Er det å være tynn verdt strevet?

[AnonymBruker]

Jeg trives best på bmi 19, men den innsatsen det krever av meg å holde den vekten er ikke verdt det for meg. Det krever for mye nå etter 30år. Dvs konstant cravings, max 1200kalorier, sliten og slapp, tenke på mat hele tiden. Jeg må fortsatt legge inn relativt stor innsats for å holde bmi 21, men det er det verdt. Dette er max av hva jeg kan trives med å veie. 

Anonymkode: a78f1...e97

[AnonymBruker]

Ja, det er verdt det. Vil ikke kalle det strev. Jeg gir meg selv næringsrik og sunn mat. Veganer. Har aldri fungert med slankekur og kaloritelling, men har nå funnet et kosthold som fungerer. Føler meg bra og kiloen har forsvunnet av seg selv. 

Anonymkode: 2644c...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2023 den 14.29):

Nei. Livet er ikke noe bedre, føler meg ikke noe bedre. Faktisk så føler jeg meg mye verre.
Jeg er konstant livredd for å gå opp i vekt igjen og får panikk av å gå opp en kilo. Kommentarer på kropp og utsende fra alle rundt meg hele tiden. Alle følger med på hva jeg spiser og hvor mye jeg spiser. Kommentarer på klær og hvordan jeg ser ut hele tiden. Føles ut som at alt handler om mat og kropp og sånn var det ikke da jeg var feit. Jeg savner å kunne spise uten å tenke kalorier og konsekvenser. Og ikke minst den evige angeren for å spise feil og frykten for å gå opp. Ikke fordi jeg er redd for å bli feit, men fordi de rundt meg vil bli skuffet og se ned på meg. 

Det at folk behandler meg bedre, gjør bare veldig vondt og er veldig sårt. Det at fremmede smiler og faktisk ser på meg og ser meg, mannfolk tar kontakt ute på byen og faktisk snakker til meg. Det er veldig vondt og gjør meg trist og sint, for jeg er den samme som før! Jeg er bare 50 kg lettere og har gått ned noen klesstørrelser. Jeg er ikke mer verdt som et menneske nå enn før. Det er vondt å vite at min verdi som menneske er avhengig av vekten min. Det gjør at jeg nå hater folk som oppfører seg annerledes mot meg og jeg setter ikke pris på å bli behandler bedre nå enn før. 

Det er greit å kan ta på meg sokker uten å må krangle med lår og mage for å komme til. Men jeg tar heller den krangelen fremfor alt det andre negative som kommer med å være tynn. Føler jeg ikke har fått noe positivt utav å bli tynn. Jeg angrer på å ha gått ned i vekt. For det å gå opp i vekt nå er så big deal for alle rundt meg og jeg vil bli sett på som en udugelig taper. Det bringer med seg så mye å skam og flauhet å gå opp i vekt igjen. Skulle aldri ha gått ned i vekt i utgangspunktet. Jeg var ikke syk på mitt tyngste, jeg var bare veldig feit og jeg skulle ha holdt meg der. 

Anonymkode: c263f...6fa

Utrolig trist å lese. Hvorfor føler du at det å være "tynn" er motsvaret til alvorlig overvekt? Mange som har gått ned så mye i vekt legger seg heller på en BMI som tilsvarer lett overvekt eller i øvre delen av normalen fordi det er lettere å holde, gir bedre livskvalitet og er er likevel sunt for helsen. Det er ikke kritisk for helsen å ha en BMI på 27. Men du sier du har gått ned hele 50 kg, så da hadde kanskje en BMI på nærmere 40? Du skjønner vel at dette fryktelig ille for helsen din å være så stor, men at alternativet ikke nødvendigvis betyr å være tynn? 

Du høres deprimert ut for å være ærlig. Håper du har noen å snakke med. 

Anonymkode: da223...9d7

[Topsi]

Jeg trives mye bedre i min egen kropp når jeg er normalt slank, det er absolutt verdt det

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 2.7.2023 den 19.56):

Spørsmål til dere som må jobbe for det selvsagt, ikke dere som bare er tynne uten noe innsats.

Anonymkode: e8ce8...591

Det er mer strev å være feit enn å være slank. Du må invertere spørsmålet.

[AnonymBruker]

Absolutt verdt det. Ellers måtte jeg ha byttet ut hele garderoben. Merker det fort hvis jeg legger på meg bare litt, og følelsen av at buksa plutselig lager en ny "valk" rundt midjen takler jeg dårlig. Jeg tenker egentlig lite på kropp og hvordan jeg ser ut i det daglige, men med en gang jeg faktisk føler meg tjukk blir jeg skikkelig nedfor. Det hender at jeg legger på meg bittelitt hvis det har vært dårlig vær lenge eller jeg har vært syk, på grunn av mangel på løpeturer.

Det er ikke noe strev for min del å holde meg slank. Jeg trener en del, men det koster ikke så mye, for jeg har grei kondis og god tid. Så spiser jeg akkurat det jeg vil, og gjerne mye av det også. Har ikke telt kalorier på ti år, jogging, styrketrening og lange turer gjør susen. De som sier kosthold er kilo og trening er gram får bare fortsette å si det.. Det er superbra for helsa også. Jeg sover kjempegodt og har det veldig bra. 

Anonymkode: 48a57...8f3

[Bombasi]

Absolutt. Ikke i det minste tvil.

Det å føle seg lett og "fin", der nærmest alt av klær bare passer perfekt, gjør noe med meg. Jeg føler meg fantastisk fordi jeg er slank, og jeg har null skam rundt kroppen min.

Eller for å snu på det: Er den smågodtposen du spiste for mye en lørdagskveld verdt å bære på livet ut? 

Denne setningen er min motivasjon for å holde meg slank. Og ja, jeg må ofre mye på veien for å klare det, ettersom jeg engang var typen som la på meg bare jeg så andre spise sjokolade.

Endret 5. juli 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2023 den 14.29):

Nei. Livet er ikke noe bedre, føler meg ikke noe bedre. Faktisk så føler jeg meg mye verre.
Jeg er konstant livredd for å gå opp i vekt igjen og får panikk av å gå opp en kilo. Kommentarer på kropp og utsende fra alle rundt meg hele tiden. Alle følger med på hva jeg spiser og hvor mye jeg spiser. Kommentarer på klær og hvordan jeg ser ut hele tiden. Føles ut som at alt handler om mat og kropp og sånn var det ikke da jeg var feit. Jeg savner å kunne spise uten å tenke kalorier og konsekvenser. Og ikke minst den evige angeren for å spise feil og frykten for å gå opp. Ikke fordi jeg er redd for å bli feit, men fordi de rundt meg vil bli skuffet og se ned på meg. 

Det at folk behandler meg bedre, gjør bare veldig vondt og er veldig sårt. Det at fremmede smiler og faktisk ser på meg og ser meg, mannfolk tar kontakt ute på byen og faktisk snakker til meg. Det er veldig vondt og gjør meg trist og sint, for jeg er den samme som før! Jeg er bare 50 kg lettere og har gått ned noen klesstørrelser. Jeg er ikke mer verdt som et menneske nå enn før. Det er vondt å vite at min verdi som menneske er avhengig av vekten min. Det gjør at jeg nå hater folk som oppfører seg annerledes mot meg og jeg setter ikke pris på å bli behandler bedre nå enn før. 

Det er greit å kan ta på meg sokker uten å må krangle med lår og mage for å komme til. Men jeg tar heller den krangelen fremfor alt det andre negative som kommer med å være tynn. Føler jeg ikke har fått noe positivt utav å bli tynn. Jeg angrer på å ha gått ned i vekt. For det å gå opp i vekt nå er så big deal for alle rundt meg og jeg vil bli sett på som en udugelig taper. Det bringer med seg så mye å skam og flauhet å gå opp i vekt igjen. Skulle aldri ha gått ned i vekt i utgangspunktet. Jeg var ikke syk på mitt tyngste, jeg var bare veldig feit og jeg skulle ha holdt meg der. 

Anonymkode: c263f...6fa

Dine «nye» problemer har ingenting med vekt å gjøre. Du har mistet mestringsstrategien din (overspising) så nå kjenner du på alt det vonde du pleide å numme med mat. Og du linker dette feilaktig til din nye tynne kropp, når det egentlig er psykisk smerte og selvhat (som egentlig var der hele tiden). Og dette kan behandles hos psykolog, ikke med å øke vekten igjen. Det er helt naturlig at folk finner en normalvektig kropp mer attraktivt, det betyr ikke at de er onde eller overfladiske. Det betyr at de er menneskelige. På samme måte som høye menn får mer oppmerksomhet enn lave menn. Vi er genetisk programmert til å like normalitet. Husk at folk rundt deg bryr seg ikke egentlig så veldig om din kropp. De gir komplimenter fordi de tenker at det er høflig og du ser jo mer ut som deg selv nå som du ikke er strukket ut alle veier med 50kg ekstra. Men tenk deg selv, du tenker vel ikke så mye på kroppene til folk rundt deg? Når du var tykk følte du at det var du som var problemet. Når du ikke er tykk føler du at alle andre er problemet. Hva med å heller finne ut hva problemet faktisk er?

Anonymkode: a78f1...e97

[AnonymBruker]

On 7/3/2023 at 7:48 PM, I Grosny said:

Du har det sikkert fint på 19,2 men jeg det med overvekt på 23 er nok å ta i. Det er helt fint å ha litt fett på magen.

Nja, dette er det ikke jeg som har funnet på, det er dessverre bare sånn det er 😊 Magefett er ikke bra, fordi det legger seg mellom organene. Fett på lår og rumpe er ikke farlig på denne måten. Liv/hofteratio sier derfor mer om helsa enn BMI.

Anonymkode: 0b344...680

[AnonymBruker]

Nei, ikke når man blir febrilsk rundt det. Spiseforstyrrelser kan i værste fall være dødelig. Men holde en sunn bmi er godt for kroppen,ledd og organer. Men trener kun for å holde meg frisk og trenger ikke å passe str s lenger.

Anonymkode: 589f9...1b7

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nja, dette er det ikke jeg som har funnet på, det er dessverre bare sånn det er 😊 Magefett er ikke bra, fordi det legger seg mellom organene. Fett på lår og rumpe er ikke farlig på denne måten. Liv/hofteratio sier derfor mer om helsa enn BMI.

Anonymkode: 0b344...680

Det har noe med mengde å gjøre, har du noen som helst vitenskaplig dekning for at magefett er problematisk for folk med normalvektig BMI? 

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Nei, ikke når man blir febrilsk rundt det. Spiseforstyrrelser kan i værste fall være dødelig. Men holde en sunn bmi er godt for kroppen,ledd og organer. Men trener kun for å holde meg frisk og trenger ikke å passe str s lenger.

Anonymkode: 589f9...1b7

Jeg tar trening ett skritt lenger. Holde meg frisk er vesentlig, men i tillegg bruker jeg trening til godfølelse, glede og rekreasjon. Sykling er absolutt herlig, og så liker jeg også konkurranse-elementet som ligger i Strava. Jeg liker å sette egne rekorder, og liker å se at jeg nærmer meg de som er sterkere. Det er ikke bare rekordjag. Jeg kjører ofte bevisst rolig, og da ser jeg mer rundt. Mer naturopplevelse. Hvis humøret er elendig så blåser det dårlige humøret bort veldig fort  når jeg kommer meg på sykkelen.

Endret 6. juli 2023 av I Grosny

[AnonymBruker]

Er det "strev" å spise mindre enn man forbrenner? Sparer penger gjør man og hvis man spiser mindre, win-win.

Anonymkode: 895bb...950

[AnonymBruker]

Ja. Veide 15kg for mye i 12 år. Overspiste, trente ikke. Slet med å finne fine klær, ikke fornøyd med kroppen, følte meg tung. 

Gikk ned 15kg på 7mnd. Hadde da normal bmi i øvre grense. Alt for glad i mat til at jeg orket å tvinge meg ned til gjennomsnitts normal BMI. Følte meg slank, mer sexy, gøy å finne klær, hadde det bedre med meg selv. Gikk lyst og trene, og det var ikke like tungt. 

Gått opp igjen de kiloene etter graviditet. Men innstilt på å ta i et tak nå, for jeg vet jo at følte meg bedre. 

Anonymkode: b6700...0cf

[Troyamin]

Tynn? Nei. Slank og relativt trent? Ja. 

Har vært tynn. Det var like ille som å være feit, sånn som jeg er nå. Trivdes best som slank og i relativt god form. Vil, av helsemessige årsaker, tilbake dit. 

[Kokeplate]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Er det "strev" å spise mindre enn man forbrenner? Sparer penger gjør man og hvis man spiser mindre, win-win.

Anonymkode: 895bb...950

Jepp.

[Frøkenfryden]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Er det "strev" å spise mindre enn man forbrenner? Sparer penger gjør man og hvis man spiser mindre, win-win.

Anonymkode: 895bb...950

Om man ikke har et maskineri som funker helt som for de «naturlig slanke» (usikker på om jeg liker det begrepet men..) så er det nok litt strev Å ikke spise seg helt mett og være på jobb og kjenne på sult men jobbe videre kan være tøft. Jeg syns det. Oksehungeren jeg kan få etter å ha slanket meg er ganske intens altså, kjente ikke den før, kroppen kjører på med mekanismer for bli tjukk igjen og man må liksom slåss mot dette litt. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke tynn, noe overvektig, men det er verdt strevet å ikke være fet. Fedme er veldig dårlig for helsa og en ting som kan fikses, som ødelegger mest for utseendet.

Anonymkode: 8aa6c...9b3

[Gjest Refreng]

Ja!

MEN! Det er ikke så mye strev når man har andre holdninger. Jeg var sofapotet en periode i livet og tenkte nok mer kosthold og trening som strev. Etter hvert som jeg ble eldre, så endret ting seg.

Å verdsette trening og bra kosthold, handler ikke om å ofre noe, ikke egentlig. Det man gjør, er at man trener og kjenner på at kroppen strever litt, man kjenner på ubehag. Kroppen stresser litt fysisk. Når man komer hjem og setter seg ned og kanskje ser en episode tv serie, så føles den episoden 5 ganger bedre å se. Det er som om trening vekker noe i kroppen som gjør at man nyter andre deler av livet bedre. Kontrasten mellom slit og avslapping blir større, der man i mye større grad nyter det når man først slapper av. Man får også en type mestringsfølelse av at man klarer gjør noe som er ubehagelig og slitsomt. Det føles bra.

Det samme gjelder kosthold. Det føles kanskje umulig å unngå snacks og ultraprosessert mat nå, men når man har redusert det til et minimum et par uker, så føler man seg bedre på alle måetr. Man føler seg mindre dvask og slapp. Man føler at hjernen våkner til live. Dersom man er litt skinnyfat, så begynner det overflødige fettet å brenne bort uten at man trenger gjøre noe annet.

Dersom man er veldig utrent og vant til å spise dårlig, så er det knallhardt den første perioden når man begynner å trene. Men forsøk å legge merke til hvordan du føler deg når du kommer hjem og setter deg ned og skal slappe av. Det er en god følelse av slit. Det er en god følelse av å mestre noe vanskelig. Det er en god følelse av å ha gjort noe bra for deg selv den dagen

Jeg fikk et helt endret syn på trening og kosthold. Jeg trener hver dag og spiser relativt bra. Det føles bra å leve sånn, bedre enn perioden jeg var sofapotet.

Skal sies at det også føles bra ha en slank kropp med former.

(Jeg vil også legge til at jeg er ganske sikker på at enkelte typer mat forer sultfølelse mer enn andre. For meg kunne jeg få ulvehunger av søtningsstoffer, og dersom det var toroposemiddag så spise jeg alltid mye mer enn jeg ville gjort om jeg lagde noe fra bunnen av. Jeg tror en del av maten vi spiser saboterer oss)

Endret 6. juli 2023 av Refreng

[Sciurus]

Tråden er ryddet for brukerangrep.

Sciurus, mod