Tøft etter brudd nå i ferien - råd?

[AnonymBruker]

Ble dumpet av kjærligheten i mitt liv på dørterskelen til vårt "voksenliv". Vi har vært sammen hele tjueårene sammen (ti år), og jeg føler en ekstrem panikk, angst og frykt for nå å gå inn i 30årene tilbake på start. 

Det tøffeste har ikke vært bruddet, eller at han gjorde det slutt så brått (alt skjedde på en uke), men at det skjedde fordi han hadde funnet en annen bak min rygg bare noen uker før. Han trodde han slapp unna med det, jeg konfronterte han ikke fordi jeg var feig. Jeg håpet gleden ville være kortvarig, og at han ville komme tilbake tiggende. Jeg holdt rolig avstand og ventet. Det var tross alt ingen store feil i vårt forhold, tvert i mot hadde vi mye lidenskap. Det var nok "grønnere gress" som fristet...

Og jeg har ventet og ventet, men ingenting har skjedd. Tvert i mot har jeg vært vitne til at kjærligheten i mitt liv har offentlig har fått ny dame på ekstremt kort tid (offisielt samme to mnd etter brudd). At han har behandlet henne bedre enn meg, tatt mer initiativ, vært mye mer romantisk (fra å ikke bry seg om bursdager, til å feire VALENTINES med henne, dra på parterer, møte familie osv..)

Det har vært utrolig vondt og tøft, og jeg har gjort alt jeg kan for å reise meg. Jeg har kuttet all kontakt for lenge siden, og forsøker å gjøre de "riktige" tingene selv om ingenting frister. Nå har jeg måtte ta ut ferie, jeg må ta hele fem uker i sommer, og er nå ferdig med uke 1. Det har vært en mareritt. Selv med planer har jeg følt meg så malplassert og forferdelig. På en måte vil jeg bare hjem og være alene, samtidig som jeg bare sitter hjemme og venter på at tiden går. Sommeren gjør det så utrolig mye mer ensomt. Det er vondt å se alle som har det bra sammen, alle som holder sammen tross mye større problemer. Det er vondt å være ensom. Mest av alt er det så vanskelig å vite at de to har ferie sammen, og jeg sitter her som kastet bort... 

Sommeren er så utrolig ensom. Jeg har gode venner jeg finner på ting med, men siden vi er voksne og ganske etablerte har alle egne planer. Mange er bortreist, eller skal gjøre ting med sine familier. Jeg har og skal reise alene, jeg skal gjøre småting, jeg har laget en kjøkkenhage, og nettshoppet. Jeg fokuserer på trening, prøver å få nye vaner, har handlet inn litt ting fra panduro for å se om jeg kan begynne med noe hobbyer. 

Livet er bare så TOMT. Jeg kan ikke huske at noen har beskrevet det å bli singel som så forferdelig som det føles nå. Det har tross alt gått et halvt år, likevel føler jeg meg ikke bedre. 

Råd og erfaringer? ❤️ 

Anonymkode: 3f15f...b81

[AnonymBruker]

Oh, girl! Jeg var der for to år siden. Her var ikke han utro eller noe, men vi var sammen omtrent like lenge og det kom litt brått på. Er nok et par år eldre enn deg.

Jeg sørger litt fortsatt, og det er kjempetungt. Men noe jeg kan si er; utfordre deg selv. Si "ja" til "alt" (selvfølgelig alt med måte).

Det er aldri lett når noe tar slutt og det kan føles tomt lenge, men ta tiden til hjelp. Får ikke gjort så mye mer enn det, dessverre.

Nå vet jeg ikke hvordan det er for deg da.. men noen ganger kan det være godt å småflørte litt med noen også? For å få tankene over på noe annet.

Kan også anbefale psykolog. Det hjelper når det er tungt og mørkt. Lykke til ♡

Anonymkode: 7622d...77c

[AnonymBruker]

Kan du reise bort i ferien? Et fremmed sted hvor du må bruke energi på å orientere deg samt opplevelser gjennom dagene? 

Anonymkode: 4ca4a...3e5