Hva er du stolt av ?

[AnonymBruker]

Som overskriften viser
 

Jeg er stolt av fagbrevet mitt, barna mine og hjemmet vårt. 
Hadde en jobb tidligere der jeg mistrivdes og ble dårlig av å jobbe på. Som assistent var du ingenting. 
Kom meg bort derfra tok fagbrev i en annen retning og fikk fast jobb. Trives i jobben min og blir sett på som en likestilt. 

Anonymkode: 2d78c...4fb

[AnonymBruker]

Jeg er stolt av å ha klart å lære meg sosiale koder og fått troen på meg selv etter en ungdomstid med mobbing og ensomhet. 

Anonymkode: 3ac4e...db8

[AnonymBruker]

Masse! 

Stå på egne bein etter skilsmissen er en ting. Eier egen bolig og god økonomisk styring. 

Kastet meg på videre utdanning i godt voksen alder.

Et barn som tar gode valg. 

Blir også stolt av fremmede son gjør endringer for et bedre liv for seg selv eller andre. 

Anonymkode: 22d27...f75

[AnonymBruker]

Stolt av at jeg har kommet så langt med den bakgrunnen jeg har med tanke på oppvekst og alt jeg har gjennomgått, stolt av at jeg gikk helt egen vei til målet, ikke den de fleste går... (selv om den gjør meg litt rar).  Stolt av å ha oppdratt barn som har blitt fantastiske voksne. Stolt av å ha fått en jobb som krever en del dyktighet. Stolt av mine bake, matlaging og søm skills og min gode smak. 

Jeg er visst ganske stolt 🤷‍♀️

Anonymkode: a824b...3c6

[Gjest Lykkedykker]

Stolt av mine barn, og min kone. Og at jeg endelig har 100% fast jobb som autist.

[AnonymBruker]

Jeg er stolt over at jeg aldri kommer til å gi opp. Som fortsatt "ung alkoholiker" (som jeg har vært siden mindreårig) i midten av 30-årene med en rekke psykiske og fysiske utfordringer + traumer har jeg flere mål jeg SKAL gjennomføre ,og som jeg VET at jeg kan gjennomføre. Jeg er allerede et godt skritt på vei nå. 

Anonymkode: 1a909...259

[AnonymBruker]

At jeg er en sterk og selvstendig jente selv om jeg har blitt behandlet som dritt av gutter 

Anonymkode: 7269d...36b

[AnonymBruker]

Jeg er utrolig stolt over hvor bra jeg har taklet mammarollen! Trodde dette var noe jeg kom til å slite mye mere med.

Creds til alle mødre (og fedre) det ute!

Anonymkode: 7f89b...278

[AnonymBruker]

Stolt over at jeg lever og har det godt på tross av ekstreme traumer. 
Stolt over boken jeg har skrevet

Stolt over at jeg tør å gå mot strømmen

Anonymkode: 0840a...dd7

[AnonymBruker]

Jeg er stolt over at jeg valgte å fortsette å jobbe 100% selv om jeg slett mye psykisk i en periode. Mange i omgangskretsen mente at det ville være bedre å sykemelde seg, og "hente seg inn" ellers ville det bli kronisk. Men jeg motbeviste dem. Fordi jeg pushet meg når det var tøft, og fikk en god distraksjon med jobben når det var tøft, så ga det mye mestringsførelse. Nå når jeg har det bedre føler jeg meg uovervinnelig! 

Anonymkode: d01e6...7dc

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for nedsettende ytringer og svar til slettede innlegg.

Rhodiola, adm.

[snillochsøt]

Kroppen min, som har bært fram barn, og meg selv som tar vare på de ganske så fuckings bra. Også at jeg har ganske grønne fingre.... Håret mitt

[AnonymBruker]

Ingenting tror jeg? Får ikke til noe. 

Anonymkode: aa73e...b72

[AnonymBruker]

Har født og fostret opp 2 barn som klarer seg fint.

Har kjempet mot alkohol med ganske bra suksess.

Har klart å være i jobb, selv om jeg til tider finner det meningsløst. 

Anonymkode: 3936f...38f

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med fysisk og psykisk vold, og alkoholiserte foreldre. Eldst av 5 søsken, og hatt uforholdsmessig stort ansvar for mine yngre søsken opp igjennom, som en ekstra forelder. 

Jeg er enormt stolt over at vi alle 5 har klart å få oss høyere utdannelse. Vi er alle inne på boligmarkedet. 

Jeg har jobbet mye med min egen psyke, og gått fra suicidalitet for 20 år siden til å ha hatt det helt stabilt de siste 10-15 årene. 

Jeg har en flott mann, to nydelige barn, og har det generelt godt i livet. Generelt er jeg svært stolt over alt jeg har fått til, og hvor godt jeg har klart å få det, på tross av hva jeg "kom fra". 

Anonymkode: 11f8b...990