Å gå fra et barn i raserianfall

[AnonymBruker]

Altså at barnet er så sint og lei seg, at det raser og skriker og ikke er tilsnakkendes. Og så bare går man ifra og tenker at det skal gå over av seg selv? At barnet skal klare å håndtere det selv og komme etter når det har fått roet seg?

Hva er riktig å gjøre?

Anonymkode: ffbdb...225

[AnonymBruker]

Er barnet trygt hjemme? Er dere i butikken? Kan det skade seg selv eller andre/annet?

Hvis det er på rommet sitt, og ikke kaster på gjenstander el.l. så kan det være lurt å få rase fra seg (kanskje foreldre har erfaring med at det er riktig for barnet) og så ta praten når han har fått roet seg. Når en har en meltdown, så er ikke barnet snakkendes til. Kanskje trenger barnet fred, kanskje trenger barnet en klem uten snakk.

Anonymkode: faae0...fc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er barnet trygt hjemme? Er dere i butikken? Kan det skade seg selv eller andre/annet?

Hvis det er på rommet sitt, og ikke kaster på gjenstander el.l. så kan det være lurt å få rase fra seg (kanskje foreldre har erfaring med at det er riktig for barnet) og så ta praten når han har fått roet seg. Når en har en meltdown, så er ikke barnet snakkendes til. Kanskje trenger barnet fred, kanskje trenger barnet en klem uten snakk.

Anonymkode: faae0...fc2

Trygt hjemme ja. Men til sjenanse for naboene og alle rundt. Aldri opplevd så heftig før og vet ikke hvor lenge det kunne vart, men sikkert 20min minst.

Anonymkode: ffbdb...225

[AnonymBruker]

Barn sitt sinne skal man ikke tenke på at er til sjenanse. De fleste har vært gjennom det her

Anonymkode: 5abc5...262

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barn sitt sinne skal man ikke tenke på at er til sjenanse. De fleste har vært gjennom det her

Anonymkode: 5abc5...262

Flaut fordet. 

Anonymkode: 5cb5f...1fd

[AnonymBruker]

Har barnet ADHD eller autisme (pga meltdown)? Eller kan det hende at det har skjedd noe som plager barnet?

Anonymkode: faae0...fc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har barnet ADHD eller autisme (pga meltdown)? Eller kan det hende at det har skjedd noe som plager barnet?

Anonymkode: faae0...fc2

Herregud , alle barn kan være sinte uten diagnoser 

Anonymkode: 0f1c2...be3

[AnonymBruker]

Tja vi holder oss i nærheten og sier vi er der når han vil snakke, går ikke langt fra han 

Anonymkode: 0f1c2...be3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har barnet ADHD eller autisme (pga meltdown)? Eller kan det hende at det har skjedd noe som plager barnet?

Anonymkode: faae0...fc2

Nei, ingen kjent diagnose. 2,5 år gammel og ble fratatt smokken fordi en omsorgsperson mener at hen bør slutte med smokk og kan klare seg uten på dagtid. Og bare ha ved dupp og om natta. Så ble det rabalder og da bare gikk personen.

Anonymkode: ffbdb...225

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, ingen kjent diagnose. 2,5 år gammel og ble fratatt smokken fordi en omsorgsperson mener at hen bør slutte med smokk og kan klare seg uten på dagtid. Og bare ha ved dupp og om natta. Så ble det rabalder og da bare gikk personen.

Anonymkode: ffbdb...225

Godt du kunne trøste lille gullet i ettertid da. 

 

Anonymkode: 76b3e...586

[Elle Melle]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, ingen kjent diagnose. 2,5 år gammel og ble fratatt smokken fordi en omsorgsperson mener at hen bør slutte med smokk og kan klare seg uten på dagtid. Og bare ha ved dupp og om natta. Så ble det rabalder og da bare gikk personen.

Anonymkode: ffbdb...225

Utrivelig gjort, synes dette barnet er alt for liten til at man skal forvente noe som helst av det når det er fortvilet.

Sånn generelt er barn ulike, noen trenger nærhet og noen trenger fred når de er opprørte. Jeg har en av hver sort og de kan ikke håndteres likt, det virker rett og slett ikke. 

Men man må jo vite hva som passer for barnet og så gjøre det på den måten, at en person ikke sjekker hva som trengs når et så lite barn er lei seg er ikke så bra synes jeg. 

Man kan si: 

Jeg skjønner du er lei deg. Du ville ha smokken. Du får smokken når du skal legge deg.

Skal jeg bli eller gå?

Trenger du en klem?

Jeg får litt vondt i ørene mine nå, jeg venter på deg i stuen.

Osv. 

 

 

[AnonymBruker]

Elle Melle skrev (23 minutter siden):

Utrivelig gjort, synes dette barnet er alt for liten til at man skal forvente noe som helst av det når det er fortvilet.

Sånn generelt er barn ulike, noen trenger nærhet og noen trenger fred når de er opprørte. Jeg har en av hver sort og de kan ikke håndteres likt, det virker rett og slett ikke. 

Men man må jo vite hva som passer for barnet og så gjøre det på den måten, at en person ikke sjekker hva som trengs når et så lite barn er lei seg er ikke så bra synes jeg. 

Man kan si: 

Jeg skjønner du er lei deg. Du ville ha smokken. Du får smokken når du skal legge deg.

Skal jeg bli eller gå?

Trenger du en klem?

Jeg får litt vondt i ørene mine nå, jeg venter på deg i stuen.

Osv. 

 

 

Ja, jeg følte det var litt bøllete gjort. Og litt utav det blå, de hadde ikke snakket om det så mye. Og barnet var allerede litt slitent og sutrete. Så det ble litt dumt med hele greia.

Anonymkode: ffbdb...225

[AnonymBruker]

Aldri greit å gå fra et barn som har det så vanskelig. Man skal alltid holde seg i nærheten for å vise at man er der. Om foreldre forlater barnet i en sånn situasjon viser de bare barnet at de ikke "tåler" at det har følelser. Gjentar det seg kommer barnet til å slutte etter hvert, men bare fordi barnet vet at foreldrene ikke tåler følelsesmessige reaksjoner. Som igjen vil føre til at barnet utvikler en usunn håndtering av følelser. 

Anonymkode: 447ca...527

[AnonymBruker]

Det er greit å holde seg i nærheten, vise at man er tilgjengelig for kontakt og vente til barnet har rast fra seg litt. Det skal være lov til å være skikkelig rasende, uten at man blir dillet med ( det forlenger ofte raserianfallet) men at man likevel har et menneske der som er til støtte ved sitt nærvær og helst oppfører seg  nøytralt, men samtidig er imøtekommende, uten å gi etter for det barnet ønsket.  Alt er en overgang - det er greit å bare bruke smokk, under søvn i denne alderen og barnet kommer til å venne seg til dette også. 

Anonymkode: c2c7d...305

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Altså at barnet er så sint og lei seg, at det raser og skriker og ikke er tilsnakkendes. Og så bare går man ifra og tenker at det skal gå over av seg selv? At barnet skal klare å håndtere det selv og komme etter når det har fått roet seg?

Hva er riktig å gjøre?

Anonymkode: ffbdb...225

Kommer jo an på. Min ene måtte jeg gå fra. Litt unna, men med oversikt. Hvis ikke ble det værre. Den andre ikke.  Noen barn trenger hjelp til å roe seg, andre barn trenger litt avstand for å klare det selv. 

Så fasiten ligger i barnet selv. Og du som forelder kjenner barnet ditt best og bør vite hva ungen trenger i slik situasjon 

Anonymkode: 17d7d...c50

[AnonymBruker]

Hvis rullegardinen går fullstendig ned står jeg litt på avstand og lar de rase fra seg. Gikk forbi en slik mamma idag. Hun stod og ventet på guttungen som lå i stjerne på bakken. Sendte henne all min medfølelse.

Anonymkode: 58961...f49

[AnonymBruker]

Man skal ikke gå fra, men holde seg i nærheten. Ikke prate og tvinge på barnet trøst om det ikke er mottagelig, men holde degnær så du er klar til trøst når barnet er mottagelig.

Men se an barnet. Noen barn VIL være litt i fred, men da ville jeg sagt tydelig at nå går jeg rettinn på badet, du kan komme til meg når som helst, og hyppig se etter barnet.

Anonymkode: f69f0...712

[AnonymBruker]

Tilby klem uten prat. Ikke forvent rasjonalitet fra et emosjonelt aktivert barn. Trøst, kos og stryk. Nervesystemet trenger berøring og omsorg for å roe seg. Hvis barnet avviser fysisk kontakt, Vær tilgjengelig, tydeliggjør at du er der for omsorg og trøst, gi nytt tilbud ved jevne mellomrom, hold deg synlig og i ro. Gjør det enkelt for barnet å skulle takke ja til tilbudet. Din eneste oppgave her er å virke følelsesregulerende, da må du være tilgjengelig og omsorgen du tilbyr må være av høy kvalitet, ikke halvhjertet eller med en side-dish av moraliserende ord. 

Anonymkode: 3d15e...16b

[AnonymBruker]

Hvis barnet ikke tar imot din trøst i slike situasjoner KAN det også være et tegn på ar barnet ikke opplever at trøsten du tilbyr kjennes god når barnet har det tøft. Tenk gjennom hvordan du trøster og hvordan barnet pleier å respondere. Kanskje det er behov for endringer i måten du trøster på? Nevner det fordi mange foreldre ikke er gode på trøst fordi de selv har mottatt trøst som ikke har fungert så godt. Mye fint lesestoff på nett om hvordan man møter barn i slike situasjoner hvis man ønsker å lære mer. 

Anonymkode: 3d15e...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.7.2023 den 18.08):

Altså at barnet er så sint og lei seg, at det raser og skriker og ikke er tilsnakkendes. Og så bare går man ifra og tenker at det skal gå over av seg selv? At barnet skal klare å håndtere det selv og komme etter når det har fått roet seg?

Hva er riktig å gjøre?

Anonymkode: ffbdb...225

Man kan la barnet være i fred, men man kan ikke forlate det, dersom det er i en alder der det ikke er i stand til å ta vare på seg selv.

Anonymkode: d0a14...1e2