, men for at du skal "huske" det. La kontakten mellom deg og mamma`n din bli på dine premisser, innen for dine grenser. Også får hun bare bli så sur hun orker og klarer. (så sant det ikke går ann å si tli henne ting dirkte da) Så blir jeg sittende å tenke litt på søstra di.. Åssen er det for henne å bo der? Har hun det bra hos mor? Høres bare ikke ut som en gunstig situasjon.. Altså, det å kutte kontakten er jo drastisk. Om det lar seg gjøre der det bedere om amn kan begrense og avgrense kontakten.. Vet ikke om dette bare ble vrævel og rot.. men det omtrent sånn det faller oppi hodet mitt.. Lykke til, håper du klarer å sette grenser for deg selv. Det er jo absolutt ikke lett..
Gjest Gjesta Skrevet 15. januar 2006 #9 Skrevet 15. januar 2006 Dette høres vanskelig ut vennen.......... Jeg har ikke noe råd til deg, annet enn at du må sette deg, barnet ditt og samboeren din først. Du har din egen familie, og "alle andre" må rett og slett lære å klare seg uten at du skal ornde opp til enhver tid. Jeg er en "ordneopper" selv, og vet av erfaring at det ødelegger deg til slutt. Og det er ingen tjent med!! Din største forpliktelse er barnet ditt, la ingen få fortelle deg noe annet! Stor klem
Gjest marthepia Skrevet 15. januar 2006 #10 Skrevet 15. januar 2006 uff, her kommer et helt ærlig svar uten no dikkedakker (er alt for trøtt til det nå) jeg ville først og fremst fått en annen dagmamma til ungen min.. Så ville jeg ha satt meg ned med papir og penn og skrevet ned hvor grensen går i forhold til mamma. Ikke for at hun skal se det, men for at du skal "huske" det. La kontakten mellom deg og mamma`n din bli på dine premisser, innen for dine grenser. Også får hun bare bli så sur hun orker og klarer. (så sant det ikke går ann å si tli henne ting dirkte da) Så blir jeg sittende å tenke litt på søstra di.. Åssen er det for henne å bo der? Har hun det bra hos mor? Høres bare ikke ut som en gunstig situasjon.. Altså, det å kutte kontakten er jo drastisk. Om det lar seg gjøre der det bedere om amn kan begrense og avgrense kontakten.. Vet ikke om dette bare ble vrævel og rot.. men det omtrent sånn det faller oppi hodet mitt.. Lykke til, håper du klarer å sette grenser for deg selv. Det er jo absolutt ikke lett.. ← Tusen takk svar Søsteren min ja.. akkurat nå sitter mamma og venter på at hun skal få stipend. Får stipend den 15. Var jeg henne ville jeg ha flyttet ut ganske så fort! Jeg har sagt det til henne. Jeg sa at hun burde snakke med rådgivern på skolen og forklare situasjonen. Kanskje hun kan få borteboerstipend pga spesielle grunner? Det er så vanskelig å snakke med henne...hun kommer med det såkalte "dødsblikket" sitt, krokodilletårene kommer..hun klager over stefar som sløser bort alle pengene..hun har det så vanskelig bla bla bla... Huner så sjalu på at vi besøker svigers mer enn henne. Og det har sine gode grunner! Om dere forstår?Vi blir bedt på middag dit hver helg. De er kjempetrivelige. De er til å stole på. de holder det de lover. Enn å få opplevd det da av mamma? Det hadde vært supert!! Jeg føler sinne med en gang jeg ser trynet hennes! Hva skal jeg gjøre om hun begynner med grininga og alt snakket sitt om at den andre familien er mye bedre m.m.?
Gjest marthepia Skrevet 15. januar 2006 #11 Skrevet 15. januar 2006 Noe annet hun også har gjort: Søs hadde en mobilregning på 200 hver mnd. Hun gav mamma de 200 kronene så hun skulle fra og betale for henne. Slik foregikk det lenge. Plutselig funket ikke mobilen til søs. Hva hadde skjedd?? Tenkte vi.. Inkasso kom på over 2000kr. Jeg ringte inn for henne til tlfselskapet og spurte. Regninga var ikke betalt på mange mnder. Eh? Jaja...mamma hadde da altså tatt pengene som hun fikk av søs til reginga hver mnd og brukt dem opp. Hun tenker ikke klart da..?! Jeg står som ansvarlig for mobilabon. til søs. Det kunne gått utover meg dette.. Hun stjal altså.. Søs måtte bytte abon. Mobilen funket ikke på lenge! Det er så mye.. Noe jeg har lyst til er å skrive et langt brev til henne der det står alt vi har gjennomgått..alt hun har gjort mot oss! Kanskje hun har angret? Kanskje? Jeg har fremdeles et lite håp
Gjest gjest1 Skrevet 15. januar 2006 #12 Skrevet 15. januar 2006 uff, du har virkelig litt å stri med! Siden mora di reagerer på at dere er oftere hos svigers, hva med å ikke si hvor dere skal/har vært. Si bare at dere skal bort.. Ang detteopplegegt med stakkar meg og krokodilletårer; Går det ann å være så feig å ta sånne samtaler på telefon? Nå som dere vat hva som venter når søstra di får stipend.. hva med at hun setter inn pengne på din konto,og du overfører til henne når hun trenger penger..Og reagerer mora di så ier du/hun bare at du skulle hjelpe henne med å ta vare på pengene.. Reagerer hun på det så kan du jo bare nevne mobil regningene. Jeg trro du må være hard og tøff, og det er ikke noe gøy når det er snakk om sin egen mamma... Men det vinner du på i det lange løp..
Gjest marthepia Skrevet 17. januar 2006 #13 Skrevet 17. januar 2006 Hehe... det er til å flire av! Hoff.. Altså nå har ikke mamma og stefar hatt penger siden jul..de er pengelens! Søsteren min sa at de hadde nesten ikke mat i huset...de hadde en halv tomat i makrell boks og brød. Mer hadde de ikke... Synes dette er så latterlig at jeg flirer nesten. Mamma spurte søs om hun kunne spørre meg om å låne penger(for det tørr hun ikke selv), hun sa selvfølgelig nei. Da jeg kom hjem fra skolen idag, spurte mamma meg om hun kunne låne 300 kr til mat. Jeg sa nei..hun kunne spørre noen annen. Da skulle hun prøve å få meg til å få dårlig samvittighet da... Neivel..vi må vel bare sulte vi da. (stefar får penger torsdag). jeg låner ikke ut penger så de kan kjøpe seg mat! De skal de ha råd til selv om de ikke sløser. Må begynne å ta ansvar snart nå altså! Jeg låner ikke til dem..men jeg skal selvfølgelig hjelpe søs så hun ikke sulter! Jeg sa til henne at vi kan dra sammen å handle litt mat før vi skal på trening. Noe som er til henne. Så hun ikke sulter til torsdag! Jeg skal si til henne at hun kan komme til oss etter skolen, så skal hun få mat, kanskje middag om jeg har ordnet det! Hoff...latterlig altså! jeg flira jeg! :grine2: Blir så frustrert
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå