Han er 10 År og tisser i senga? Hva skal jeg gjøre???

[Kamuran]

Sønnen min på ti år må bruke bleie rett og slett fordi han tisser i senga,han sover SÅ hardt at han ikke våkner ,og det rare er at han drikker ikke mye heller,har prøvd det meste men til ingen nytte,har dere noen tips her som kan være hjeplsomme ville jeg blitt veldig takknemmlig :oops: Jeg har prøvd å vekke han for å tisse men om natten er han helt borte,han våkner ikke, har dratt han med på do utallige ganger og han tisser i søvne og jeg bærer han tilbake i seng. Men jeg kan ikke gjøre dette mere fordi han tisser flere ganger om natten :oops:

Dette er forferdelig for meg og selvfølgelig veldig pinlig for han kan aldri sove borte, håper på noen fine kommentarer her og helst ikke så mange dømmende da jeg har hørt nok av dem før

[Gjest Brunhilde]

Du sier at du har prøvd det meste, så da er dette kanskje utprøvd allerede, men legen kan vel foreskrive et preparat som "konsentrerer" urinen - tror det heter Minarin, og det er vel sånn "siste utvei". Har ingen erfaring med dette selv.

Lykke til! Dette er sikkert kjempeslitsomt både for deg og ikke minst for gutten!

[Silfen]

Det er ikke sikkert problemet er fysisk engang. Jeg ville tatt han med til fastlegen og evt blitt videresendt til grundigere undersøkelser, for å utelukke at noe er fysisk galt.

Om ingenting dukker opp, ville jeg vurdert psykologhjelp.

Uansett ville jeg hørt med lege først og fremst.

Han er egentlig for gammel til at dette er "normalt" så jeg ville fått det utredet.

Skjønner at dette må være enormt slitsomt for dere begge og håper dere får den hjelpen dere trenger.

[Labella]

Det kan ha både fysiske og psykiske årsaker. Når han er blitt såpass stor er det kanskje på tide å kontakte legen. Helsestasjonen har også mye kompetanse på området, så det kan være en ide å ta en samtale med dem også.

Du sier dere har prøvd alt, men jeg vil likevel tipse deg om en "alarm-matte" (jeg vet ikke helt hva den heter, men det er en matte som legges under lakenet og som piper høyt når den blir våt). Jeg var selv sengevæter til jeg var ca. 8 år og brukte en slik alarmmatte med hell. Disse mattene tror jeg kan lånes av hjelpemiddelsentralen. Helsestasjonen eller legen vet helt sikkert hvor du skal henvende deg.

Jeg forstår at dette er slitsomt og frustrerende, håper det snart løser seg for dere! Lykke til!

[Gjest EvaL]

Forskning på sengevæting har avdekket at dette meget sjelden skyldes psykiske årsaker. Det skyldes i de fleste tilfeller at kroppen ikke produserer et hormon som bidrar tilå redusere urinproduksjonen om natten, at barna sover så tungt at hjernen ikke registrerer signalene fra blæren om at den må tømmes, eller at deler av kroppen ikke ferdigutviklet.

Regner med at du har lest en del om dette problemet og vet hvilke behandlingsformer som er de meste brukte, men ramser de opp allikevel: 1. Minirin (legemiddel som senker urinproduksjonen om natten. 2. Alarm-matte som piper når ungen tisser på seg. 3. Kiropraktor. 4. Fotsonebehandling. 5. Endring av barnets søvnmønster 6. Ta opp barnet for å ta det på do om kvelden.

Hvilke metoder som er best skal ikke jeg uttale meg om, det må dere finne ut av selv. Men vær klar over at ingen av disse behandlingsmetodene nødvendigvis vil gi noen resultater for din sønn, det er nemlig ingen som kan garantere at de klarer å kurere sengevæting. Desverre er det slik at de aller fleste barna må slite med dette problemet til de vokser det av seg.

Så, jeg syns dere godt kan forsøke med en eller annen form for behandling, men behold bleia på dersom deres sønn aksepterer det. For problemet kan komme til å vedvare i flere år enda om ikke noen behandling hjelper, eller han ikke vokser det av seg med det første. Det finnes beklageligvis noen som ikke blir tørre før det er kommet langt inn i tenårene.

Overnatting ja.... joda det er selvsagt veldig problemfylt. Vi har hatt forskjellige løsninger på dette, avhengig av i hvilke situasjoner det har utspilt seg i. Overnatting som har innbefattet turer der vi har vært med og barna skal sove sammen med andre barn som de jo vil på slike turer har ungene våre sovet med bleie. Enten har vi fortalt de som vi har vært på tur med om problemet til ungene, selvsagt kun når barna har villet det selv. Som regel møter man stor forståelse for problemet om man er åpne om det. De fleste barn har en eller flere ganger tisset i sengen sin og vet hvor vondt følelse det gir.

Så har vi vært med har vi enten fortalt om det, ellers så har jeg tatt med barna inn på soverommet når det har nærmet seg sengetid litt før de andre barna som de skulle sove sammen med, og satt på bleia slik at de allerede har ligget under dyna når de andre barna kryper til køys. Da er det jo ikke så lett for de andre å opdage bleia om man har en litt stor pyjamas over også har vi ordnet det slik neste morgen at jeg har hentet ungene i sengen og bært de ut på badet med dyna rundt dem og lekt litt at "det er på tide å stå opp nå lille syvsover" også fjernet bleien der ute. Ingen så at bleien kom på eller at den ble tatt av.

Når ungene har vært ute på tur alene er det jo verre. Skal de sove over hos noen, kan man dersom ungene tillater det fortelle om problemet til foreldrene til de ungene barna skal sove over hos og spørre de om de kan hjelpe hun/han på med bleia. På klassetur kan dette f.eks. være læreren. Ofte er det jo slik at flere barn i en klasse har dette problemet og da kan læreren ordne det slik at disse sover på samme rom, og kanskje ligger læreren der sammen med dem. Uansett er det viktig å poengtere for foreldrene eller læreren at de ikke på noen måte må fortelle dette til de andre barna. Men en ting som kan være lurt og som en lærer av min sønn gjorde på en slik tur, var å samle ungene på kvelden og fortelle om problemer generelt uten å nevne noen navn. Det kan f.eks. være at de forteller at noen barn er sengevætere eller at andre kanskje er mørkeredde osv. og at alle må love at de ikke mobber hverandre for det.

Dersom barna overhodet ikke ville at noen skulle få vite eller hjelpe dem, ja da har vi rett og slett brukt trusebleier som barna kan ta på selv. Disse bleiene er ikke på langt nær like gode som tape-bleien, så sjansen for lekkasje er større, men for en natt eller to går det som regel fint.

Skal ungen på overnatting der flere sover sammen og f.eks har sovepose.... ja da kan man legge en eller flere bleier nedi posen som barnet kan ta på seg etter at hun/han har lagt seg nedi soveposen uten at noen ser hva som skjer. Dette kan det være lurt å trene på før man reiser slik at det går så lett som mulig. Ungen tar også av seg bleien mens hun/han fortsatt ligger i soveposen om morningen, og er det kun for en natt kan de bare la den våte bleien ligge igjen i soveposen så tar du den ut når de kommer hjem. Da slipper de å kaste den på turen med fare for at noen kanskje oppdager det. Er det snakk om flere netter, kan man ha en plastpose liggende i soveposen som barnet legger den våte bleien i før de tar og kaster den. Hvis noen ser noe, ser de bare at barnet kaster en plastpose som jo kan inneholde hva som helst.

Uansett hvordan man løser dette, så må barnet få lov til å bestemme selv om andre skal innvolveres i problemet på turen. Vil ikke barnet at noen skal vite det, må vi som foreldre respektere dette og ikke ringe foreldre eller lærer allikevel.

Håper dette var til hjelp..... det er viktig at man får ungene til å være med på slike turer selv om de har dette problemet... man må bære ta noen ekstra forhåndsregler for at de skal føle seg trygge på turen, trygge på å ikke få avslørt sin plagsomme hemmelighet.

[Væren]

:D Kjempefint innlegg, EvaL!

Jeg er selv trebarnsmor, og to av mine tre sønner har vært/er sengevætere.

Vi har brukt mange av de "knepene" du beskriver, både mht. å "behandle" sengevætingen, og også i forhold til hvordan å takle problemet i overnattingssituasjoner. Kjente meg godt igjen!

Det viktigste er å ikke gjøre problemet større overfor barnet enn det som nødvendig er. Hos oss har det aldri vært fokusert på at sengevæting er et problem; vi skifter sengtøy eller tar på bleie som den naturligste ting og gjør ikke noe nummer ut av det.

Vennene hans blir gjerne informert om at dette er noe gutten vår ikke kan noe for, og vi har også forklart bestevennene hans at det faktisk er veldig arvelig. Dette kan det være greit å være klar over, det gjør det også kanskje lettere for barnet selv å forsone seg med problemet. Ved at vi setter fokus på faktiske og medisinske aspekter, kan vi hjelpe barnet til å ikke føle seg mislykket eller utilstrekkelig. Man skal aldri, aldri gi et barn skyld- eller skamfølelse og si at "mamma og pappa blir så lei seg og slitne når vi må skifte sengtøy hver dag!" Barnet har mer enn nok fra før! Prøv heller å bagatellisere problemet, og støtte barnet på at dette nok skal gå bra!

Dersom en av foreldrene var sengevæter, er det 40 % sjanse for at barna blir sengevætere. Var begge foreldrene sengevætere, øker sannsynligheten til 75 %. Både min mann og jeg slet med dette problemet selv, så det forklarer jo sitt.

Vår eldste sønn hadde ingen slike problemer, vår mellomste ble tørr like før han fylte 8 år, mens minstemann har problemet ennå, 8,5 år gammel.

Det er også viktig å være klar over at det faktisk ikke er så sjelden som mange kanskje tror. Det er særlig utbredt blant gutter! Husker ikke eksakte tall på dette, men jeg mener å huske at ca 1 av 10 gutter over 6 år har dette problemet.

Vi har helt til nå vært tilbakeholdne med å bruke medisiner, men ettersom gutten vår nå går både i speider og fotball, og vi så at han fant på vikarierende unnskyldninger for å ikke være med på helgeturer etc, så fant vi ut at det var på tide å ta tak i problemet.

Han har fått nesespray, men det var varierende i hvor stor grad denne virket. Opptil 5 spray hver kveld var ingen forsikring om tørr seng neste morgen! Disse medikamentene fjerner heller ikke problemet, bare symptomene. Håpet er at mens barnet får hjelp til å holde seg tørr, så modnes etterhvert kroppens funksjoner.

Nå har vi fått resept på samme medisin, bare i tablettform. Skal hente disse på apoteket i dag.

I tillegg har vi bedt legen om henvisning til et spesialteam på sykehuset vårt, der de har veldig flotte resultater å vise til i arbeid med sengevætere. Håper vi får komme til snart!

Lykke til videre, Kamuran!

Håper det ordner seg både for dere og oss andre!

Klem fra

[Kamuran]

Tusen takk for mange fine svar,dette satt jeg pris på

Klem fra Kamuran

:D

[Væren]

:D Fint at vi kan utveksle erfaringer og tanker om dette!

Det er faktisk en del uvitenhet ute og går, særlig blant andre foreldre, som kanskje ikke har noen kjennskap til problemet. Faktiske opplysninger som arvelighetsfaktoren er fin å slenge i bordet når enkelte fornøyd hevder at: "Nei, sånne problemer har heldigvis ingen av våre barn hatt!" og man sitter igjen og lurer på hva man gjorde galt på veien, eller om vi har påført våre barn angstproblemer og urealistiske forventninger og for strenge krav i oppdragelsen...

Selvfølgelig kan vanskelige forhold hjemme, på skolen e.l. føre til at barn som var tørre om natten blir sengevætere i en periode, men den typen sengevæting vi snakker om her skyldes fysiologiske faktorer, og trenger bare tid!

Dette går bra, ser du Kamuran!

Nok en klem fra

[Gjest Anonymous]

Jeg syns dette var en veldig informativ og fin tråd. Må skrive opp rådene bak øret, for sjansen for at mine fremtidige barn får det samme problemet er rimelig stor.

Selv er jeg jo jente, og tisset i sengen om natten helt til jeg 14 (yikes!) og puberteten kom stormende. Mamma nektet å kjøpe bleier etter jeg var fylt 5 (ja, hun er rar, jeg vet det ), så hennes løsning på problemet var å kjefte og smelle om hvor dum og slitsom jeg var hver gang jeg hadde våknet til våt seng som hun måtte skifte på (skjedde gudskjelov ikke hver natt da, og det avtok gradvis etterhvert som jeg ble eldre og sluttet helt etter fylte 14 som nevnt). Kan trygt si at jeg fort lærte meg til å skifte på den sengen selv, så jeg slapp å si noe til henne......

Men sånn vil jeg ikke håndtere mine egne barn, så jeg er glad jeg har lest det som ble skrevet i denne tråden her.

Så takk til Væren, EvaL, Kamuran og dere andre. Håper problemet løser seg for dere!

[Majken]

Ja, det var Majken som skrev siste innlegg.

Rart, jeg kan ikke huske å ha logget meg av.... hmmm... *klø i huet*

[Gjest EvaL]

Trist å høre at din mor tok det på den måten Majken, for det er helt utrolig at noen virkelig tror at barnet tisser på seg med vilje, når det ikke er noe annet barnet ønsker her i verden enn å slutte å tisse i sengen.

Synd også at folk har så negativt syn på bleier når det ikke er noe annet enn et praktisk hjelpemiddel for å holde sengen tørr. Desverre er det slik at folk ofte ser på bleier som noe bare babyer bruker, noe som ikke er sant, bleier brukes når en person har problemer med å holde på urinen, enten personene er 2, 5, 15 , 40 eller 90 år gammel.

Jeg syns ikke du skal bekymre deg for mye om at eventuelle barn du får skal bli sengevætere, det behøver ikke skje selv om det ofte er arvelig. Det viktigste er at du tar med deg den følelsen du selv hadde med dette problemet, og behandler dine barn slik du selv ville at din mor skulle ha behandlet deg, og at du fortelle barnet at du selv hadde et slikt problem og at mange andre barn også sliter med dette. Det er viktig at sengevætingen normaliseres da det er langt mer utbredt enn noen skulle tro, selv om det er tabubelagt, og det er viktig at ungene får vite dette så tidlig som mulig.

Eventuelle tips og råd som er gitt her, kan være gammeldagse "om" problemet oppstår med dine barn, selv om utviklingen på behandlingsfronten når det gjelder sengevæting ser ut til å stå stille. Kanskje er det slik at det aldri vil komme noen behandlingsform rett og slett fordi det handler om modenhet av kroppen. De aller fleste vokser jo rett og slett problemet av seg slik at tolmodighet er stikkordet.

Derimot er internett et fantastisk verktøy for å skaffe seg informasjon og fakta om sengevæting som kan være til stor hjelp, og man kan komme i kontakt med og utveksle erfaringer med andre i samme situasjon slik denne tråden viser.

Derfor, om det skulle skje med dine barn, bruk internett og les om tips og råd om behandlingmetoder som finnes den gangen det eventuelt skulle bli aktuelt.

[Gjest Starya]

Jeg var også sengevæter, men husker ikke hvor lenge. 8-9? Vi hadde lenge sånne store gammeldagse bleier liggende i klesskapet, og madrassen ble beskyttet av en søppelsekk.. Moren min kommenterte det aldri når det ble vått. Etter at søppelsekken forsvant (den gjenble lenger enn bleiene) hendte det fortsatt jeg hadde uhell. Og nesten hver gang det skjedde hadde jeg rett og slett drømt at jeg sto opp og gikk på do... :o Èn gang skjedde det da jeg bodde hos en tante i to uker, og jeg var skikkelig flau: jeg gjemte undertøyet nederst i skittentøyskurven (det måtte vel være leenge til hun fant den??) og pakket håndklær i senga. Vel, tanta mi var en bedre husmor enn jeg trodde, fant undertøyet samme dag, og fikk skiftet på senga. Eneste jeg hørte om saken var at dersom det skjedde igjen måtte jeg bare si fra, så skulle hun skifte..

Sønnen min brukte nattbleier til han var ca 3 1/2 hvis jeg husker rett, og har ikke hatt ett uhell siden han ble fire. *bank i bordet*

[Gjest Tone Bolling]

Jeg var også sengevæter, men husker ikke hvor lenge. 8-9?  Vi hadde lenge sånne store gammeldagse bleier liggende i klesskapet, og madrassen ble beskyttet av en søppelsekk..  Moren min kommenterte det aldri når det ble vått. Etter at søppelsekken forsvant (den gjenble lenger enn bleiene) hendte det fortsatt jeg hadde uhell.

Hvordan følte du det selv da, i forhold til at du viste dere hadde bleier i skapet? Spurte din mor deg noen gang om du ville bruke de, eller truet hun med det?

[Arnie]

Vår den gang 10-år gamle sønn hadde samme problem for ett år siden. Minirin hjalp ikke, vi hadde hadde (som Kamuran) forsøkt det meste.

Men... med "alarm-matta" (egentlig ikke ei matte, men et slags "tynn bleie" som syes fast inni ei truse, med ledning til en alarm-boks) tok det under to uker før han var tørr hver natt.

Ingen var mere fornøyd enn han selv!

[Labella]

Hvordan følte du det selv da, i forhold til at du viste dere hadde bleier i skapet? Spurte din mor deg noen gang om du ville bruke de, eller truet hun med det?

Jeg brukte også nattbleier til jeg var ca. 7-8, og husker at det var en helt grei og naturlig sak for meg. Hadde barnevakter på 14 år og det var helt greit for meg at de hjalp meg å knytte bleiesnippen etter at jeg selv hadde plassert bleia... (men hvordan man gjør det i våre dager lurer jeg litt på - finnes det store nok bleier å få tak i? Bleiesnippene er vel heeelt borte vekk i hvertfall?)

[Gjest EvaL]

[Kamuran]

Godt å se at så mange har skrevet ang. dette temaet, og jeg må si jeg har blitt litt klokere og mere selvsikker mht. alt sammen, atter en gang takk til alle sammen

[Gjest Anonymous]

Min bror gikk til soneterapaut for sine sengeveteproblemer, og han ble kvitt problemet.

Et lite tips er å prøve alternativt:

- Soneterapi

- Hømopat

- akupunktur osv

Håper du får bukt med problemet!

klem

[Nahla]

Et tips til som hjalp min bror, var kiropraktor. Tok tre behandlinger og helt tørr. Var sengeveter i 9 år. Her var også "alt prøvd".

Væ

[Gjest Hannes, Sverige]

Jag tycker det är självklart. Själv hade jag blöja till jag var 15 och det var inget särskilt med det. Kissar man i sängen så måste man väl ha blöja. Eller?