Helse angst

[AnonymBruker]

Fader altså.. føler meg så dum. Jeg er rasjonell og logisk på det meste, men når det kommer til symptomer og viser utredning typ. Så forsvinner jeg ned i kjelleren, helseangst og livredd. 
Jeg har jobbet på sykehjem i mange år, og sett det meste av sykdom og div. Men når det gjelder meg selv synker jeg ned i fosterstilling og får høy angst. 
Har snakket med psyk sykepleier men det hjelper ikke. Jeg må liksom ha 100% kontroll på min kropp og sykdom. Livredd kreft og det å bli pleiepasient og alvorlig syk/ død.

Når det er sagt er jeg sjelden hos lege hvis det er noe fysisk. Kun celleprøver og en halsprøve hvis jeg er syk. 
Men underliv er det jeg er mest redd for mtp kreft 

flere som har det slik? 

Anonymkode: a8171...8ff

[AnonymBruker]

Ja, jeg sliter med helseangst til tider. Og når man er dypt inni symptomjakten så tenker man ikke rasjonelt. Noe av det som får meg utav det er:

- Å observere slektninger og andre som har reell sykdom. Da tenker jeg alltid at om 40 år så kommer jeg garantert til å få et eller annet, det er livets gang, så prøver å spare på bekymringene til jeg faktisk blir syk. Alle skal vi bli syke og dø, sånn er det bare. 

- Jeg kan redusere risikoen for sykdom med grep jeg selv har kontroll over. Begynte å trene for 2 år siden, og er blitt veldig sterk og utholden. Jeg spiser stort sett rent og sunt, men jeg koser meg også. Ergo; alt jeg gjør selv er ganske optimalt for sykdomsforebygging. Risikoen min for sykdom er veldig lav akkurat nå når jeg er ung, frisk og sunn. 

Ellers så må jeg si at du er god som ikke renner til et allerede overbelastet helsevesen med tenkte symptomer👍 Det er bra at du innser at du sliter med hypokondri. Celleprøve og brystkreftscreening når du blir eldre er viktig. Da har du fulgt opp det du skal. 

Anonymkode: 17a0b...857

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg sliter med helseangst til tider. Og når man er dypt inni symptomjakten så tenker man ikke rasjonelt. Noe av det som får meg utav det er:

- Å observere slektninger og andre som har reell sykdom. Da tenker jeg alltid at om 40 år så kommer jeg garantert til å få et eller annet, det er livets gang, så prøver å spare på bekymringene til jeg faktisk blir syk. Alle skal vi bli syke og dø, sånn er det bare. 

- Jeg kan redusere risikoen for sykdom med grep jeg selv har kontroll over. Begynte å trene for 2 år siden, og er blitt veldig sterk og utholden. Jeg spiser stort sett rent og sunt, men jeg koser meg også. Ergo; alt jeg gjør selv er ganske optimalt for sykdomsforebygging. Risikoen min for sykdom er veldig lav akkurat nå når jeg er ung, frisk og sunn. 

Ellers så må jeg si at du er god som ikke renner til et allerede overbelastet helsevesen med tenkte symptomer👍 Det er bra at du innser at du sliter med hypokondri. Celleprøve og brystkreftscreening når du blir eldre er viktig. Da har du fulgt opp det du skal. 

Anonymkode: 17a0b...857

Jeg er allerede 40.. 

Men det er underlivs greier som er det verste. Jeg er redd sykehus, og mye av frykten bunner jo i at hvis jeg blir alvorlig syk må jeg dit. 

Anonymkode: a8171...8ff

[AnonymBruker]

Hvilken hjelp får du for helseangsten? Psykolog?

Kan anbefale deg å se videoer og lese bøker av Ingvard WIlhelmsen. Kanskje du slipper et liv med helseangst.

Anonymkode: f01f1...9b4

[AnonymBruker]

Du må ha et inderlig ønske om å bli kvitt angsten selv. Du sier at du må ha 100% kontroll på kropp og sykdom, men så lenge det er ditt mål kan du ikke bli kvitt helseangsten. Da kommer du alltid til å slite. Ingen kan få 100% kontroll, det er umulig. Du kaver rundt, får ikke kontroll og oppnår ingenting annet enn psykisk uhelse. Skal du bli bedre så må du bli enig med deg selv om at du aksepterer at du ikke har kontroll, ikke kan få kontroll og at du vil slutte å sloss for å prøve å oppnå noe umulig.

Du sier du ikke fikk hjelp av å snakke med psyk sykepleier. Det er jo ikke samtalen som fjerner helseangst, men det du gjør mellom samtalene. Du må våge å tro på det du lærer, øve deg på det daglig, om og om igjen. Det er en jobb som må gjøres og det er ikke lett eller fort gjort. Vær tålmodig.

Anonymkode: 56f77...126

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må ha et inderlig ønske om å bli kvitt angsten selv. Du sier at du må ha 100% kontroll på kropp og sykdom, men så lenge det er ditt mål kan du ikke bli kvitt helseangsten. Da kommer du alltid til å slite. Ingen kan få 100% kontroll, det er umulig. Du kaver rundt, får ikke kontroll og oppnår ingenting annet enn psykisk uhelse. Skal du bli bedre så må du bli enig med deg selv om at du aksepterer at du ikke har kontroll, ikke kan få kontroll og at du vil slutte å sloss for å prøve å oppnå noe umulig.

Du sier du ikke fikk hjelp av å snakke med psyk sykepleier. Det er jo ikke samtalen som fjerner helseangst, men det du gjør mellom samtalene. Du må våge å tro på det du lærer, øve deg på det daglig, om og om igjen. Det er en jobb som må gjøres og det er ikke lett eller fort gjort. Vær tålmodig.

Anonymkode: 56f77...126

Til vanlig går det greit, men akkurat nå har jeg opplevd alvorlig sykdom i familien, og jeg selv er henvist videre til utredning grunnet noe på livmorhals tappen, det med meg selv nå var nok til å utløse angsten igjen. Ellers går jeg ikke rundt å tenker på sykdom. 
 

Anonymkode: a8171...8ff