Hva er viktig i et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg dater en mann, eller vi har egentlig sagt vi er kjærester. Kjent han en god stund, men ikke vært sammen så lenge. Vi er godt voksne begge to, men han er mange år eldre enn meg. 13 år eldre.
 

Han har liver på stell. Voksne barn, hus, nesten ikke lån, bil, god jobb og stabilt liv med ikke så mye festing. Han gjør husarbeid, handyman, lager middag og alt slikt som hører til i et hjem, pent hjem. Snille barn og snille vennner. Og veldig snill med meg. Jeg kommer fra ett grusomt forhold, men han her føler jeg meg som en dronning. Han er blitt så glad i meg og ville gjort alt for meg. 
 

Jeg er veldig trygg med han, stoler på han og har ikke noe problem om han er ute uten meg og jeg ikke hører fra han. Jeg ver han er trofast, men han er ikke typen som har Facebook, snap ol. Han er generelt lite på tlf når han er ute. Jeg trives å være med han, ler mye og kan være meg selv med han. Jeg føler meg hjemme når jeg er med han. 
 

Men forelskelsen er ikke der. Ikke slik jeg har hatt før for "gutter". Det er som om jeg har gått fort forbi den forelskelsen. Jeg var det helt i begynnelsen, men det gikk over fort og. Og da blir jeg stresset. Hva betyr dette? Skal jeg ikke være med han? Må man være med en man er forelsket i og bygge et forhold utifra det? Han er heller ikke den fineste jeg vet om, men han er fin. Jeg har alltid gått for yngre gutter, og ser jo at utsende endrer seg. Dette er en mann som er attraktiv hos mange andre, mange er interessert i han. Og "alle" vet om oss. Vi bor i en liten bygd. Jeg har vært på Tinder i litt over 3 år og ikke funnet noen å date. Jeg ønsker å dele livet med noen, ha en hverdag med en mann. 
 

Klarer ikke skille hva jeg bør og ikke. Alt jeg vet er at jeg ikke har slike forelskelse følelser for han og jeg syntes ikke han er noe deilig på den måten jeg syntes om andre unge menn. Og jeg får dårlig samvittighet for det. Men jeg elsker være med han, gleder meg hver gang. Planlegger fremtiden med han og planlegger hva vi skal gjøre og oppleve sammen. Vi koser oss sammen og har en veldig bra kjemi.

 

Hva trenger man i et forhold, for å ha det bra og alt er komplett?

Anonymkode: 66426...10d

[AnonymBruker]

Er nok veldig ulikt hva folk trenger i ett forhold. Du må nok finne ut hva DU trenger i ett forhold. Jeg greier rett og slett ikke ha sex uten å vemmes med menn jeg ikke har kjæreste-følelser for så for meg hadde ikke ett sånt forhold gått, men jeg kjenner flere kvinner som lever godt med menn som de ikke har de helt store følelsene for, men som tikker ned det de mener er viktigst i forhold, som trygghet, pålitelighet ol.

Anonymkode: d8a1c...a94

[AnonymBruker]

Man må ikke være forelsket men om du etter så lang tids dating og nå i kjøresteforhold fortsatt ikke har en type følelse som gjør deg sikker på at "dette er rett. Det er her jeg skal bli" så er det nok ikke rett forhold. Man kan såklart være glad i hverandre og lære å elske hverandre fordet men jeg er redd du alltid vil føle at noe mangler og lengte etter det lille ekstra. 

Anonymkode: 7ab3c...fa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Man må ikke være forelsket men om du etter så lang tids dating og nå i kjøresteforhold fortsatt ikke har en type følelse som gjør deg sikker på at "dette er rett. Det er her jeg skal bli" så er det nok ikke rett forhold. Man kan såklart være glad i hverandre og lære å elske hverandre fordet men jeg er redd du alltid vil føle at noe mangler og lengte etter det lille ekstra. 

Anonymkode: 7ab3c...fa9

Men med det som er fremhevet.. Hva om jeg aldri får det lille ekstra? Har prøvd datinglivet i litt over 3 år og singel i 5 år. Er man slem som "tar til takke med det man får"? 
 

Misforstå meg rett. Jeg trives med han. Ser for meg fremtid med han og liker ligge i armkroken hans.

Anonymkode: 66426...10d

[AnonymBruker]

Man må ikke være forelsket men man bør være betatt, tent og spent på framtida sammen.

Anonymkode: 08917...71e

[AnonymBruker]

Hvis dere er "godt voksne" (altså 40+) er han alt for gammel for deg. Kanskje magefølelsen din prøver å si  deg noe om det? Kanskje derfor han er då innmari grei også, han skjønner han har gjort en deal hsn vinner og du taper på?

Anonymkode: eb574...0fe

[tutu11]

Jeg personlig ville aldri vært med noen om jeg ikke var forelsket i de. Den følelsen man får helt i starten der du ikke klarer å slutte å tenke på dem, det rushet man får når de ringer/sender melding eller kommer innom. Det er berusende å være ny forelsket og jeg hadde ventet til den følelsen dukket opp. Livet er for kort!

Men! Er man 60+ og har vært gift og hatt romanser opp igjennom, og er ferdig med barn etc,  så ville jeg nok vært villig til å ha en mann som venn++, en å dele livets gleder med:)

Uansett hva du velger å gjøre så vil nok svaret bli klart for deg etterhvert 

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg dater en mann, eller vi har egentlig sagt vi er kjærester. Kjent han en god stund, men ikke vært sammen så lenge. Vi er godt voksne begge to, men han er mange år eldre enn meg. 13 år eldre.
 

Han har liver på stell. Voksne barn, hus, nesten ikke lån, bil, god jobb og stabilt liv med ikke så mye festing. Han gjør husarbeid, handyman, lager middag og alt slikt som hører til i et hjem, pent hjem. Snille barn og snille vennner. Og veldig snill med meg. Jeg kommer fra ett grusomt forhold, men han her føler jeg meg som en dronning. Han er blitt så glad i meg og ville gjort alt for meg. 
 

Jeg er veldig trygg med han, stoler på han og har ikke noe problem om han er ute uten meg og jeg ikke hører fra han. Jeg ver han er trofast, men han er ikke typen som har Facebook, snap ol. Han er generelt lite på tlf når han er ute. Jeg trives å være med han, ler mye og kan være meg selv med han. Jeg føler meg hjemme når jeg er med han. 
 

Men forelskelsen er ikke der. Ikke slik jeg har hatt før for "gutter". Det er som om jeg har gått fort forbi den forelskelsen. Jeg var det helt i begynnelsen, men det gikk over fort og. Og da blir jeg stresset. Hva betyr dette? Skal jeg ikke være med han? Må man være med en man er forelsket i og bygge et forhold utifra det? Han er heller ikke den fineste jeg vet om, men han er fin. Jeg har alltid gått for yngre gutter, og ser jo at utsende endrer seg. Dette er en mann som er attraktiv hos mange andre, mange er interessert i han. Og "alle" vet om oss. Vi bor i en liten bygd. Jeg har vært på Tinder i litt over 3 år og ikke funnet noen å date. Jeg ønsker å dele livet med noen, ha en hverdag med en mann. 
 

Klarer ikke skille hva jeg bør og ikke. Alt jeg vet er at jeg ikke har slike forelskelse følelser for han og jeg syntes ikke han er noe deilig på den måten jeg syntes om andre unge menn. Og jeg får dårlig samvittighet for det. Men jeg elsker være med han, gleder meg hver gang. Planlegger fremtiden med han og planlegger hva vi skal gjøre og oppleve sammen. Vi koser oss sammen og har en veldig bra kjemi.

 

Hva trenger man i et forhold, for å ha det bra og alt er komplett?

Anonymkode: 66426...10d

Dette er veldig enkelt:

Du trenger alt et vennskap inneholder, pluss det som skiller et forhold fra et vennskap.

Tenk litt over hva dette faktisk innebærer, så har du svaret ditt.

[AnonymBruker]

tutu11 skrev (2 timer siden):

Jeg personlig ville aldri vært med noen om jeg ikke var forelsket i de. Den følelsen man får helt i starten der du ikke klarer å slutte å tenke på dem, det rushet man får når de ringer/sender melding eller kommer innom. Det er berusende å være ny forelsket og jeg hadde ventet til den følelsen dukket opp. Livet er for kort!

Men! Er man 60+ og har vært gift og hatt romanser opp igjennom, og er ferdig med barn etc,  så ville 

Tolker deg som du er forelsket i lommeboken hans. Men du kan prøve å ha ”pliktsex“ med han i et par år og se om du blir forelsket. Kom gjerne tilbake og gi oss en rapport på hva du ”føler” om han da. 

Anonymkode: 7c8e0...92c

[AnonymBruker]

tutu11 skrev (5 timer siden):

Jeg personlig ville aldri vært med noen om jeg ikke var forelsket i de. Den følelsen man får helt i starten der du ikke klarer å slutte å tenke på dem, det rushet man får når de ringer/sender melding eller kommer innom. Det er berusende å være ny forelsket og jeg hadde ventet til den følelsen dukket opp. Livet er for kort!

Men! Er man 60+ og har vært gift og hatt romanser opp igjennom, og er ferdig med barn etc,  så ville jeg nok vært villig til å ha en mann som venn++, en å dele livets gleder med:)

Uansett hva du velger å gjøre så vil nok svaret bli klart for deg etterhvert 

Det var slik i begynnelsen. Jeg "døde" når jeg fikk melding av han og gleder meg til å se han. Snek etter han og var helt fnisete og teit. Smilte fra morgen til kveld. Jeg kjente det i hjertet, det bruste over. Men de følelsene gikk fort over. Det gikk raskt til at jeg bare ble glad i han og satt meg til ro med at han var eldre og utsende likedan. Jeg liker å være med han, føler meg veldig trygg med han. Vi begge er ferdig med barn. Er med han mye. Men klarer ikke skille dette mot at med andre ekser så har jeg vært jævlig forelsket, lenge. Men de har ikke vært bra for meg. Type badguys. Han er er stikk motsatt enn det jeg vanligvis ville gått etter og alle i familien og vennene mine er veldig glad jeg er med han, de kunne ikke unnet meg en bedre mann.

Anonymkode: 66426...10d

[AnonymBruker]

Har ikke noen punktliste for hva et forhold må inneholde. 
For meg så handler det utelukkende om følelsene involvert.

Sex feks er ikke noe som er viktig for meg i et forhold. Gøy og godt, men absolutt ikke noe jeg må ha selvom jeg er i et forhold. Følelsene mine er de samme uavhengig av den seksuelle relasjonen.

Anonymkode: 25b50...441

[SPOCA]

For meg er det en blanding av flere ting, men for meg er det viktig med kjærlighet, lidenskap, sterke følelser, gode samtaler og diskusjoner, at man er hverandres bestevenner, at man står sammen i tykt og tynt, man er hverandres sparringpartner som pusher hverandre der det trengs, at vi kan le mye sammen og ha det gøy sammen, at vi vil dele med hverandre - og at man rett og slett har det skikkelig fint sammen, jeg gleder meg til å komme hjem til samboeren min.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg dater en mann, eller vi har egentlig sagt vi er kjærester. Kjent han en god stund, men ikke vært sammen så lenge. Vi er godt voksne begge to, men han er mange år eldre enn meg. 13 år eldre.
 

Han har liver på stell. Voksne barn, hus, nesten ikke lån, bil, god jobb og stabilt liv med ikke så mye festing. Han gjør husarbeid, handyman, lager middag og alt slikt som hører til i et hjem, pent hjem. Snille barn og snille vennner. Og veldig snill med meg. Jeg kommer fra ett grusomt forhold, men han her føler jeg meg som en dronning. Han er blitt så glad i meg og ville gjort alt for meg. 
 

Jeg er veldig trygg med han, stoler på han og har ikke noe problem om han er ute uten meg og jeg ikke hører fra han. Jeg ver han er trofast, men han er ikke typen som har Facebook, snap ol. Han er generelt lite på tlf når han er ute. Jeg trives å være med han, ler mye og kan være meg selv med han. Jeg føler meg hjemme når jeg er med han. 
 

Men forelskelsen er ikke der. Ikke slik jeg har hatt før for "gutter". Det er som om jeg har gått fort forbi den forelskelsen. Jeg var det helt i begynnelsen, men det gikk over fort og. Og da blir jeg stresset. Hva betyr dette? Skal jeg ikke være med han? Må man være med en man er forelsket i og bygge et forhold utifra det? Han er heller ikke den fineste jeg vet om, men han er fin. Jeg har alltid gått for yngre gutter, og ser jo at utsende endrer seg. Dette er en mann som er attraktiv hos mange andre, mange er interessert i han. Og "alle" vet om oss. Vi bor i en liten bygd. Jeg har vært på Tinder i litt over 3 år og ikke funnet noen å date. Jeg ønsker å dele livet med noen, ha en hverdag med en mann. 
 

Klarer ikke skille hva jeg bør og ikke. Alt jeg vet er at jeg ikke har slike forelskelse følelser for han og jeg syntes ikke han er noe deilig på den måten jeg syntes om andre unge menn. Og jeg får dårlig samvittighet for det. Men jeg elsker være med han, gleder meg hver gang. Planlegger fremtiden med han og planlegger hva vi skal gjøre og oppleve sammen. Vi koser oss sammen og har en veldig bra kjemi.

 

Hva trenger man i et forhold, for å ha det bra og alt er komplett?

Anonymkode: 66426...10d

Aldersforskjellen er for stor. Når han passerer 60 aksellerer virkelig aldringsprosessen, og plutselig er han pensjonist, mens du har mange år igjen i arbeidslivet. Nei, hold deg unna.

Anonymkode: 1cf6b...a0a

[AnonymBruker]

Har dere ok sex? Hvis ja, bare fortsett å vær kjærester og ta det som det kommer. Du behøver ikke gifte deg, bli samboer, flytte inn til ham, fortsett med ditt eget liv og ha det hyggelig med ham som en kjærest. Er det ikke en kjæreste du ønsker, men en som skal passe på deg, ta seg av deg, gi deg omsorg, så ville jeg gjort det slutt. Men det høres ut som dere har det bra sammen?

Bare avvent, og nyt det å ha noen der, uten at han er altoppslukende i livet ditt. 

 

Anonymkode: 0f2db...a6c

[Skriblerinna]

Jeg tror at din forvirring skyldes at du har vært i dårlige forhold før. Søk opp trauma bonding og se om det passer inn. Når man ikke er vant til trygg kjærlighet, så føles den kjedelig. Utryggheten og aktiveringen man får av usunne forhold forveksles gjerne med berusende forelskelse. Dessverre blir man veldig tent av den typen utrygghet også. Så når du aldri har opplevd trygg og ekte kjærlighet, så tar det litt tid å venne seg til at det ikke er så stormende. Det er i stedet godt og helende og kan hende forholdet vil gi deg en trygg plass å lande etter det jeg regner med et vonde ipplevelser både i tidligere forhold og før det. 
 

Noe å tenke på i alle fall. 

[Florence N]

Det er akkurat denne du bør gå for! Du sier at du tidligere hadde et grusomt forhold.. Vil gjette du kjente deg forelsket i den mannen?
Mange mennesker har dessverre en tillært feilaktig gjenkjenning av forelskelse.. De kan f.eks tolke at følelsen av avvisning  er forelskelse. Mens den rolige, gode og trygge følelsen man kan kjenne med andre blir tolket som kjedelig og "ikke forelsket". Det er faktisk den følelsen du beskriver her med kjæresten din som ER forelskelse.

[AnonymBruker]

Takk❤️

Anonymkode: 66426...10d

[AnonymBruker]

Snill fyr som behandler deg bra får ikke blodet ditt til å bruse slik som "bad boys" som behandlet deg elendig.

Nei, så orginalt og uventet.

Dead bedroom in 10… 9… 8…

Stakkars jævel.

Anonymkode: 393de...343

[TLR]

AnonymBruker skrev (På 2.7.2023 den 0.18):

Jeg dater en mann, eller vi har egentlig sagt vi er kjærester. Kjent han en god stund, men ikke vært sammen så lenge. Vi er godt voksne begge to, men han er mange år eldre enn meg. 13 år eldre.
 

Han har liver på stell. Voksne barn, hus, nesten ikke lån, bil, god jobb og stabilt liv med ikke så mye festing. Han gjør husarbeid, handyman, lager middag og alt slikt som hører til i et hjem, pent hjem. Snille barn og snille vennner. Og veldig snill med meg. Jeg kommer fra ett grusomt forhold, men han her føler jeg meg som en dronning. Han er blitt så glad i meg og ville gjort alt for meg. 
 

Jeg er veldig trygg med han, stoler på han og har ikke noe problem om han er ute uten meg og jeg ikke hører fra han. Jeg ver han er trofast, men han er ikke typen som har Facebook, snap ol. Han er generelt lite på tlf når han er ute. Jeg trives å være med han, ler mye og kan være meg selv med han. Jeg føler meg hjemme når jeg er med han. 
 

Men forelskelsen er ikke der. Ikke slik jeg har hatt før for "gutter". Det er som om jeg har gått fort forbi den forelskelsen. Jeg var det helt i begynnelsen, men det gikk over fort og. Og da blir jeg stresset. Hva betyr dette? Skal jeg ikke være med han? Må man være med en man er forelsket i og bygge et forhold utifra det? Han er heller ikke den fineste jeg vet om, men han er fin. Jeg har alltid gått for yngre gutter, og ser jo at utsende endrer seg. Dette er en mann som er attraktiv hos mange andre, mange er interessert i han. Og "alle" vet om oss. Vi bor i en liten bygd. Jeg har vært på Tinder i litt over 3 år og ikke funnet noen å date. Jeg ønsker å dele livet med noen, ha en hverdag med en mann. 
 

Klarer ikke skille hva jeg bør og ikke. Alt jeg vet er at jeg ikke har slike forelskelse følelser for han og jeg syntes ikke han er noe deilig på den måten jeg syntes om andre unge menn. Og jeg får dårlig samvittighet for det. Men jeg elsker være med han, gleder meg hver gang. Planlegger fremtiden med han og planlegger hva vi skal gjøre og oppleve sammen. Vi koser oss sammen og har en veldig bra kjemi.

 

Hva trenger man i et forhold, for å ha det bra og alt er komplett?

Anonymkode: 66426...10d

Må like det man ser. Er du ikke tiltrukket av han så er det vanskelig å få forhold til å fungere