Hvilke rettigheter har jg? 15 år som offentlig kasteball.

[AnonymBruker]

Jeg oppsøkte psykolog hjelp i 2008. Etter ti år med forsøk på utdanning, jobb, NAV osv ble jeg uføretrygdet og fortalt videre behabdling ikkke ville hjelpe meg. Så brukte jeg mangoen år på å krangle med NAV om hvor mye syk jeg faktisk var og hvor mye uføre jeg skulle få. For et år siden får jeg vite jeg har medfødt utviklings forstyrrelse, og at jeg ned riktig behabdling og medisin kunne vært tilbake i jobb og skole raskt  hvis jeg fikk bedre hjelp de første årene… nå er det ikke like lett å behandle 

jeg har søkt om erstatning fra NPE, men de har ikke prioritert saken min selv om jeg har vært utsatt for ganske uforsvarlig behabdling av det offentlige i snart 15 år. 
 

jeg har vært sosialt isolert hele veien, og stiller utrolig svakt økonomisk og kan ikke foreta meg så mye i hverdagen. Dagene går med på å tenke over hva jeg har vært utsatt for og hvordan jeg føler det fortsette med hvorfan npe også behandler meg dårlig.

jeg mener NPE som statlig må tilpasse behandlingstiden så jeg får lov til å komme meg videre i livet og bli ferdig med denne delen sv livet. 99% av tiden er liggetid, som kan unngås hvis de går inn for det

Hvis jeg må bruke 2 år hos NPE og 2 år hos pasientklage, og to år i whatever som kommer etter det kommer jeg til å bli gal!

jeg mener jeg har gode rettigheter i konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne og i tillegg til saken hos npe vurderer jeg å saksøke staten ethvert også fordi dette har pågått i 15 år og ødelagr livet mitt.

Jeg er fullt klar over hvor psykotisk dette høres ut, men dette er helt seriøst. Keg føler jeg har blitt straffet, og at straffen fortsetter nå som NPE ikke heller tar meg alvorlig. Jeg har aldri vært i fengsel eller innlagt på døgn, men jeg lever nesten som i en slags husarrest som resultat av den dårlige behabdling 

NPE har en egen seksjon for rask behandling av saker, men de har ikke tatt min sak. de svarer heller ikke på e-post.

jeg har ikke advokat som kan svare meg heller, og familien min er lei av å høre om dette fordi det her vært er tema i 15 år.

litt av problemet handler om at jeg ser helt vanlig ut og virker så oppegående og flink til å snakke for meg og klage og skrive … samtidig er det det eneste jeg har gjort de siste årene så det er kanskje ikke så rart. Men jeg vil ikke mere nå.

Jeg må bruke kreftene mine på å bli bedre, og spare frustrasjonen til jeg skal argumenter for hvor mye penger jeg har tapt…. 

Anonymkode: 39b50...003

[AnonymBruker]

Hvorfor er din sak viktigere enn alle de andre sakene som er foran deg i køen?

Du bør dessuten jobbe for å komme over offer-mentaliteten din, for den vil bare trekke deg nedover. 

Anonymkode: 835fa...113

[AnonymBruker]

Hva med å bruke noe av tiden din til å gjøre noe annet enn å tenke på situasjonen din. Jeg skjønner at det er kjipt for deg at tilstanden din ikke ble oppdaget tidligere, men nå virker du nesten besatt av å få noe ut av den. Tror nok du vil få det bedre med deg selv om du bruker tid på andre ting. Hva liker du å gjøre? Har du en hobby? Få tankene dine over på noe annet. 

Anonymkode: 9ded1...644

[AnonymBruker]

Du må begynne å ta ansvar for deg selv, du forventer for mye fra det offentlige. Du har jo fått masse hjelp...og mat på bordet og tak over hodet! Den eneste som har ansvar for å finne/ta i mot behandling som gjør deg bedre er DEG. Du er ditt ansvar.

Anonymkode: 11112...08c

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Du bør dessuten jobbe for å komme over offer-mentaliteten

du mener jeg valgte dette? jo takk

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror nok du vil få det bedre med deg selv om du bruker tid på andre ting

Det er poenget. mine økonomiske og sosiale og psykologiske begrensinger gjør at jeg ikke har midler eller evner på lik linje med andre … 

det er derfor jeg påstår staten har plikt til å gjøre det de kan for å utjevne disse forskjellene … les konvensjonen det står der. 

Anonymkode: 39b50...003

[Enmanelskeråhate]

Saken går sin gang, lev, jobb og kom deg videre

[AnonymBruker]

her var det lite forståelse for en som er født annerledes og ikke har de samme egenskapene som andre

jeg trengte juridisk råd ikke hets 

Anonymkode: 39b50...003

[AnonymBruker]

Psykiatri er ikke alltid (ganske sjelden faktisk) eksakt vitenskap, så utredninger TAR tid, det er ikke uvanlig med prøve/feile-metoden. Du kommer neppe noen vei med å klage på dette… enkelte momenter i utredningen kan muligens vise seg å være «unødvendige», allikevel ingen grunn til at NPE skal prioritere DIN sak over andres. Det må bare ta den tiden det tar, men ville ikke hatt for store forhåpninger. Du må gå videre med livet ditt imens. 

Anonymkode: 6d3fb...882

[AnonymBruker]

De pengene vil ikke sette deg fri, men de kan være et plaster på såret.

Jeg tror det kan være nyttig å tenke over om du vil klare å slutte å gruble på det du har opplevd selv om du får erstatning. Du får det kanskje litt bedre økonomisk, men vil det hjelpe livssituasjonen din når det kommer til den mentale helsen din og det sosiale?

Dette er ment på best mulig måte. Hva hjelper de pengene om du sitter isolert og ikke har et liv? Du kan ikke kjøpe deg lykke og derfor, for din egen del så vil jeg gjort det å få det bedre helsemessig og sosialt til første prioritet. Ikke bruk erstatningssaken som en unnskyldning for ikke å ta tak i livet ditt. Jeg er helt sikker på at du kan få det bedre enn det du virker som du har nå.

Jeg sier ikke at det er lett, men prøver du ikke har du ivhertfall ingen mulighet.

Anonymkode: 7f9dc...526

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan du tror penger skal kunne få deg til å leve et normalt liv. Du har jo en «medfødt lidelse», den forsvinner ikke om du får erstatning. Noe jeg ikke tror du kommer til å få.  

Anonymkode: 4f137...187

[AnonymBruker]

Legg til grunn at du ikke får noe særlig hos NPE og fokuser på andre ting helt til du ev. får et vedtak du må klage på.

Dersom saksbehandlingstiden blir lang kan du klage til Statsforvalteren, men det gjør ikke nødvendigvis saksbehandlingstiden kortere sånn rent faktisk. 

Anonymkode: ac74c...a25

[AnonymBruker]

Ikke alt i livet er rettferdig. Det kan godt hende du har rett men du kommer jo ingen vei, 15 år er lenge. Du har bare et liv, hva bruker du livet ditt på? Dine følelser er helt legitime, selvsagt, men også - er det kanskje på tide å begynne å leve livet?

Anonymkode: 62afd...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

du mener jeg valgte dette? jo takk

Det er poenget. mine økonomiske og sosiale og psykologiske begrensinger gjør at jeg ikke har midler eller evner på lik linje med andre … 

det er derfor jeg påstår staten har plikt til å gjøre det de kan for å utjevne disse forskjellene … les konvensjonen det står der. 

Anonymkode: 39b50...003

Det er veldig mange som har de samme begrensningene som deg. Mange som er på minstesats ufør, AAP under 25 år, pensjonister,  uføre som mangler botid i Norge osv. De har heller ikke valgt å bli syke. Så din situasjon er nok ikke unik. 

Anonymkode: 9ded1...644

[KikiEco]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg oppsøkte psykolog hjelp i 2008. Etter ti år med forsøk på utdanning, jobb, NAV osv ble jeg uføretrygdet og fortalt videre behabdling ikkke ville hjelpe meg. Så brukte jeg mangoen år på å krangle med NAV om hvor mye syk jeg faktisk var og hvor mye uføre jeg skulle få. For et år siden får jeg vite jeg har medfødt utviklings forstyrrelse, og at jeg ned riktig behabdling og medisin kunne vært tilbake i jobb og skole raskt  hvis jeg fikk bedre hjelp de første årene… nå er det ikke like lett å behandle 

jeg har søkt om erstatning fra NPE, men de har ikke prioritert saken min selv om jeg har vært utsatt for ganske uforsvarlig behabdling av det offentlige i snart 15 år. 
 

jeg har vært sosialt isolert hele veien, og stiller utrolig svakt økonomisk og kan ikke foreta meg så mye i hverdagen. Dagene går med på å tenke over hva jeg har vært utsatt for og hvordan jeg føler det fortsette med hvorfan npe også behandler meg dårlig.

jeg mener NPE som statlig må tilpasse behandlingstiden så jeg får lov til å komme meg videre i livet og bli ferdig med denne delen sv livet. 99% av tiden er liggetid, som kan unngås hvis de går inn for det

Hvis jeg må bruke 2 år hos NPE og 2 år hos pasientklage, og to år i whatever som kommer etter det kommer jeg til å bli gal!

jeg mener jeg har gode rettigheter i konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne og i tillegg til saken hos npe vurderer jeg å saksøke staten ethvert også fordi dette har pågått i 15 år og ødelagr livet mitt.

Jeg er fullt klar over hvor psykotisk dette høres ut, men dette er helt seriøst. Keg føler jeg har blitt straffet, og at straffen fortsetter nå som NPE ikke heller tar meg alvorlig. Jeg har aldri vært i fengsel eller innlagt på døgn, men jeg lever nesten som i en slags husarrest som resultat av den dårlige behabdling 

NPE har en egen seksjon for rask behandling av saker, men de har ikke tatt min sak. de svarer heller ikke på e-post.

jeg har ikke advokat som kan svare meg heller, og familien min er lei av å høre om dette fordi det her vært er tema i 15 år.

litt av problemet handler om at jeg ser helt vanlig ut og virker så oppegående og flink til å snakke for meg og klage og skrive … samtidig er det det eneste jeg har gjort de siste årene så det er kanskje ikke så rart. Men jeg vil ikke mere nå.

Jeg må bruke kreftene mine på å bli bedre, og spare frustrasjonen til jeg skal argumenter for hvor mye penger jeg har tapt…. 

Anonymkode: 39b50...003

Jeg hadde hørt med NPE om de mener du i det hele tatt kan søke pga. foreldelsesfristen. Om du har svært liten inntekt hadde jeg sjekket ut muligheten for fri rettshjelp. Har du innboforsikring, svært ofte kan du få rettshjelp med den. Sjekk forsikringspapirene dine. Tilslutt hadde jeg tatt kontakt med pasientombudet for å høre om de kan hjelpe deg. Lykke til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

du mener jeg valgte dette? jo takk

Det er poenget. mine økonomiske og sosiale og psykologiske begrensinger gjør at jeg ikke har midler eller evner på lik linje med andre … 

det er derfor jeg påstår staten har plikt til å gjøre det de kan for å utjevne disse forskjellene … les konvensjonen det står der. 

Anonymkode: 39b50...003

Du valgte ikke situasjonen din, men du valgte å være bitter og et offer. Det går ut over én person: Deg selv. 

Anonymkode: 835fa...113

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er veldig mange som har de samme begrensningene som deg. Mange som er på minstesats ufør, AAP under 25 år, pensjonister,  uføre som mangler botid i Norge osv. De har heller ikke valgt å bli syke. Så din situasjon er nok ikke unik. 

Anonymkode: 9ded1...644

Og?

Anonymkode: 39b50...003

[AnonymBruker]

21 minutter siden, KikiEco said:

Jeg hadde hørt med NPE om de mener du i det hele tatt kan søke pga. foreldelsesfristen. Om du har svært liten inntekt hadde jeg sjekket ut muligheten for fri rettshjelp. Har du innboforsikring, svært ofte kan du få rettshjelp med den. Sjekk forsikringspapirene dine.

Takk for godt svar, 

NPE har godtatt å vurdere saken. det gis hverken fri rettshjelp eller rettshjelp fra forsikring når man krever erstatning fra NPE

jeg kan se hva pasientombudet sier.

Anonymkode: 39b50...003

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og?

Anonymkode: 39b50...003

Så hvorfor forventer man særbehandling?

Anonymkode: ac74c...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Og?

Anonymkode: 39b50...003

Du forteller at du grunnet økonomiske, sosiale og psykologiske grunner ikke har midler eller evner på lik linje med andre. Det er da jeg informerer deg om at det er mange i din situasjon, så det er mange som ikke har de samme mulighetene som andre. 

Du virker igrunnen slitsom å diskutere med siden du kun vil bli snakket etter munnen, så jeg skjønner godt at familien din er sliten og lei av dette. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er poenget. mine økonomiske og sosiale og psykologiske begrensinger gjør at jeg ikke har midler eller evner på lik linje med andre … 

det er derfor jeg påstår staten har plikt til å gjøre det de kan for å utjevne disse forskjellene … les konvensjonen det står der. 

Anonymkode: 39b50...003

 

Anonymkode: 9ded1...644

[AnonymBruker]

Den dagen du slutter å synes så veldig synd på deg selv, og begynner å gjøre noe for å få det bedre kommer livet ditt til å bli 100 ganger bedre. Ingen erstatning kommer til å hjelpe deg med det at du isolerer deg hele dagen på pikerommet. 

Anonymkode: 5ea69...7f1