Hvordan forklarer dere deres PTSD til andre?

[AnonymBruker]

Til dere med PTSD hvilke symptomer er det andre kan merke på deg og hvordan forklarer du dine ptsd symptomer til andre? 

 

Anonymkode: e4a2d...b2a

[AnonymBruker]

Jeg får anfall at jeg får pnes og redd at folk som jeg kjenner skal være slem imot meg som jeg ikke vil være sammen med og får angstanfall der jeg vil stikke av. Har det i mellom ett par sekunder til et par minutter. Ingen tror på at jeg har sykdommen og når de tror på meg så vil de ikke snakke med meg før jeg har blitt bedre

Anonymkode: 24b21...e2e

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen andre voksne i livet mitt som bryr seg om det, tror ingen merker noe spes på meg heller. De ser at jeg har blitt tjukk, liksom, men ikke det andre. 

Anonymkode: 1c0db...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg får anfall at jeg får pnes

Hva er pnes?

Sitat

og redd at folk som jeg kjenner skal være slem imot meg som jeg ikke vil være sammen med

Blir det til at du unngår å være med de personene da eller hvordan håndterer du det? Kan det gjelde nære venner av deg eller mer noen du ikke kjenner så godt?

Sitat

får angstanfall der jeg vil stikke av. Har det i mellom ett par sekunder til et par minutter.

Hva skjer i kroppen din da? Er det at du fryser til og vil hjem og dissosierer til du klarer å hente deg inn igjen eller er det mer febrilsk og synlig? Bruker du noen teknikker for å komme deg gjennom det? 

Sitat

 

Ingen tror på at jeg har sykdommen og når de tror på meg så vil de ikke snakke med meg før jeg har blitt bedre

Anonymkode: 24b21...e2e

 

Jeg opplever også at ingen tar meg på alvor når jeg får symptomer eller prøver å forklare.

Anonymkode: e4a2d...b2a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe behov for å fortelle det til noen andre enn kjæresten. 

Anonymkode: c2332...52e

[AnonymBruker]

Bare å fortelle det er fra traumatiserte hendelser og at man blant annet får kraftig angst og vil unngå ting. Komplekst posttraumatisk stress syndrom sier jeg aldri. Er uansett ikke ute etter sympati, men det kan være viktig de aller nærmeste vet pga humør, stress, triggere og angst anfall.

Anonymkode: cf6ab...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er pnes?

Blir det til at du unngår å være med de personene da eller hvordan håndterer du det? Kan det gjelde nære venner av deg eller mer noen du ikke kjenner så godt?

Hva skjer i kroppen din da? Er det at du fryser til og vil hjem og dissosierer til du klarer å hente deg inn igjen eller er det mer febrilsk og synlig? Bruker du noen teknikker for å komme deg gjennom det? 

Jeg opplever også at ingen tar meg på alvor når jeg får symptomer eller prøver å forklare.

Anonymkode: e4a2d...b2a

Pnes er at jeg faller bort for et par sekunder eller et par minutter for å så komme tilbake igjen. Det er folk jeg kjenner fra før av som har tatt den avgjørelsen at de ikke vil snakke med meg når jeg har dårlige dager men så tok jeg en avgjørelse at jeg har blokkert de da de har kun tok kontakt med meg før når de kunne ville det og når jeg tok kontakt med dem så ville de ikke snakke med meg. Jeg dissosierer et par sekunder til et par minutter og etterpå blir jeg sur for ei stund, bruker å skrive til folk på Snapchat og Messenger en melding sånn at jeg kommer meg ut av det.

Anonymkode: 24b21...e2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare å fortelle det er fra traumatiserte hendelser og at man blant annet får kraftig angst og vil unngå ting. Komplekst posttraumatisk stress syndrom sier jeg aldri. Er uansett ikke ute etter sympati, men det kan være viktig de aller nærmeste vet pga humør, stress, triggere og angst anfall.

Anonymkode: cf6ab...f77

Ja jeg snakker så å si aldre om at jeg har ptsd med noen og heller ikke mine nærmeste. Men det har vært et par hendelser jeg har fått flashbacks og "ødelagt" for samværet og i etterkant har måttet forklare det. Flashbacksene er enkelt å forklare å forstå for andre når det har vært at jeg f eks ser bestekompisen til overgriperen min og fryser helt til og tas tilbake til overgrepet og blir redd og må hjem. 

Men jeg sliter mye med at jeg har endret personlighet og liksom veldig fort svever ut av samtaler og det føles ut som at jeg sitter inni en boks , alle følelser forsvinner og jeg føler at jeg er en robot som simulerer et menneske. Det kan være noe gøy jeg først er engasjert i men så får jeg en emosjonell trigger og blir helt flat og fjern resten av dagen.. Da fremstår jeg død på innsiden og uinteressert og sikkert litt uhøflig for andre siden jeg ikke klarer å bry meg om det vi gjør eller snakker om,  alt jeg tenker er at jeg ikke hører hjemme i situasjonen og at jeg føler meg for skadet til å fungere som et vanlig menneske, selvom jeg dagen før kan ha vært helt normal. Jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare det for en psykolog eller for venner fordi jeg sliter med å forstå det selv 

 

Anonymkode: e4a2d...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Pnes er at jeg faller bort for et par sekunder eller et par minutter for å så komme tilbake igjen. Det er folk jeg kjenner fra før av som har tatt den avgjørelsen at de ikke vil snakke med meg når jeg har dårlige dager men så tok jeg en avgjørelse at jeg har blokkert de da de har kun tok kontakt med meg før når de kunne ville det og når jeg tok kontakt med dem så ville de ikke snakke med meg. Jeg dissosierer et par sekunder til et par minutter og etterpå blir jeg sur for ei stund, bruker å skrive til folk på Snapchat og Messenger en melding sånn at jeg kommer meg ut av det.

Anonymkode: 24b21...e2e

Høres veldig gjenkjennbart ut! Hvs er den fulle betegnelsen for pns? Vil gjerne lese mer om det 

Anonymkode: e4a2d...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres veldig gjenkjennbart ut! Hvs er den fulle betegnelsen for pns? Vil gjerne lese mer om det 

Anonymkode: e4a2d...b2a

Hva* skal det stå

Anonymkode: e4a2d...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Høres veldig gjenkjennbart ut! Hvs er den fulle betegnelsen for pns? Vil gjerne lese mer om det 

Anonymkode: e4a2d...b2a

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/psykogene-ikke-epileptiske-anfall/

Anonymkode: 24b21...e2e

[AnonymBruker]

Min sykdom, mitt problem. Har ingen trang til å forklare noe som helst for noen. Den eneste som må forstå hva som foregår inni meg er psykologen. Ingen andre har noe med problemene mine å gjøre. 

Tror ikke folk merker stort. Kanskje når jeg blir stille og stenger meg selv inne og dissosierer. Men vet ikke hvor godt de merker det. Familien merker mest at jeg blir veldig sliten når jeg er ute blant folk og når jeg er sosial. 

Anonymkode: c8a9f...4d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har ikke noe behov for å fortelle det til noen andre enn kjæresten. 

Anonymkode: c2332...52e

Samme her. Dessuten forventer jeg at andre bruker mine svakheter som våpen mot meg på et eller annet tidspunkt, så tryggest at ingen vet. Mange fæle folk der ute.

Anonymkode: 4a8d7...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg får anfall at jeg får pnes og redd at folk som jeg kjenner skal være slem imot meg som jeg ikke vil være sammen med og får angstanfall der jeg vil stikke av. Har det i mellom ett par sekunder til et par minutter. Ingen tror på at jeg har sykdommen og når de tror på meg så vil de ikke snakke med meg før jeg har blitt bedre

Anonymkode: 24b21...e2e

Du har en veldig mild variant av pnes da som kan forekomme i det skjulte,så om de rundt forbinder pnes med kraftige anfall kan du jo forklare dem at det kommer i ulike grader  

Anonymkode: 6500f...8c5

[AnonymBruker]

Jeg har vel bare forklart det litt til min beste venninne. 
Hun er den eneste som egentlig har opplevd når jeg har "låst" meg. Dvs den eneste som har opplevd det som jeg har forklart hva som egentlig har skjedd inni meg, til en viss grad.
Som har sett meg når jeg egentlig bare ønsker at jeg skal forsvinne fra situasjoner og bare låser meg helt.
Jeg kan snakke med henne når jeg kjenner panikken stivne meg totalt, når jeg bare har lyst til å gjemme meg under dynen og forsvinne fra alle problemene, som føles som de er gedigne og uløselige, mens egentlig er bittesmå og slett ikke uløselige.

Er singel og har ikke andre som jeg har så tett på meg og som jeg bryr meg så mye om at jeg orker å blottstille meg for, fordi jeg er redd for at de skal forsvinne om de ikke skjønner hvorfor jeg kan reagere merkelig og urasjonelt i situasjoner.

Jeg er ikke tett med familie, da det er derfra min kptsd kommer fra. Jeg har hatt det i så mange år at jeg har på meg masken min største parten av dagen min og trenger mye alenetid for å hente meg inn igjen.

Jeg er en av de "heldige" som har flere diagnoser, kptsd, adhd, depresjon og angst, men ingen av de er så store at jeg ikke fungerer i dagliglivet til en viss grad. Jeg har en bra jobb, jeg fungerer sosialt, men det koster meg fryktelig mye energimessig.
Jeg er singel, da jeg har innsett at jeg har for lav selvfølelse til å ha sunne forhold

Anonymkode: 5c8c4...66e

[Andrine&]

.

Endret 29. oktober 2023 av Andrine&

[AnonymBruker]

De fleste som ikke jobber innen helse/omsorg/psykiatroí forstår ikke PTSD uansett, så jeg har kun fortalt det til samboer og søsken. Dette for at de ikke skal ta det personlig når jeg ikke klarer å møte opp o.l.

Ingen grunn til å fortelle det til flere.

Anonymkode: 91f3d...22c

[AnonymBruker]

Har gitt opp å forklare hvorfor jeg blir plutselig stille, blir borte, får gråte anfall. Panikk anfall kommer om jeg presser meg for hardt eller om noen trigger meg , så sitter ordene i munnen men jeg får de ikke ut. Stoler ikke på at andre ikke vil meg vondt, så ingen får komme helt inn. Samtidig er det ensomt inni boblen jeg er i.

Jeg har vært borti få mennesker som forstår uten å si så mye. Men har også opplevd de jeg trodde stod meg nær bruke diagnosen min imot meg. Så velger å ikke fortelle så mye lenger, men heller gå unna. Forholder meg mest til behandler og ikke folk rundt.

Anonymkode: 7bf35...dc0