Nydelig personlighet, men noe mangler

[AnonymBruker]

Har datet en fyr en god stund nå. Første gangen jeg møtte han så syns ikke jeg han var fysisk tiltrekkende, men det kom seg etter noen dates pga han har en nydelig personlighet. Vi har hatt sex, jeg har møtt foreldrene hans ved ett uhell, jeg har vært med han på fest til vennene osv… Til mer involvert jeg blir, til mer kjenner jeg på at jeg blir usikker. Jeg elsker å være sammen med han. Når jeg er sammen med han vil ikke jeg sove, for jeg vil tilbringe mest mulig tid sammen med han. (Bor ett stykke unna hverandre og får ikke sett hverandre så mye). Jeg har 3 barn fra før av, han ingen. (Kan ikke få egne). Han har aldri møtt barna mine, men spør mye om dem, sier alt han vil oppleve med dem. For litt siden fortalte jeg han om det som jeg forventet skulle være en årsak til han skulle si takk og farvel. Men alikevel står han støtt. Han er jo helt perfekt, men jeg føler at noe mangler. Jeg kjenner det spesielt etter jeg fortalte han om det som plager og gir meg begrensninger i livet. 
 

skal være sagt at før har jeg vært borti kjærester som har både vært psykisk og fysisk voldelige mot meg. Jeg har opplevd dem som er konger i senga, men drittsekk. Har opplevd nydelige menn personlighetsmessig som ikke er god i senga osv… Han her har jo alt, det som alltid har vært min drømmemann i mine øyne. 
 

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 86b61...02b

[AnonymBruker]

Du elsker å være sammen med han og han er en mann som er bra for deg, så det er gode grunner til å fortsette dette. 

Sannsynligvis er det pga din bakgrunn med voldelige menn som gjør at "noe føles feil" og det kommer av at hjernen din er vant med at nære relasjoner er ustabile og det skaper en unormal dopamin og stressbalanse i hjernen som hjernen din tror at er normalen for forhold. Bruk god tid, gjerne terapi, og etterhvert vil hjernen rent kjemisk forstå at det du er vant med er unormalt og at det er det du er i nå som er normalt. Selvom man forstår det logisk sett kan dette med kjemien og tilknytningsmønstre sitte igjen i årevis og til og med for noen resten av livet om man ikke omprogrammerer hjernen og endrer tilknytningsmønsteret.

 

Anonymkode: 5aec5...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du elsker å være sammen med han og han er en mann som er bra for deg, så det er gode grunner til å fortsette dette. 

Sannsynligvis er det pga din bakgrunn med voldelige menn som gjør at "noe føles feil" og det kommer av at hjernen din er vant med at nære relasjoner er ustabile og det skaper en unormal dopamin og stressbalanse i hjernen som hjernen din tror at er normalen for forhold. Bruk god tid, gjerne terapi, og etterhvert vil hjernen rent kjemisk forstå at det du er vant med er unormalt og at det er det du er i nå som er normalt. Selvom man forstår det logisk sett kan dette med kjemien og tilknytningsmønstre sitte igjen i årevis og til og med for noen resten av livet om man ikke omprogrammerer hjernen og endrer tilknytningsmønsteret.

 

Anonymkode: 5aec5...95d

Ts her. Ja, jeg vet at det jeg har vært i før er helt unormalt. Nå slipper jeg å jakte, han gir ingen miksede signaler. Han viser med hele seg, både når han er alene med meg og ute i offentligheten at han vil ha meg. Legen min sendte faktisk henvisning til traume-terapi, men fikk avslag. 
 

Vet ikke om jeg rushet meg for fort i det. Planen min var jo bare å finne en «fuck-friend» for jeg har tenkt at jeg vil ikke knytte meg for emosjonelt til noen. Det var aldri i mine tanker at han tydeligvis skulle bli hodestups forelsket i meg. Når jeg møtte han, hadde jeg akkurat begynt å trives med singel-livet også, det mentale begynte å bli levelig å ikke ulevelig. Tror det bunner å grunner i at jeg kansje også er redd for å bli såret om jeg blir for knyttet til han. 

Anonymkode: 86b61...02b

[AnonymBruker]

Jeg tenker du sier det selv, ts. I dine øyne er forhold destruktive, voldelige ting. Han passer ikke inn i boksen. 
Få orden på livet. Ikke fokuser på om han er «den rette» eller noen du skal være i et forhold med. Uansett har du 3 barn - han skal neppe sambo med dere de første årene. Eller ikke i det hele, om det er best for barna. Så om han er «rett»? Rimelig uvesentlig. Han trenger bare gi økt livskvalitet her og nå. Det er alt en partner noensinne behøver innfri.

Anonymkode: cacaf...abd

[AnonymBruker]

Det kan være du egentlig bare burde være venn med Jan, eller som de over skriver at du føler noe mangler fordi det ikke involverer vold denne gangen.

Du kan også være redd (for å binde deg), for du vet at hvis du gir bort hjertet ditt så kan det knuses.

Anonymkode: ce4f7...708

[KallePils]

Du har ikke lyst til å bli slengt på sengen av ham, og da hjelper det jo ikke stort at han er en vannkjemmet koseklump?

[AnonymBruker]

Du har nok noen psykiske problemer du trenger å håndtere. Hvis du ikke klarer å sette skikkelig pris på fyren, bør du la ham gå og søke profesjonell hjelp.

Anonymkode: 8bf89...53b

[AnonymBruker]

Høres ut som en skikkelig flott fyr. Fortsett å date han og ta det derfra.

Anonymkode: aad3b...437