Ønsker å gå fra barnefar, men er redd og usikker. Råd?

[AnonymBruker]

Hei! 
jeg skriver her i håp om å få litt råd/tips fra dere som har vært i en lignende situasjon. Jeg og samboer har 1 barn sammen, dette er begges første og eneste barn. Vi har vært sammen i ca 5-6 år. Etter at vi fikk barn, har forholdet og begge to som person, forandret seg en del. Kort fortalt: jeg er kjempe ulykkelig i dette samboerskapet, og ønsker å gjøre det slutt med han. Baby er fortsatt liten, og jeg fullammer h*n. Problemet er at jeg er redd for å gjøre det slutt, da jeg ikke har egen inntekt lenger, og ikke har mulighet heller til å jobbe da baby enda er veldig liten og fullammmes, jeg har heller ikke noen som kunne ha passet h*n mens jeg var på jobb. Så mitt spm er egentlig, om jeg ønsker å gå fra samboer og bli alenemamma, kommer vi f.eks til å bli tving til å gå til familievernkontoret, parterapi, og slikt? Jeg bare vet at det er helt unødvendig da jeg absolutt ikke har lyst på denne mannen lenger. Dette ble sikkert litt rotete, ønsker egentlig bare  å høre om råd, og hva jeg bør gjøre? Ps: Ikke aktuelt å flytte hjem til foreldre heller. 
 

Anonymkode: 49ac1...fd2

[AnonymBruker]

Jeg valgte å rømme fra ex-mannen min med tre barn mellom 0,5 til 5 år og ble alenemamma.

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle gå fra ham. Han var notorisk utro med stadig yngre jenter og jeg hadde helt mistet lysten på ham. Likevel holdt jeg ut lenger pga barna.

Jeg fikk flere tøffe år som alenemor før jeg traff han jeg er gift med nå. Jeg ville likevel valgt å gå.

Uansett hva du velger blir det utfordrende på en måte, og du bør velge det du vurdere som det minste ondet av to onder. 

Anonymkode: d26c6...a85

[AnonymBruker]

Du må jo legge en plan for bolig og økonomi aller først? Kontakt Nav/sosialkontoret, familie, venner osv og legg en plan for tak over hodet og mat. Så gjør du det slutt og flytter ut når du har ett sted å dra.

 

Anonymkode: 4ff26...7aa

[Virrevirrevapp]

Snakk med nav angående inntekt/bolig.

Mekling på familievernkontoret er obligatorisk for foreldre med barn under 16, ikke for å la være å slå opp, men for å lage samvæsavtale. 

[Snok1]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Problemet er at jeg er redd for å gjøre det slutt, da jeg ikke har egen inntekt lenger, og ikke har mulighet heller til å jobbe da baby enda er veldig liten og fullammmes,

Jeg går ut fra at du er i permisjon fra en jobb, mottar permisjonspenger og skal tilbake til den gamle jobben når barnet er ett år?

[AnonymBruker]

Hvorfor ønsker du å forlate ham? Er han stygg mot deg på noen måte? Hvis det "bare" handler om at du har mistet lysten på ham seksuelt, så ikke forlat ham nå mens ting er i en unntakstilstand. Det kan du angre voldsomt på etterpå. 

Det kan være en ekstrem påkjenning å få barn, men ting vil bli mye bedre etterhvert og da kan dere finne tilbake til hverandre igjen. Å være alenemor er utrolig ensomt og trist og virkelig ingenting å trakte etter, med mindre din mann er voldelig, alkoholiker eller utro osv.

Anonymkode: 926d9...d8f

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig at det blir litt surr i følelsene når det kommer en baby, det er unntakstilstand og det er vanskelig å se klart. Det kan bli bedre, men det er vanskelig å si når vi vet så lite om hva som har skjedd. 

Men om han ikke behandler deg eller baby bra, eller det er noe annet bekymringsverdig så tenker jeg at det er best du legger en plan. Kontakter NAV, familiekontoret osv. for bistand. Finn ut om og hvilke økonomiske rettigheter du har. Har du venner du kan bo med en liten stund i verste fall? Uansett, NAV og familievernkontoret er en god start! 

Jeg opplevde også at livet ble snudd opp ned da jeg og eksen fikk barn fordi han reagerte ekstremt dårlig på å bli pappa. Han ble diagnostisert med PTSD senere, men det var etter to år med et terror-regime uten sidestykke hjemme. 

❤️ 

Anonymkode: 83fe3...868