Jeg tror jeg kan ha kleptomani, det er en stor skam. Har andre kommet seg ut av det og hvordan?

[AnonymBruker]

Dette har jeg aldri turt å fortelle eller skrive før. Jeg vokste opp i fattigdom og ønsket meg ting andre barn hadde, men som jeg aldri fikk. Så ble jeg voksen, tjener greit med penger og kan i teorien kjøpe det meste jeg vil ha, og det gjør jeg. Men så stjeler jeg utenom. Det er stort sett ikke tingene jeg gjerne vil ha jeg stjeler, for de kjøper jeg meg. Det går opp og ned i hyppighet og i verdi. Det er mest billige og unyttige ting.  Jeg tror det er knyttet til følelser, når jeg har det bra gjør jeg det ikke, men om jeg har det vondt eller føler meg avvist gjør jeg det mye. Jeg har "regler"; tar ikke fra privatpersoner eller små bedrifter (de kan jo risikiere å gå konkurs), men jeg tar fra store selskaper som tjener penger, og ikke fra kjøpesenteret hvor jeg jobber (jobber ikke i butikk men arbeidsplassen min ligger på et kjøpesenter). Jeg bruker også penger i disse butikkene. Det meste jeg tar er ting jeg ikke har brukt for, en del av det blir gitt bort,  men jeg er ikke en Robin Hood helt, jeg er fortsatt en tyv.

Jeg vet at det er moralsk galt. Jeg vet at det kan finnes overvåkningsvideoer av meg. Jeg  har bare  blitt tatt to ganger av kanskje  mange hundre, og det var veldig ubehagelig. Jeg har ikke lyst til å være en slik person, og jeg har ikke lyst å ha alt det tankekjøret naskingen og spesielt ikke naskingen gir meg. Jeg har lest litt om kleptomani, og kjenner meg igjen i dette https://sml.snl.no/kleptomani

og dette https://www.lommelegen.no/psykisk-helse/artikkel/kleptomani/70461415 bortsett fra at som person så er jeg ikke impulsiv ellers. Jeg har ingen problemer med rusmiddler.

Jeg lurer på om noen her har vært kleptomane og kommet seg ut av det, og evetuelt hvordan? Det står i artikkelen over at antidepressiva kan hjelpe, har noen forsøkt det?

Anonymkode: 4af0f...e64

[AnonymBruker]

Nice try☠️☠️☠️📕📕📕

Anonymkode: 83c57...489

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2023 den 15.51):

Nice try☠️☠️☠️📕📕📕

Anonymkode: 83c57...489

TS her. Jeg vet ikke om jeg helt forstod denne kommentaren. Jeg prøver ikke å utgi meg for noen jeg ikke er, feks en politikker som nylig er tatt i å med et uhell ta med seg/ eller stjele solbriller. Jeg er kvinne, ikke en offentlig person, og det jeg skrev i innlegget mener jeg oppriktig.

Anonymkode: 4af0f...e64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2023 den 15.42):

Dette har jeg aldri turt å fortelle eller skrive før. Jeg vokste opp i fattigdom og ønsket meg ting andre barn hadde, men som jeg aldri fikk. Så ble jeg voksen, tjener greit med penger og kan i teorien kjøpe det meste jeg vil ha, og det gjør jeg. Men så stjeler jeg utenom. Det er stort sett ikke tingene jeg gjerne vil ha jeg stjeler, for de kjøper jeg meg. Det går opp og ned i hyppighet og i verdi. Det er mest billige og unyttige ting.  Jeg tror det er knyttet til følelser, når jeg har det bra gjør jeg det ikke, men om jeg har det vondt eller føler meg avvist gjør jeg det mye. Jeg har "regler"; tar ikke fra privatpersoner eller små bedrifter (de kan jo risikiere å gå konkurs), men jeg tar fra store selskaper som tjener penger, og ikke fra kjøpesenteret hvor jeg jobber (jobber ikke i butikk men arbeidsplassen min ligger på et kjøpesenter). Jeg bruker også penger i disse butikkene. Det meste jeg tar er ting jeg ikke har brukt for, en del av det blir gitt bort,  men jeg er ikke en Robin Hood helt, jeg er fortsatt en tyv.

Jeg vet at det er moralsk galt. Jeg vet at det kan finnes overvåkningsvideoer av meg. Jeg  har bare  blitt tatt to ganger av kanskje  mange hundre, og det var veldig ubehagelig. Jeg har ikke lyst til å være en slik person, og jeg har ikke lyst å ha alt det tankekjøret naskingen og spesielt ikke naskingen gir meg. Jeg har lest litt om kleptomani, og kjenner meg igjen i dette https://sml.snl.no/kleptomani

og dette https://www.lommelegen.no/psykisk-helse/artikkel/kleptomani/70461415 bortsett fra at som person så er jeg ikke impulsiv ellers. Jeg har ingen problemer med rusmiddler.

Jeg lurer på om noen her har vært kleptomane og kommet seg ut av det, og evetuelt hvordan? Det står i artikkelen over at antidepressiva kan hjelpe, har noen forsøkt det?

Anonymkode: 4af0f...e64

Psykolog

Anonymkode: a40e6...b78

[AnonymBruker]

Det vil nok være mest riktig og nyttig å snakke med en psykolog om dette. For det er psykologiske og følelsesmessige faktorer bak handlingene dine, og det kan en psykolog hjelpe deg med å endre hvordan du håndterer. 

 

Anonymkode: b94a3...302

[AnonymBruker]

Jeg stjal mye da jeg var yngre. Ble heldigvis aldri tatt, men det gav meg et skikkelig adrenalin kick å gjøre det. 
Husker ikke hvorfor jeg sluttet, men selv om det er 25 år siden nå kan jeg fortsatt kjenne på lysten… 

Tror nok bare du må ta et valg og så holde fast på det. 
Er jo på mange måter litt som selvskading.. 

Anonymkode: 7e39c...fcc

[AnonymBruker]

Vil tro det er spenning og et kick som gir deg deg noe. Også at du fikk noe «gratis» og spare penger ved å stjele? 
Tenker også at hvis du har stjålet noen ganger så blir man ganske god på det, og tenker «hvorfor betale når det er så lett å stjele?» 

Men det beste er bare å bestemme seg for å slutte med det, jo før jo bedre. Etterhvert blir du vant til å ikke stjele, og da vil du føle deg bedre Blir du tatt får du det på rullebladet og det er ganske pinlig og flaut. 
Klarer du å ha glede over det du stjeler? Blir du ikke redd for kamera eller at du blir oppdaget? Konsekvensene? 
Jeg hadde aldri hatt nerver til å stjele, selv om jeg kanskje sto alene i en butikk der det ikke var varer som hadde alarm eller ansatte som såg. 
Alle tingene, klærne osv. er ting jeg har minner fra. Som, den kjøpte jeg den dagen jeg gjorde det og det. Eller, de øredobbene kjøpte jeg da jeg og mannen var på ferie osv. god følelse av å bruke ting. 
I vinter opplevde jeg å miste et familiemedlem, stor sorg. Valgte bevisst å ikke kjøpe meg klær eller noe, så lett at de klærne assosieres med den tiden. 
 

Vi er alle ulike, men stopp mens leken er god, du kommer til å angre så dypt den dagen du blir ferska.. og den dagen kommer før eller senere 
 

Anonymkode: d340a...7d0

[NakenPanda]

Er det deg Moxnes?

[AnonymBruker]

Jeg gjorde dette i en periode, uten at jeg aner hvorfor. Hadde det helt stabilt i livet ellers. Husker jeg hadde med meg en stor strandveske på HM en gang og lesset den full av sengetøy, duftpinner og en skjærefjøl.. Følte på spenning og at jeg hadde fått noe gratis. Stjal litt småting de neste månedene før jeg sluttet. Skjønner fortsatt ikke hvor det behovet kom fra den dag i dag.. 

Anonymkode: 3087d...dbe

[AnonymBruker]

Jeg sluttet da jeg forsto hvordan min nasking gikk direkte ut over andre. La oss si du stjeler fra COOP fordi de er en stor kjede, men det er fortsatt kjøpmenn som kan eie sin butikk og da stjeler du rett ut av lomma hans. Jeg så for meg hvordan det må ha føltes for kjøpmannen å se masse svinn etter varetellingene, hvor lei seg han var, skuffa og sint. Og varene ellers blir dyrere for andre fordi du og andre stjeler. Folk med dårlig råd som ikke stjeler får dermed enda dårligere råd.

Jeg sluttet å stjele da jeg fikk hodet ut av rævva, for det å stjele går ut over så veldig mange andre.

Anonymkode: 83d64...e3e

[Squidgirl]

moxnes er det deg ?

[AnonymBruker]

Jeg ble tatt for å stjele en gang da jeg gjorde det og det var så pinlig og flaut at det gjør jeg ALDRI igjen. Å bli dratt av vektere gjennom hele kjøpesenteret.. 

Anonymkode: 3772d...b41

[Pippi Lotta]

Snak med fastlegen din, han kan henvise deg videre. Det er en sykdom så du skal ikke skamme deg ❤️ 

[AnonymBruker]

Hei, moskusnese 

Anonymkode: 76d3c...3d4

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (16 minutter siden):

Snak med fastlegen din, han kan henvise deg videre. Det er en sykdom så du skal ikke skamme deg ❤️ 

Det er ekstremt mange som nasker. Det er overvåknings kamera og folk som sitter på bakrom å sjekker overalt. Og det er svært få av de som nasker som er «syke» desember måned f eks. er den måneden det naskes mest i Norge, og det er vel fordi det er mye utgifter den måneden. Så det handler mye om det. Og når en først nasker noe og det går lekende lett, er det lett å gjøre det igjen. 
av og til kan det være kleptomani, men det er svært få som nasker som lider av kleptomani. 
Alt er ikke psykisk sykdom 

Anonymkode: d340a...7d0

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er ekstremt mange som nasker. Det er overvåknings kamera og folk som sitter på bakrom å sjekker overalt. Og det er svært få av de som nasker som er «syke» desember måned f eks. er den måneden det naskes mest i Norge, og det er vel fordi det er mye utgifter den måneden. Så det handler mye om det. Og når en først nasker noe og det går lekende lett, er det lett å gjøre det igjen. 
av og til kan det være kleptomani, men det er svært få som nasker som lider av kleptomani. 
Alt er ikke psykisk sykdom 

Anonymkode: d340a...7d0

Jeg skrev ikke om alle som nasker. Jeg skrev om TS, og ts sliter jo åpenbart med å slute. Så uansett om det skyldes kleptomani eller noe annet, så er det jo lurt å be om hjelp til å slutte. Hva synes du er lureste løsning? At TS skammer seg og ikke ber om hjelp? 

[Gjest Refreng]

Du sier jo det er noe du har en tendens til å gjøre når du føler deg dårlig. Når du var barn/ ungdom opplevde du at du følte deg dårlig fordi du hadde lite- og stjeling løste denne følelsen. For da fikk du det du ville alikevel. Du følte deg ikke like dårlig lenger. Du lærte at å stjele løser vonde følelser. Når du idag føler på vonde følelser, så forsøker du å fjerne dem ved å stjele. Slik som du pleide gjøre da du var yngre.

Løsningen blir jo da å lære seg å føle på vonde følelser uten å forsøke flykte fra dem. Som selvsagt er lettere sagt enn gjort. Du er ikke den fattige jenta som trenger å stjele for å føle deg bedre lenger. Du er voksen og kan bedrive selvpleie og ta vare på deg selv på måter som ikke er en slags indirekte selvskading som stjeling. Å stjele løser ikke de emosjonelle problemene dine, det løser ikke egentlig de vonde følelsene. Kanskje føler du deg bedre en stund, men det fikser ikke problemene dine

[AnonymBruker]

Jeg nasket masse i mange år. Usikker på om det kunne kalles kleptomani fordi jeg alltid stjal ting jeg hadde kjøpt ,om jeg ikke stjal det. Altså jeg stjal ikke bare for å stjele og søke spenning. Jeg ønsket økonomisk vinning.

Jeg startet i tenårene og ble hekta av hvor lett det var og hvor mye jeg sparte bare på det å stjele bare en liten ting til feks 20-30 kr jeg likevel skulle kjøpe- hver gang jeg var i butikken. Etterhvert ble det mer og mer og jeg hadde en perfekt veske til nasking som fylte mye uten at det viste. Nasket i mange år og til og med langt ut i voksenlivet. For tusenvis av kroner. Ble tatt tilsammen 3 ganger med store mellomrom. Da skjedde det fordi jeg oppførte meg som Moxnes. Jeg trodde jeg var så god at det var umulig å bli tatt. Dermed var jeg ikke forsiktig nok.

Skammen ved å bli tatt er ubeskrivelig. Syns egentlig Moxnes skildret det godt. Takras. Uvirkelighetsfølelse. Første gangen var jeg under 18 og foreldrene mine måtte involveres i tillegg og jeg måtte i konfliktråd. Bestemte meg alltid for å slutte å stjele etter jeg ble tatt. Men etter noen måneder ble fristelsen for stor igjen. 

 

Så ble jeg gravid og fikk barn. Da sluttet jeg å stjele omtrent over natten. Bare tanken på å bli tatt sammen med barnet/baby som jo alltid var med meg overalt, at jeg kunne risikere at bv ble involvert og ikke minst at jeg kunne risikere å få et rykte på meg som tyv i området jeg bodde og at dette rykte ville kunne nå barna mine en dag.
Den biten angster jeg faktisk for fortsatt inni mellom selv etter over 10 år. Frykten for å treffe på noen av dem som var der da jeg ble tatt eller så meg på videoovervåking og som da får veldig lyst å fortelle det videre. Og plutselig når det ut i skolegården til barna mine. Verden er liten selv om man bor i storby.

Når det gjelder råd til deg for å slutte, så må du først og fremst virkelig ville det. Du bør finne noe viktig som virkelig motiverer deg. Tenk på hvilket menneske du ønsker å være i samfunnet. Vil du være hun som har rykte på seg om å være en tarvelig tyv? Et rykte som kan nå barna dine/de framtidige barna dine? For husk, selv om du ikke blir tatt kan du absolutt ha blitt avslørt både av betjeningen og i videoovervåkning. Det er bare ikke alltid de tørr å ‘ta deg’. Hvis feks de som jobber der er veldig unge og de ikke har vekter innen rekkevidde. Den ene gangen jeg ble tatt hadde de sett meg på overvåking over lengre tid. Så de planla å ta meg. Jeg skammer meg sånn når jeg tenker tilbake på det at jeg blir kvalm. For ja, selv om jeg har sluttet for mange år siden så føles det som om skammen blir sterkere jo lengre tid det går. Tenk at jeg kunne gjøre noe slik? Oppføre meg slik? Tenk på alle dem som virkelig er fattige og ikke får endene til å møtes…og så gikk jeg og stjal når jeg ikke en gang trengte det?

Håper du kommer det ut av dette så fort som mulig. FØR det går skikkelig galt og du får et tarvelig stempel som følger deg hele livet. Det skal egentlig så lite til. Og hvis du virkelig er hekta og har gått over i det du tror kan være kleptomani, så er nok ikke psykolog så dumt nei. Da vil dere nok gå mer inn i dybden rundt motivasjonen din for å stjele og ikke minst følelsene som oppstår.
Har feks hørt om mange som tyr til stjeling om de er skikkelig deprimerte og kjenner på store tomrom. Stjelingen gir en ‘belønning’ som utskiller dopamin som gjør at man kan kjenne kortvarig glede og fylle et tomrom. Men sannheten er at tomrommet bare blir større og hulere jo lengre du fortsetter. Som om det oppstår et stort hult hull i sjelen som vier seg mer og mer ut jo lengre du bryter deg selv ned moralsk. Og moralen sakte men sikkert glir ut av kroppen.

Ble kanskje litt vel metaforisk nå, men slik føles det.

Ønsker deg masse lykke til. Bare det at du har delt det her er en god start🍀

Anonymkode: d16a2...274

[AnonymBruker]

Og til dere som tror dette er er trolleinnlegg inspirert av Moxnes, skjønner dere godt, men dere aner ikke hvor vanlig det er med nasking og hvor overraskende lite man finner tema på nett. Det er såpass tabu og skambelagt at folk ikke orker å fortelle om det. Ikke en gang anonymt.

Jeg skrev selv et lignende innlegg i et annet forum om tema rundt 15 år tilbake. Fikk ingen svar. Til slutt var det en som lurte på om jeg kanskje kunne ha  narsissistisk personlighetsforstyrrelse..

Jeg ble svært overrasket den gang over at omtrent ikke en eneste sjel på nett hadde en historie å fortelle, men folk orker ikke pga skammen.

Dette innlegget til ts er vel eneste seriøse innlegget jeg har sett om tema noensinne.

Ser uansett hvordan tidspunktet kan ha fått noen til å stusse, men tror vel heller Moxnes saken har inspirert til å i det hele tatt tørre å ta opp tema.

Anonymkode: d16a2...274

[Grüner]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg nasket masse i mange år. Usikker på om det kunne kalles kleptomani fordi jeg alltid stjal ting jeg hadde kjøpt ,om jeg ikke stjal det. Altså jeg stjal ikke bare for å stjele og søke spenning. Jeg ønsket økonomisk vinning.

Jeg startet i tenårene og ble hekta av hvor lett det var og hvor mye jeg sparte bare på det å stjele bare en liten ting til feks 20-30 kr jeg likevel skulle kjøpe- hver gang jeg var i butikken. Etterhvert ble det mer og mer og jeg hadde en perfekt veske til nasking som fylte mye uten at det viste. Nasket i mange år og til og med langt ut i voksenlivet. For tusenvis av kroner. Ble tatt tilsammen 3 ganger med store mellomrom. Da skjedde det fordi jeg oppførte meg som Moxnes. Jeg trodde jeg var så god at det var umulig å bli tatt. Dermed var jeg ikke forsiktig nok.

Skammen ved å bli tatt er ubeskrivelig. Syns egentlig Moxnes skildret det godt. Takras. Uvirkelighetsfølelse. Første gangen var jeg under 18 og foreldrene mine måtte involveres i tillegg og jeg måtte i konfliktråd. Bestemte meg alltid for å slutte å stjele etter jeg ble tatt. Men etter noen måneder ble fristelsen for stor igjen. 

 

Så ble jeg gravid og fikk barn. Da sluttet jeg å stjele omtrent over natten. Bare tanken på å bli tatt sammen med barnet/baby som jo alltid var med meg overalt, at jeg kunne risikere at bv ble involvert og ikke minst at jeg kunne risikere å få et rykte på meg som tyv i området jeg bodde og at dette rykte ville kunne nå barna mine en dag.
Den biten angster jeg faktisk for fortsatt inni mellom selv etter over 10 år. Frykten for å treffe på noen av dem som var der da jeg ble tatt eller så meg på videoovervåking og som da får veldig lyst å fortelle det videre. Og plutselig når det ut i skolegården til barna mine. Verden er liten selv om man bor i storby.

Når det gjelder råd til deg for å slutte, så må du først og fremst virkelig ville det. Du bør finne noe viktig som virkelig motiverer deg. Tenk på hvilket menneske du ønsker å være i samfunnet. Vil du være hun som har rykte på seg om å være en tarvelig tyv? Et rykte som kan nå barna dine/de framtidige barna dine? For husk, selv om du ikke blir tatt kan du absolutt ha blitt avslørt både av betjeningen og i videoovervåkning. Det er bare ikke alltid de tørr å ‘ta deg’. Hvis feks de som jobber der er veldig unge og de ikke har vekter innen rekkevidde. Den ene gangen jeg ble tatt hadde de sett meg på overvåking over lengre tid. Så de planla å ta meg. Jeg skammer meg sånn når jeg tenker tilbake på det at jeg blir kvalm. For ja, selv om jeg har sluttet for mange år siden så føles det som om skammen blir sterkere jo lengre tid det går. Tenk at jeg kunne gjøre noe slik? Oppføre meg slik? Tenk på alle dem som virkelig er fattige og ikke får endene til å møtes…og så gikk jeg og stjal når jeg ikke en gang trengte det?

Håper du kommer det ut av dette så fort som mulig. FØR det går skikkelig galt og du får et tarvelig stempel som følger deg hele livet. Det skal egentlig så lite til. Og hvis du virkelig er hekta og har gått over i det du tror kan være kleptomani, så er nok ikke psykolog så dumt nei. Da vil dere nok gå mer inn i dybden rundt motivasjonen din for å stjele og ikke minst følelsene som oppstår.
Har feks hørt om mange som tyr til stjeling om de er skikkelig deprimerte og kjenner på store tomrom. Stjelingen gir en ‘belønning’ som utskiller dopamin som gjør at man kan kjenne kortvarig glede og fylle et tomrom. Men sannheten er at tomrommet bare blir større og hulere jo lengre du fortsetter. Som om det oppstår et stort hult hull i sjelen som vier seg mer og mer ut jo lengre du bryter deg selv ned moralsk. Og moralen sakte men sikkert glir ut av kroppen.

Ble kanskje litt vel metaforisk nå, men slik føles det.

Ønsker deg masse lykke til. Bare det at du har delt det her er en god start🍀

Anonymkode: d16a2...274

Måten du beskriver det på tilsier at du ikke led av kleptomani, kun simpel stjeling. Godt du kom deg ut av den kriminelle rullebane.