Går alltid tilbake til mitt mishandlende forhold.

[AnonymBruker]

Hei. Er en dame på 27 år som ikke har livet på stell. Vært i et forhold med en mann i 4 år nå hvor jeg har blitt behandlet ganske stygt. Jeg har blitt kvalt, slått og sparket. Hatt en del blåmerker på kroppen. For ikke å snakke om den stygge verbale drittslening en jeg har fått når han har blitt sint eller er full.  Jeg får slengt ting som at... Du er ingenting å se på.. Huff se på deg.. Og kroppen din. Din hore.. Din ape.. Og stadig hørt at jeg er dum. Filmsmaken min er helt dust..og INGEN  liker sånne filmer som meg. Slenger til meg og mobber over at jeg ikke har venner... For ingen vil være venn med meg. 

Likevel har jeg gått tilbake. Jeg tenker ofte på de gode stundene som når han ikke er sånn. For det er som natt og dag. Og det er rart å tenke på at jeg fortsatt  har disse sterke følelsene for han.. Etter alt. Vi er ikke sammen nå.. Han gjorde det slutt med meg i går og jeg har grått og grått.. Føler meg helt nummen. Prøvd å nå ut til han i håp om at han savner meg. Men han sier han skal ut og møte andre.. Og jeg sitter her skjelven og gråtkvalt. Vet ikke hva som feiler meg rett og slett. Alltid hatt et håp om at den gode stunden som er mellom oss skal vare.. Og at an endring skal skje. 

Likevel klarer jeg ikke se andre blant annet.. Noe som kunne vært bedre for meg. Jeg jobber på et sykehus og har stadig hørt fra kollegaer at en lege har et godt øye til meg. Vi pleier å snakke av og til og han kommer ned for å slå av en prat. Forutenom det har jeg også snakket litt med en vekter der som også pleier å komme for å slå av en prat.. Og jeg hører ofte at de sier han flørter... 😂 Men jeg ser det ikke. Jeg er fokusert på noen som ikke har noe i livet... Som behandler meg dårlig, for når ting er bra... Ja da er jeg så blind på kjærlighet at han er alt jeg ser. 

Hilsen en lei seg meg. 

Anonymkode: f09f7...33f

[AnonymBruker]

Så leit og høre 😢 Lett for andre å si at du skal stikke. Jeg var i ett sånt forhold i 9 år. Gjorde det slutt flere ganger, men gikk alltid tilbake. Det som «reddet» meg var at jeg fikk barn med han, å barna ble så store at jeg til slutt måtte gå pga barna. Etter jeg bestemte meg så gikk det alikevel en god stund. Jeg valgte å kontakt legen min å legge alt på bordet, jeg kontakt barnevern og krisesenter. Jeg fikk mental støtte og ble rustet til å gå i fra han. Nå er det 1 år siden, og jeg er glad jeg har komt meg bort, men sliter mye med angst etter forholdet. Merker også ellers at det mentale er helt på bærtur etter det forholdet. Mitt beste tips er å ha noen du stoler på så du kan fortelle om ting til, å at du har ett godt nettverk rundt deg. For ingen skal bli behandlet på den måten. Men, man tviholder på dem gode stundene, og håper at ting skal være slik hele tiden. For min del ble det mindre og mindre av dem gode stundene, mer og mer alkohol, fysisk og psykisk vold. Rotete skrevet. Men mobiliser nettverket rundt deg, få støtte i forkant og etterkant. Det er grisetøft, men du har bare ett liv og en helse, den må du ta vare på 🥰

Anonymkode: 8cf55...380