Hvor mye tror dere oppvekst og foreldre sitt forhold påvirker ens eget evne til å få kjæreste?

[AnonymBruker]

Hvor mye tror dere dette har å si? Jeg har vokst opp hos en mor som har vært alenemor i alle år.faren min døde da jeg var 8. Moren min har vært alene, hun ble skilt før far døde. Selv er jeg kvinne og har vært i er langt forhold fra jeg var 22-37 år. Så ble jeg skilt. Tenker dere at foreldrene sine forholds-mønster føres videre til deres barn på en måte? Har en kollega som sa noe om dette, at fordi hennes mor var singel, så slet hun selv med å få seg kjæreste. 

Anonymkode: 6cdc1...f6d

[AnonymBruker]

Mine foreldre og mine to søsken hadde/har sånne livslange, gode forhold. Jeg har hatt noen korte forhold, deretter evig singel.Det kan vel ha påvirket meg til at jeg er trygg og selvstendig, og vet at jeg klarer meg selv.

Da jeg var yngre, hadde jeg stabile og trygge foreldre, jeg trengte ikke klamre meg til en mann for trygghet. 

Samtidig har det satt en standard for forhold. Jeg var et par år i et dårlig forhold. Fordi jeg visste at det ikke skulle være slik, og ikke trengte være slik, fant jeg styrken til å gå. Hadde jeg hatt foreldre med dårlig forhold, hadde jeg vært vant til sånt og tenkt det var slik det var, kanskje.

Men mine foreldre og mine søsken har nok hatt mer «draget» enn meg, så det har ikke gjort det noe enklere å få menn interessert da

Anonymkode: dbec2...3b6

[AnonymBruker]

Oppveksten tror jeg betyr mer en sivilstatusen til foreldrene. 

Min mor fikk meg veldig ung uten å være i forhold. Hun har ikke vært en trygghet i mitt liv. 

Min far var ikke involvert, mye til og fra. Kanskje samvær en gang i året. Han ble sammen med ei like etter min fødsel, de har fått to barn og gifta seg. Enda sammen. Han var heller ingen trygghet. 

Min mor var med flere menn, traff det som ble mannen hennes etter at jeg var ute av redet. 

Anonymkode: 036b3...e2c

[AprilLudgate]

Ikke for meg.

Totalt dysfunksjonelt alt, så jeg var ganske bevisst på hvilken type menn jeg ikke ville ha. Nesten alle rundt meg var enslige relativt unge mødre, inkludert hjemme hos meg. Da med fedre som slang innom når det passet dem (eller de ikke var i fengsel). 
 

Sammen med samme mann siden jeg var 19/20, ikke egentlig planlagt sånn - men han er såpass bra at jeg ikke ville bytte han ut. Så nå 23 år sammen  

[Trolltunge]

Tror nok man ofte får litt bedre forståelse for hva et forhold krever av innstilling, innsats og vilje når man har foreldre og omgivelser ellers hvor det å holde sammen i gode og vonde dager er noe man vokser opp med, og dermed erfarer at krever innstilling, vilje og innsats. Tror likevel man ikke lærer dette dersom foreldre og omgivelser har dårlige forhold, for det er nok innsats angående å ha gjensidig respekt, omtanke og forståelse for hverandre som er hva man kan lære noe positivt av. 

Å ha sett mine foreldre og egentlig de fleste rundt meg gå gjennom mye sammen, men klare å navigere seg klokt gjennom det, har nok satt seg i meg som positiv læring angående å fungere i et langvarig forhold. Ga meg forståelse for at forhold ikke bestandig er enkelt, men at kommunikasjon og vilje til å møtes i det som blir vanskelig, stå sammen gjennom slikt, må til. Jeg har sett mine foreldre streve, krangle og fortvile i perioder, men har også sett at de løste flokene, og kom styrket ut av det, og det lærte meg mye ja. 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en veldig traumatisk barndom, utsatt for grusomme ting, av begge mine foreldre. Og selv om de var sammen til de døde, så hadde de ikke et godt forhold.

Men jeg har vært gift, var sammen med han i 11 år, og fikk 2 barn. Da han startet å behandle meg dårlig, så gikk jeg fra han. Jeg er veldig trygg på meg selv, klarer meg veldig fint alene. Og ingen skal få behandle meg dårlig nå som jeg er voksen. Nå har jeg vært singel i 7 år, men det er mer av eget valg. Det har vært mye med barna, og jeg har fått en fysisk sykdom, så da har jeg ikke hatt tid til kjæreste. Og jeg har det veldig fint som singel og. 

Og jeg vet ikke om jeg vil gå inn i et forhold igjen. Har jo vært i noen andre forhold, men de ender jo alle sammen. Og min erfaring er at de behandler deg veldig bra i starten, så dabber det gradvis av. For noen tar det mange år før det dabber av, for andre 3 mnd. 

Anonymkode: 4c37e...cc2

[AnonymBruker]

Det påvirker mye. Har lært mye av psykologen min om dette.

 

Anonymkode: 69cda...07c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det påvirker mye. Har lært mye av psykologen min om dette.

 

Anonymkode: 69cda...07c

Vil du si at evnen vår til å få forhold avhenger av om foreldrene våre fikk det? Hva med oss der en av foreldrene er død? 
Hvordan kan man bryte ut av et mønster?, altså jeg ønsker meg veldig nytt forhold, det siste jeg vil er å være singel i 30 år som moren min.

Ts 

Anonymkode: 6cdc1...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vil du si at evnen vår til å få forhold avhenger av om foreldrene våre fikk det? Hva med oss der en av foreldrene er død? 
Hvordan kan man bryte ut av et mønster?, altså jeg ønsker meg veldig nytt forhold, det siste jeg vil er å være singel i 30 år som moren min.

Ts 

Anonymkode: 6cdc1...f6d

Hvis du bare tenker på dette, så skal du se det blir et selvoppfyllende profeti.

Har mora di forklart årsaken? Mistet hun libidoet, eller ble hun traumatisert og desillusjonert av sine opplevelser?  Ser du de samme tingene i deg selv, og kan sette inn hjelp på nåværende tidspunkt?

Anonymkode: a27c3...f3a

[AnonymBruker]

Ja det betyr mye tror jeg, men kanskje mest om hvilken tilknytning man har. Har man trygg tilknytning er det lettere å utvikle et sunt forhold til partneren, mens ambivalent tilknytning gir et mer klamrende uttrykk der man MÅ ha kjæreste og er redd for å være alene. Den som har en unnvikende tilknytning vil kanskje ha mest vanskelig for å få seg kjæreste da det er lett å vike unna utfordringer. 

Anonymkode: 9dc1f...46d

[AnonymBruker]

Det er forsket på at det og oppvekst har ekstremt mye å si, «relasjonsskadd» kommet nettopp fra dette. Men det kan jobbes med i voksen alder så man er ikke doomed

Anonymkode: baa2f...21e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja det betyr mye tror jeg, men kanskje mest om hvilken tilknytning man har. Har man trygg tilknytning er det lettere å utvikle et sunt forhold til partneren, mens ambivalent tilknytning gir et mer klamrende uttrykk der man MÅ ha kjæreste og er redd for å være alene. Den som har en unnvikende tilknytning vil kanskje ha mest vanskelig for å få seg kjæreste da det er lett å vike unna utfordringer. 

Anonymkode: 9dc1f...46d

Ambivalent er den typen jeg er, der man svinger mellom engstelig og unnvikende. 

Anonymkode: baa2f...21e

[AnonymBruker]

Det er større sjans for å holde sammen om begge har foreldre som er sammen. Du har hatt mindre modellæring enn de som har foreldre som er par. Men jeg har aldri hørt om at det endrer på sjansene for å møte noen. Det går nok mer på generelle ferdigheter til å innlede en relasjon og kommunisere godt, noe du skulle ha like gode forutsetninger for selv om du har vokst opp med enslig mor

Anonymkode: 9b59d...3d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vil du si at evnen vår til å få forhold avhenger av om foreldrene våre fikk det? Hva med oss der en av foreldrene er død? 
Hvordan kan man bryte ut av et mønster?, altså jeg ønsker meg veldig nytt forhold, det siste jeg vil er å være singel i 30 år som moren min.

Ts 

Anonymkode: 6cdc1...f6d

Hvordan bryte ut av mønsteret? Bli bevisst eget tilknytningsmønster! Det er ikke nødvendigvis sånn at du blir som mora di. Du hadde andre relasjoner i oppveksten som har påvirket deg. De som blir bevisst på seg selv kan bryte generasjonsoverføring.

Anonymkode: 9b59d...3d2

[AnonymBruker]

Begge besteforeldrepar var sammen fra ung voksen til de døde nært hverandre i tid - jeg tror begge bestefedrene mine døde av sorg over at kona døde først. Mine foreldre var gift i 40+ år - til mamma døde for 2 år siden. Å se sin egen far begrave sin store kjærlighet var veldig spesielt. Vi savner henne alle sammen. 

Jeg har "alltid" vært i forhold på 4+ år fra jeg var 19 år. Det var tungt for meg at jeg ble skilt fra han jeg var gift med i 13 år. Men nå er jeg i et nytt forhold på 4+ år...

Anonymkode: c56a7...bc6

[AnonymBruker]

TS her. Takker for evt. råd og at dere deler deres erfaringer. Jeg har jo levd flere år i et langvarig forhold, så sånn sett er vel det bevis på at jeg klarer å oppnå en varig relasjon (får jeg håpe). Siden jeg ønsker meg ny kjæreste, er dette viktig for meg å føle meg trygg på min evne til å oppnå er forhold. 

Anonymkode: 6cdc1...f6d

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

TS her. Takker for evt. råd og at dere deler deres erfaringer. Jeg har jo levd flere år i et langvarig forhold, så sånn sett er vel det bevis på at jeg klarer å oppnå en varig relasjon (får jeg håpe). Siden jeg ønsker meg ny kjæreste, er dette viktig for meg å føle meg trygg på min evne til å oppnå er forhold. 

Anonymkode: 6cdc1...f6d

Det er tryggheten/forutsigbarheten du hadde i oppveksten som betyr noe, ikke om moren din var singel. Mine foreldre er fremdeles gift, men jeg vokste opp med skriking og trusler dem i mellom nærmest daglig og har ofte før jeg jobbet med meg selv blitt tiltrukket av menn som er uforutsigbare og emosjonelt utilgjengelig for å unngå forhold som er 100% forpliktet (fant jeg ut i ettertid. Og husk, alt dette kan jobbes med så du kan bli trygg i voksen alder også). Hadde et langvarig forhold som tok slutt og vi har et barn i delt omsorg, barnet er langt mer trygt, tillitsfullt og utadvendt enn hva både jeg og far var som unge fordi vi har hatt fullt fokus på forutsigbarhet, kjærlighet og omsorg på han. Han er i midten av barneskolealder nå og er like trygg og lykkelig som liten, husker jeg selv på den alderen slet med sterk angst og masse annet. Håper dette var til hjelp  

Anonymkode: baa2f...21e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vil du si at evnen vår til å få forhold avhenger av om foreldrene våre fikk det? Hva med oss der en av foreldrene er død? 
Hvordan kan man bryte ut av et mønster?, altså jeg ønsker meg veldig nytt forhold, det siste jeg vil er å være singel i 30 år som moren min.

Ts 

Anonymkode: 6cdc1...f6d

Det å få mye kjærlighet og aksept fra foreldrene våre øker vår egen tillitt til nære relasjoner og kjærlighet. 

Om man ikke blir møtt følelsesmessig av foreldre vil man bli mere emosjonelt lukket selv. 

Å se sunne forhold avler sunne forhold mens å vokse opp med foreldre som har et dysfunksjonelt forhold øker sjansen for å sitte fast i dysfunksjonelle mønstre selv. Bedre med skilte foreldre enn krangling eller aldri se kjærlig fysisk nærhet osv 

Anonymkode: 69cda...07c