Mannen min sa jeg hadde lubne lår. Jeg er endelig normalvektig etter et liv som undervektig.

[AnonymBruker]

Jeg har hele livet vært undervektig og i perioder slitt med spiseforstyrrelser. For noen år siden kom jeg meg ut av et dårlig forhold, og traff han jeg er gift med nå.

I løpet av 4-5 år har jeg gått fra å veie 53 kg til jeg nå veier sunne 66 kg. Jeg er 170 høy. Det gir meg en bmi på 22-23. Vekta er jevnt fordelt, men som kvinner flest legger det seg mest på rumpe og lår. 
Jeg begynte i en ny jobb for tre år siden, som er ganske stillesittende. Tidligere har jeg hatt mer aktive jobber. Dette i kombinasjon med et og et halvt svangerskap (mistet i MA), en pandemi, og en mann som sørger for at det alltid er sjokolade i skapet, har ført til mine 66 kg. Jeg har gradvis begynt med styrketrening igjen hjemme, og begynt å handle inn lettprodukter, men vekta står stille. 

På grunn av yrket til mannen min har jeg hatt hovedansvaret for barnet vårt, og vært bundet til huset på kveldstid. Jeg har tatt alle sykedager med barnet, og sittet inne hos barnet i timesvis på grunn av innsovningsproblemer. Jeg har derfor ofte ikke hatt kapasitet til å trene, og har prioritert husarbeid og søvn i stedet for. 

Vektoppgangen har jeg ikke tenkt så mye på, har handlet inn nye klær etter svangerskapet uansett på grunn av videre hofter. Folk som tidligere kommenterte hvor tynn jeg var, har kommentert hvor sunn og frisk jeg ser ut. 
Jeg har ingen plager etter svangerskapet, kroppen min er sterkere enn på lenge, og de små cellulittene bakpå lårene har ikke plaget meg, da det i grunn ikke er synlig med mindre jeg står i veldig skarpt lys. Har derfor gått rundt og trodd at mannen min synes jeg er flott.

I går hadde vi en diskusjon, der vi til slutt kom inn på vekt. Nesten helt ut av det blå kommenterer han at jeg har jo gått opp en del i vekt siden vi møttes, og spesielt lårene mine er nå ganske lubne, på grensa mot feit. Og at jeg kanskje burde trene mer. 

Jeg gikk bare og la meg, for den kommentaren såret meg mer enn jeg trodde. Det hjelper heller ikke at han kikker på andre damer når vi er ute, og når jeg har påpekt det, kommenterer at det ligger i menns natur å se på andre attraktive damer.

Nå er vi på ferie sammen, så dessverre kan jeg ikke «rømme» på jobb. Men har unngått han i hele morges, og kjenner at jeg ikke har lyst til å vise meg i bikini lengre. Er jeg voldsomt hårsår her? Skal jeg la det ligge?

Anonymkode: 357cc...43d

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som dere egentlig er enig om at du med fordel kan trene mer. Så da er det bare å svare at ja kjære; det skal jeg når du tar mer av ansvaret for barnet vårt. 

Anonymkode: 79955...6ef

[Gjest Refreng]

Hvor trent er mannen din?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det høres jo ut som dere egentlig er enig om at du med fordel kan trene mer. Så da er det bare å svare at ja kjære; det skal jeg når du tar mer av ansvaret for barnet vårt. 

Anonymkode: 79955...6ef

Nei. Bare nei. Man sier ikke til en person som har slitt med spiseforstyrrelser, at en del av kroppen hennes er feit, særlig når det ikke medfører riktighet. En person med BMI på 22 er ikke lubben. Personen er normalvektig. Mannen burde holde kjeft.

Anonymkode: 6be02...953

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det høres jo ut som dere egentlig er enig om at du med fordel kan trene mer. Så da er det bare å svare at ja kjære; det skal jeg når du tar mer av ansvaret for barnet vårt. 

Anonymkode: 79955...6ef

Herregud.

Anonymkode: 4a875...0c2

[AnonymBruker]

Da liker tydeligvis mannen din magre damer, du får trøste deg med at for menn flest er du nok ganske perfekt. Jeg hadde blitt sur sjøl av en sånn kommentar.

Anonymkode: b1096...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har hele livet vært undervektig og i perioder slitt med spiseforstyrrelser. For noen år siden kom jeg meg ut av et dårlig forhold, og traff han jeg er gift med nå.

I løpet av 4-5 år har jeg gått fra å veie 53 kg til jeg nå veier sunne 66 kg. Jeg er 170 høy. Det gir meg en bmi på 22-23. Vekta er jevnt fordelt, men som kvinner flest legger det seg mest på rumpe og lår. 
Jeg begynte i en ny jobb for tre år siden, som er ganske stillesittende. Tidligere har jeg hatt mer aktive jobber. Dette i kombinasjon med et og et halvt svangerskap (mistet i MA), en pandemi, og en mann som sørger for at det alltid er sjokolade i skapet, har ført til mine 66 kg. Jeg har gradvis begynt med styrketrening igjen hjemme, og begynt å handle inn lettprodukter, men vekta står stille. 

På grunn av yrket til mannen min har jeg hatt hovedansvaret for barnet vårt, og vært bundet til huset på kveldstid. Jeg har tatt alle sykedager med barnet, og sittet inne hos barnet i timesvis på grunn av innsovningsproblemer. Jeg har derfor ofte ikke hatt kapasitet til å trene, og har prioritert husarbeid og søvn i stedet for. 

Vektoppgangen har jeg ikke tenkt så mye på, har handlet inn nye klær etter svangerskapet uansett på grunn av videre hofter. Folk som tidligere kommenterte hvor tynn jeg var, har kommentert hvor sunn og frisk jeg ser ut. 
Jeg har ingen plager etter svangerskapet, kroppen min er sterkere enn på lenge, og de små cellulittene bakpå lårene har ikke plaget meg, da det i grunn ikke er synlig med mindre jeg står i veldig skarpt lys. Har derfor gått rundt og trodd at mannen min synes jeg er flott.

I går hadde vi en diskusjon, der vi til slutt kom inn på vekt. Nesten helt ut av det blå kommenterer han at jeg har jo gått opp en del i vekt siden vi møttes, og spesielt lårene mine er nå ganske lubne, på grensa mot feit. Og at jeg kanskje burde trene mer. 

Jeg gikk bare og la meg, for den kommentaren såret meg mer enn jeg trodde. Det hjelper heller ikke at han kikker på andre damer når vi er ute, og når jeg har påpekt det, kommenterer at det ligger i menns natur å se på andre attraktive damer.

Nå er vi på ferie sammen, så dessverre kan jeg ikke «rømme» på jobb. Men har unngått han i hele morges, og kjenner at jeg ikke har lyst til å vise meg i bikini lengre. Er jeg voldsomt hårsår her? Skal jeg la det ligge?

Anonymkode: 357cc...43d

Jeg hadde faktisk gitt mannen ultimatum hvis jeg var deg. For egen helses skyld. En person som tidligere har slitt med spiseforstyrrelser, skal ikke bli kalt feit når personen er normalvektig. Han burde være glad for at du gikk fra usunn undervekt og spiseforstyrrelser til normalvekt og avslappet forhold til kropp. Det er et mange som ikke klarer. Gå i bikini og drit i ham! Smil gjerne ekstra til andre menn du ser, så ser du hva deres respons blir - altså helt annerledes enn din manns. Han kan heller ikke glo uhemmet på andre damer foran deg og si at det er normalt. Det er ikke normalt å beglo andre damer når man er sammen med kjæresten. Han psyker deg ut for at du skal gå ned i undervekt igjen. 

Hadde han fortsatt slik han gjør, ville jeg ha forlatt ham. Du må først og fremst tenke på egen helse.

Anonymkode: 6be02...953

[AnonymBruker]

Mannen din burde lære seg hva man sier og ikke. Kalle en tynn kvinne lubben er en av de tingene man ikke sier. Og hakket verre er jo at du har spiseforstyrrelser i grunn.

 

Anonymkode: ff3ac...2a7

[Fant80]

Selv om jeg er opptatt selv å ikke være bælefeit,så hadde jeg aldri orket noe slikt forhold som dette. Herregud så stressende og anstrengt. Enkelte er bare FOR opptatt av seg selv,andre og kropp. Røde flagg og varsler i alle ledd hos meg,om jeg finner ut det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei. Bare nei. Man sier ikke til en person som har slitt med spiseforstyrrelser, at en del av kroppen hennes er feit, særlig når det ikke medfører riktighet. En person med BMI på 22 er ikke lubben. Personen er normalvektig. Mannen burde holde kjeft.

Anonymkode: 6be02...953

At hun nå er normalvektig betyr ikke at hun har fått sunn livsstil. Ts skriver at hun ikke får bevegd seg eller trent noe særlig, og at hun ikke får trent mer fordi hun tar nesten alt med barnet. Mannen må realitetsorienteres om hva ts sin tid går til:

På grunn av yrket til mannen min har jeg hatt hovedansvaret for barnet vårt, og vært bundet til huset på kveldstid. Jeg har tatt alle sykedager med barnet, og sittet inne hos barnet i timesvis på grunn av innsovningsproblemer. Jeg har derfor ofte ikke hatt kapasitet til å trene, og har prioritert husarbeid og søvn i stedet for.

 

 

 

Anonymkode: 79955...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

I går hadde vi en diskusjon, der vi til slutt kom inn på vekt. Nesten helt ut av det blå kommenterer han at jeg har jo gått opp en del i vekt siden vi møttes, og spesielt lårene mine er nå ganske lubne, på grensa mot feit. Og at jeg kanskje burde trene mer. 

Jeg skjønner godt at du reagerer. Jeg hadde reagert selv. Det er ikke så mye selve kommentaren, men forholdene rundt. Du tar alt ansvar for barn (og hjem antar jeg) og har gjort en stort stykke arbeid med din egen helse (som jeg bare må gratulere deg for, bra jobba) og så får du kommentarer på utseendet ditt. Som om jobben din er å være en perfekt å pen pyntefigur for mannen din. 

Du får minne mannen din på at dersom dere skilles, og han faktisk blir nødt til å ta 50% ansvar for barnet ditt så ville du hatt tid til å være en flink liten dukke å trene mer. 

Det er en helt insane ting å si til partneren sin. Prøv å ikke la deg påvirke for mye av selve kommentaren, men heller spørre han hva faen han mente med at du bør trene mer, og hvordan han har tenkt å løse sin egen tidskrise med jobb slik at du kan få mer fritid. 

Anonymkode: c0ad5...4c0

[AnonymBruker]

Nei, nei, nei! Her oppfører mannen din som en dritt! Man sier ikke sånt til andre, og definitivt ikke når han vet du har slitt med spiseforstyrrelser! Og nei, det er ikke sånn at det er greit å stirre åpenlyst på andre damer "fordi det ligger i mennenes natur". Oppegående menn med respekt for partner gjør ikke sånt! Du fortjener så mye bedre enn dette TS! Dette bør du ta opp i ro og mak når dere kommer hjemm. Forklar hva det gjør med deg og at du ikke vil finne deg i sånt! Det er faktisk bedre å være alene enn å leve med konstant kritisk blikk og kritikk fra partner.

Anonymkode: 39372...cca

[Nymerïa]

Jeg tror de færreste av oss hadde orket å være sammen med noen som syntes det var greit å kommentere kjærestens kropp på en negativ måte. Når du i tillegg har hatt spiseforstyrrelser så høres dette direkte skadelig ut.

I stedet for å tenke at dette sier noe om deg så synes jeg du skal tenke gjennom hva det sier om han at han oppfører seg slik.

Endret 30. juni 2023 av Nymerïa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

At hun nå er normalvektig betyr ikke at hun har fått sunn livsstil. Ts skriver at hun ikke får bevegd seg eller trent noe særlig, og at hun ikke får trent mer fordi hun tar nesten alt med barnet. Mannen må realitetsorienteres om hva ts sin tid går til:

På grunn av yrket til mannen min har jeg hatt hovedansvaret for barnet vårt, og vært bundet til huset på kveldstid. Jeg har tatt alle sykedager med barnet, og sittet inne hos barnet i timesvis på grunn av innsovningsproblemer. Jeg har derfor ofte ikke hatt kapasitet til å trene, og har prioritert husarbeid og søvn i stedet for.

 

 

 

Anonymkode: 79955...6ef

Men det er fortsatt ikke innenfor å si til sin kjæreste at hun er feit, når hun ikke er det! Glane på andre damer i hennes påsyn og si at det er normalt for menn å glane på andre damer når de er sammen med kjæresten. Seriøst. 

Anonymkode: 6be02...953

[AnonymBruker]

Høres ut som den perfekte mulighet til å få lov å gå mer tur med venninner. 

Min mann er litt overvektig. Jeg synes jo ikke det er sykt flott å se på, men jeg vet jo hvorfor det er sånn. Det er fordi han ikke får tid til å trene. Og det handler om unger, om jobb og om meg faktisk.

Det jeg kan fortelle deg, er at jeg aldri ville funnet på å kommentere det om ikke det var fordi det var på vei i helt feil retning (står på stedet hvil per nå) og jeg derfor var bekymret for helsen hans. 

Tvert i mot, er jeg faktisk veldig opptatt av å snakke om de positive trekkene hans, og kommenterer ikke magen, men heller det nydelige smilet og det tykke flotte håret. Når han spør om magen, svarer jeg at det som er fint med at han ikke er superfit og bøff, er at jeg heller ikke trenger å være der. 

Nå har min mann begynt å løpe litt om kveldene. Jeg vil helst ikke at han skal ut å løpe, jeg vil ha ham hjemme med meg. Men jeg legger til rette for at han skal få beveget seg. Selvfølgelig. - Akkurat som at han legger til rette for at jeg skal få jobbe turnus. 

Anonymkode: 231cd...5e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det høres jo ut som dere egentlig er enig om at du med fordel kan trene mer. Så da er det bare å svare at ja kjære; det skal jeg når du tar mer av ansvaret for barnet vårt. 

Anonymkode: 79955...6ef

Så godt at du sitter med fasite. Skal jaggu gå til deg hvis jeg strever med selvbildet 

Anonymkode: 8a952...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Høres ut som den perfekte mulighet til å få lov å gå mer tur med venninner. 

Min mann er litt overvektig. Jeg synes jo ikke det er sykt flott å se på, men jeg vet jo hvorfor det er sånn. Det er fordi han ikke får tid til å trene. Og det handler om unger, om jobb og om meg faktisk.

Det jeg kan fortelle deg, er at jeg aldri ville funnet på å kommentere det om ikke det var fordi det var på vei i helt feil retning (står på stedet hvil per nå) og jeg derfor var bekymret for helsen hans. 

Tvert i mot, er jeg faktisk veldig opptatt av å snakke om de positive trekkene hans, og kommenterer ikke magen, men heller det nydelige smilet og det tykke flotte håret. Når han spør om magen, svarer jeg at det som er fint med at han ikke er superfit og bøff, er at jeg heller ikke trenger å være der. 

Nå har min mann begynt å løpe litt om kveldene. Jeg vil helst ikke at han skal ut å løpe, jeg vil ha ham hjemme med meg. Men jeg legger til rette for at han skal få beveget seg. Selvfølgelig. - Akkurat som at han legger til rette for at jeg skal få jobbe turnus. 

Anonymkode: 231cd...5e6

TS ER IKKE OVERVEKTIG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Anonymkode: 6be02...953

[AnonymBruker]

Refreng skrev (2 timer siden):

Hvor trent er mannen din?

Han har vært godt trent tidligere på grunn av hardt fysisk arbeid, men nå har han noen kilo ekstra, som ikke gjør meg noe. Synes han ser bra ut. Ts

Anonymkode: 357cc...43d

[AnonymBruker]

Takk for støtten, det betyr mye! Fint å se at også andre damer ville reagert på samme måte, og som heller ikke synes det er greit at mannen kikker på andre når vi er sammen ute. Tviler på at han vil endre seg på dette området da han alltid har holdt på sånn, men det plaget meg nok litt mindre for et par år siden før graviditeten satte sine spor, og med et par kilo ekstra. Ts

Anonymkode: 357cc...43d

[AnonymBruker]

Jeg har lubne lår uansett vekt. Var radmager overalt, bare ikke lår og rumpe. 

Anonymkode: 4fe13...f9d