Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en venninne som egentlig har vært blant mine nærmeste i lang tid. Senere årene har vi derimot sett hverandre sjeldnere. Føler at det som oftest er jeg som ringer, sender meldinger og prøver å ta kontakt. Når hun svarer så går det stort sett ikke lenge før hun må legge på. På en måte kunne man jo tenkt at hun ikke er interessert i noe vennskap og prøver fade meg ut. Men tror ikke det er tilfelle, vet hun generelt holder lite kontakt med andre av vennene også. Når hun tar kontakt så er det stort sett for å snakke om noe hun synes er kjipt/vanskelig som forholdet eller jobben.. mao samtalen handler om henne. i gode perioder hører jeg mer eller mindre aldri fra henne. Noen som har opplevd det samme, og hvordan  forholdt dere dere til det?

Anonymkode: 633af...d7c

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hadde ikke orket, jeg hadde faset henne ut.

Anonymkode: 78a0a...5ed

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har lite kontakt med venner. Grunnen er at jeg ikke har overskudd til det. Er sliten etter jobb. Men setter pris på de gangene de ' tvinger" meg til å møtes 

Anonymkode: 7038d...2b7

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Enten faser hun deg ut eller så har hun det såpass dårlig av en eller annen grunn at hun er sånn ovenfor alle. I siste tilfelle trenger hun muligens omsorg.

Anonymkode: aebea...08f

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har og en sånn. Han er superkoselig å være fysisk sammen med, full av omsorg og nærhet, men blir helt tyst når vi reiser hvert til vårt. Ikke en lyd, ikke en sms, ikke noe livstegn. Så møtes vi igjen et halvt år etter, og han våkner til liv og blir verdens søteste person. Veldig vanskelig å forholde seg til, men pga personligheten hans, holder jeg ut. Han har også forklart at han sliter med det sosiale, at han ikke har noen venner, og at han skulle ønske det var annerledes. Likevel hører jeg ingenting fra han på et halvt år, og det, må jeg innrømme, plager meg litt. 

Anonymkode: cf24c...0ef

AnonymBruker
Skrevet

å herregud - jeg ER sånn.

Å få meldinger fra folk som bor langt unna og ikke har noe med min hverdag å gjøre i det hele tatt, hvor det "forlanges" å få vite hva jeg gjør på og hvordan jeg har det irriterer meg simpelthen.

Har jeg regnskapsplikt eller hva?

I tillegg spiller det vel en rolle at jeg føler et press fra jobben å "alltid" være tilgjengelig; derfor har jeg vel utvikla en aldri så liten aversjon mot denne evindelige plinginga.

"Hva gjør du idag?"

"- Det har ikke du noe med. Hva spiller det i det hele tatt for en rolle hva jeg gjør på? Vi sees jo ikke likevel", har jeg mest lyst å svare. Men gjør jo ikke det da 

Anonymkode: 1ea6f...4e4

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er da helt vanlig å ikke ha kontakt med venner på lang tid… ? Det kan fint gå et halvt år uten kontakt med min bestevennine uten at det har skjedd noe spesielt. Vi bor i samme by, men har travle liv begge to. Hun har sittet med masterskriving og reist litt. Jeg har gått i behandling, og gjør det fortsatt.

Månedene har bare flydd. Jeg møtte hun i Juni, men før det hadde jeg ikke sett hun siden Desember - og vi har kanskje sendt en eller to snaper mellom Des og Juni.

Når man blir usikker på et vennskap, fordi at man ikke har hatt kontakt på lang tid - så er nok vennskapet ikke så nært som man tror.

Anonymkode: 6a620...b5c

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

å herregud - jeg ER sånn.

Å få meldinger fra folk som bor langt unna og ikke har noe med min hverdag å gjøre i det hele tatt, hvor det "forlanges" å få vite hva jeg gjør på og hvordan jeg har det irriterer meg simpelthen.

Har jeg regnskapsplikt eller hva?

I tillegg spiller det vel en rolle at jeg føler et press fra jobben å "alltid" være tilgjengelig; derfor har jeg vel utvikla en aldri så liten aversjon mot denne evindelige plinginga.

"Hva gjør du idag?"

"- Det har ikke du noe med. Hva spiller det i det hele tatt for en rolle hva jeg gjør på? Vi sees jo ikke likevel", har jeg mest lyst å svare. Men gjør jo ikke det da 

Anonymkode: 1ea6f...4e4

Ts her: jeg er egentlig ganske enig med deg, det er irriterende! Men jeg synes det er mer irriterende når det bare er fokus på seg og sitt når man først snakker sammen.  Vi bor heller ikke langt unna hverandre, men ser hverandre svært sjelden. Jeg forstår meg bare ikke på forventningene om at jeg skal være interessert i hennes problemer, når hun ellers aldri har interesse av å snakke eller møtes.. 

Anonymkode: 633af...d7c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...