Bonusbarn og ferie

[AnonymBruker]

Hei! 
For litt under et år siden ble jeg bonus mamma til en gutt på 7 år, det har gått veldig fint, men nå som det nærmer seg vår første ferie som samboere + bonusbarn synes jeg det er tøft… for det første begynte det hele med at jeg varslet allerede så tidlig som i februar at vi har 1.pulje og 2.pulje på jobb, jeg havnet i pulje 2 (siden jeg hadde 1 pulje året før). Dette sa jeg i fra om tidlig slik at min samboer kunne planlegge og høre med mor til barnet tidlig for og høre om vi kunne få ferie sammen. Jeg skjønner at det ikke kan klaffe alltid, men jeg sa i allefall i fra. Så kommer mor til barnet 1mnd før ferie med et forslag, far går med på dette, for og så høre med meg… da ender det opp med at vi ikke får noe ferie sammen… jeg og far får en uke sammen, mens jeg, samboer og bonusbarn får ingen. Dette resulterer i at de får 3 uker ferie sammen og da forstår jeg at de vil finne på noe og ikke bare sitte hjemme. Men jeg synes dette er utrolig kjedelig. Det som nå har skjedd er at den ene helgen før han får barnet tilbake (vi får han på søndag) har han bestilt tur til dem + min svigermor (bestemor til barnet), selv om min samboer visste at vi var invitert i bursdag til min bestevenninne som er viktig for meg og gå i… jeg vet egentlig ikke hvorfor dette frustrer meg så, men jeg føler meg bare så tilside satt og ned prioritert, og når de skal på ferie sammen og finne på gøye ting, sitter jeg her… jeg unner dem og dra på tur det er ikke det, jeg føler meg bare så liten og jeg visste ikke at dette med bonusbarn og ferie skulle gå så inn på meg, jeg synes det er tøft rett og slett… i tillegg til at min samboer, hans mor og barnet skal på tur så føler jeg bare det er så sårt… og uten og høre med meg i det hele tatt… jeg fikk høre det tilfeldig at de hadde bestilt tur sammen og gledet seg så. Da kjente jeg at det kokte inni meg og tenkte bare «hva med bursdagen som jeg nevnte for 1 dag siden?! Har du glemt d?!» jeg vet det ikke er en stor greie, men likevel er det vanskelig og jeg føler meg glemt…

Anonymkode: 0ffc4...6da

[AnonymBruker]

Ikke for å være slem, men det bursdagen til venninnen din er ikke viktig nok for at din samboer OG barn/farmor ikke skal få reise bort😝 Du går i bursdagen alene, det er helt greit😉

 

Du må nok skru det om til å unne din samboer og bonusbarn til å få litt alenetid. Det har de sikkert ikke så mye resten av året, så blir fint for de. Du og samboer har jo alenetid den tiden hele året barnet ikke er hos far.

at din ferie ikke passet helt i år ble sånn, og det er kanskje bedre neste år. Lag egne planer og Kos deg☺️

Anonymkode: 85345...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke for å være slem, men det bursdagen til venninnen din er ikke viktig nok for at din samboer OG barn/farmor ikke skal få reise bort😝 Du går i bursdagen alene, det er helt greit😉

 

Du må nok skru det om til å unne din samboer og bonusbarn til å få litt alenetid. Det har de sikkert ikke så mye resten av året, så blir fint for de. Du og samboer har jo alenetid den tiden hele året barnet ikke er hos far.

at din ferie ikke passet helt i år ble sånn, og det er kanskje bedre neste år. Lag egne planer og Kos deg☺️

Anonymkode: 85345...550

Takk for svar ❤️ selvfølgelig er ikke bursdagen like viktig som at de får kvalitetstid ❤️ jeg unner dem det så masse! Takk for at du får meg til og tenke litt annerledes, jeg må nok skru om tankegangen litt 🥰 det handlet kanskje mer om at jeg sier «jeg gleder meg til neste helg, det blir veldig koselig» også får jeg tilbake «vi skal reise bort da, det ble bestilt i går», jeg måtte bare lufte frustrasjonen litt, jeg vil jo også ha ferie sammen med dem, men det kan jo ikke alltid passe selvfølgelig ❤️ får bare prøve og snu det om til at jeg får 6 uker alene tid

Anonymkode: 0ffc4...6da

[AnonymBruker]

Hvorfor skal mor til barnet ta hensyn til deg og din ferie? Hun må ikke forholde seg til deg, men til far. Hadde heller ikke tatt hensyn til barnefars samboers ferie, jeg gjør det som passer best for meg og barnet. 

Anonymkode: 77dc4...966

[AnonymBruker]

Jeg synes du høres ut som en omtenksom, omsorgsfull og kjærlig bonusforelder. Du vil så gjerne og da er det ekstra sårt når man blir minnet på at man ikke er i første rekke selv når man gjør alt riktig ❤️ 

Det er urealistisk at mor skal ta hensyn til din ferie, beklager å si det så rett frem. Det er kabal nok å få ferien til å gå opp mellom foreldrene.  

Jeg synes derimot det er hensynsløst av samboeren din å ikke snakke med deg om turen med farmor og sønne. Ikke fordi det hadde endret noe, men du hadde følt deg involvert i hverdagen deres. 

Dette kommer til å gå bedre for hvert år, det er jeg sikker på 🙂

Anonymkode: a7d36...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Takk for svar ❤️ selvfølgelig er ikke bursdagen like viktig som at de får kvalitetstid ❤️ jeg unner dem det så masse! Takk for at du får meg til og tenke litt annerledes, jeg må nok skru om tankegangen litt 🥰 det handlet kanskje mer om at jeg sier «jeg gleder meg til neste helg, det blir veldig koselig» også får jeg tilbake «vi skal reise bort da, det ble bestilt i går», jeg måtte bare lufte frustrasjonen litt, jeg vil jo også ha ferie sammen med dem, men det kan jo ikke alltid passe selvfølgelig ❤️ får bare prøve og snu det om til at jeg får 6 uker alene tid

Anonymkode: 0ffc4...6da

Be venninner på hyttetur, be med svigermor på bytur og lunsj, dra på kaffe og kake til slektningene du ikke prioriterer i hverdagsmaset, og andre ting du ikke får tid til i hverdagen den perioden du har ferie alene🥰

Anonymkode: 85345...550

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Vært sammen med min kjæreste i 8 år. Jeg har barn 100%. Han sine 50/50. Vi har hatt EI uke sammen alle disse årene. Pga mor til barna bestemmer hvert år. Jeg har låst 1/2 pulje som deg annahvert år. Han bestemmer fritt men det klaffe aldri. 
Så nå er jeg og min datter i Kroatia og han drar med sine når vi kommer hjem. Trist. 

Anonymkode: e4cec...3a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skjønner deg godt. Vært sammen med min kjæreste i 8 år. Jeg har barn 100%. Han sine 50/50. Vi har hatt EI uke sammen alle disse årene. Pga mor til barna bestemmer hvert år. Jeg har låst 1/2 pulje som deg annahvert år. Han bestemmer fritt men det klaffe aldri. 
Så nå er jeg og min datter i Kroatia og han drar med sine når vi kommer hjem. Trist. 

Anonymkode: e4cec...3a5

Huff, trist å lese. Men forstår ikke at du vil ha det sånn, og ikke krever mer av kjæresten din. 

Anonymkode: 14801...949

[AnonymBruker]

Av og til er det vanskelig å få ferier til å klaffe. Et år fikk jeg og eksen (da vi var sammen) kun 1 uke sammen med barnet vårt, og så måtte vi ta 2 uker hver alene med barnet for å få det til å klaffe med barnehagens stengte uker.

La de kose seg på tur. Det viktigste er at DU kommer i bursdagen. Samboeren din er jo egentlig en +1. Kjekt å få litt "alenetid" med venninnene dine også 😊

Anonymkode: 10fd2...e50

[AnonymBruker]

Samboeren din må lære planlegging! Han har valgt å få deg som partner & må da forsøke å balansere ut hvordan dette skal fungere både med barn, eks og med deg. Her har han rett og slett bare latt være å gjøre en innsats. Og med bonusfamilie så kreves det mye planlegging og koordinering! Vi er en dine og mine-familie, så jeg kjenner til det. 
 

Ps: mannen min var slik som din samboer de første par årene vi var sammen. Men jeg satte hardt mot hardt. Det er greit at barna skal først og at ting ikke alltid klaffer. Men - det ordner seg de aller fleste gangene med planlegging og god dialog med ekser. 

Anonymkode: 5beee...2f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg synes du høres ut som en omtenksom, omsorgsfull og kjærlig bonusforelder. Du vil så gjerne og da er det ekstra sårt når man blir minnet på at man ikke er i første rekke selv når man gjør alt riktig ❤️ 

Det er urealistisk at mor skal ta hensyn til din ferie, beklager å si det så rett frem. Det er kabal nok å få ferien til å gå opp mellom foreldrene.  

Jeg synes derimot det er hensynsløst av samboeren din å ikke snakke med deg om turen med farmor og sønne. Ikke fordi det hadde endret noe, men du hadde følt deg involvert i hverdagen deres. 

Dette kommer til å gå bedre for hvert år, det er jeg sikker på 🙂

Anonymkode: a7d36...7b9

Enig i dette. 
Ferie er uansett vanskelig når man har skolebarn, for de har så lang ferie! Jeg er gift med far til mine barn, og vi har to uker ferie sammen. De øvrige ukene må vi ta separat av ulike årsaker - lite fleksibelt ferieuttak og å dekke opp barnas sommerferie med voksne hjemme i alle fall i størst mulig grad. Dette er veldig vanlig. Jeg hører om foreldre som ikke har ferie sammen i det hele tatt! 
Jeg tror du må senke forventningene. Du kan heller ikke forvente at barnets mor skal ta hensyn til din ferie OGSÅ. Det er ille nok å koordinere to ferier. 
Ikke lag masse styr ut av dette - det er du som blir taperen hvis du gjør det.

Anonymkode: 8f9d4...432

[AnonymBruker]

💔Så trist, man vil jo gjerne ha ferie med sine kjære. Håper de neste sommerferiene blir bedre. ❤️‍🩹

Enig i at samboer burde snakket med deg før han bestilte tur. Er man en familie så snakker man sammen. 

Anonymkode: afe9d...994

[AnonymBruker]

Når barnemor får ny kjæreste, som har barn med eksen sin, og den eksen har har også fått ny kjæreste med egne barn............ 

Som ringer i vannet....og du uten barn har ingenting å si.

Anonymkode: a347d...1f8

[Paisley]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! 
For litt under et år siden ble jeg bonus mamma til en gutt på 7 år, det har gått veldig fint, men nå som det nærmer seg vår første ferie som samboere + bonusbarn synes jeg det er tøft… for det første begynte det hele med at jeg varslet allerede så tidlig som i februar at vi har 1.pulje og 2.pulje på jobb, jeg havnet i pulje 2 (siden jeg hadde 1 pulje året før). Dette sa jeg i fra om tidlig slik at min samboer kunne planlegge og høre med mor til barnet tidlig for og høre om vi kunne få ferie sammen. Jeg skjønner at det ikke kan klaffe alltid, men jeg sa i allefall i fra. Så kommer mor til barnet 1mnd før ferie med et forslag, far går med på dette, for og så høre med meg… da ender det opp med at vi ikke får noe ferie sammen… jeg og far får en uke sammen, mens jeg, samboer og bonusbarn får ingen. Dette resulterer i at de får 3 uker ferie sammen og da forstår jeg at de vil finne på noe og ikke bare sitte hjemme. Men jeg synes dette er utrolig kjedelig. Det som nå har skjedd er at den ene helgen før han får barnet tilbake (vi får han på søndag) har han bestilt tur til dem + min svigermor (bestemor til barnet), selv om min samboer visste at vi var invitert i bursdag til min bestevenninne som er viktig for meg og gå i… jeg vet egentlig ikke hvorfor dette frustrer meg så, men jeg føler meg bare så tilside satt og ned prioritert, og når de skal på ferie sammen og finne på gøye ting, sitter jeg her… jeg unner dem og dra på tur det er ikke det, jeg føler meg bare så liten og jeg visste ikke at dette med bonusbarn og ferie skulle gå så inn på meg, jeg synes det er tøft rett og slett… i tillegg til at min samboer, hans mor og barnet skal på tur så føler jeg bare det er så sårt… og uten og høre med meg i det hele tatt… jeg fikk høre det tilfeldig at de hadde bestilt tur sammen og gledet seg så. Da kjente jeg at det kokte inni meg og tenkte bare «hva med bursdagen som jeg nevnte for 1 dag siden?! Har du glemt d?!» jeg vet det ikke er en stor greie, men likevel er det vanskelig og jeg føler meg glemt…

Anonymkode: 0ffc4...6da

Du valgte å gå inn i et forhold med en mann med barn fra før. Du vil ALLTID, i alle fall i svært mange år, være nummer to. Og det skal du være glad for! Du burde være stolt av at samboeren din er en flink pappa! Tenk om barnet ikke fikk ferie, fordi pappa skulle i bursdagsfest? Nei, vet du hva! Et barn på 7 år, er et barn på 7 år, selvfølgelig skal hensynet til barnet komme før deg, med mindre du er dødssyk eller andre tungtveiende grunner. At det er sårt kan jeg forstå, men slik er realiteten. Velkommen til virkeligheten. 

[AnonymBruker]

Når man bor i en sammensatt familie kreves det at alle samarbeider om god planlegging - og så holder seg til planen som alle har blitt enige om!!! 
 

Jeg tror slett ikke at TS mener mor ikke skal få bestemme noe. Men moren kan ikke endre på planene når sommeren nærmer seg, det funker bare ikke. Og mannen til TS burde snakket med TS først. Det er nok dette TS er lei seg for , folkens. Hun blir ikke tatt med i beregning som en voksen i familien, hun føler seg uviktig, tilsidesatt og glemt. Det er litt mobbete å begynne å be henne kreve mindre/tilpasse seg/ta seg sammen/huske på at hun ble sammen med en med barn osv. Av HI leser jeg at denne familien før være meget glad for at det var TS som ble stemor, det finnes mange mindre tolerante stemødre der ute. 
 

Tror dette handler om parrelasjoben til TS og mannen, fremfor hva TS mener om stebarn, hens mor osv. Her i huset måtte jeg og mannen sette oss ned flere mnd før sommeren og avtale nøyaktige datoer med hans eks., fordi hun var vant til å kunne flytte på avtaler i siste liten, nærmest bare sende beskjed om at «sånn blir det». Han hadde vært alene i så mange år, og hadde ikke hatt andre å ta hensyn til, men nå når vi bor sammen skal vi jo koordinere ferie både oss imellom, med min familie, hans familie, eksens familie, hennes nye manns familie etc. Det er mange mennesker involvert, så det gjelder å være enige om fordelingen i god tid, og så holde seg til den. 

Anonymkode: d1823...c4b

[AnonymBruker]

Det er nok sånn det ofte er. Her har jeg barn, og han barn, (tenåringer nå) og først etter seks år klaffet det sånn at vi fikk barna samlet to uker sammen. Mest fordi de ER tenåringer nå, og dermed får bestemme mer eller mindre selv når de vil være hvor.

Mor og far må få sine ferier til å gå opp, og da er kabalen dessverre/heldigvis uten en tredjepart å ta hensyn til. Det kommer med årene når barna blir større, evt når kabalen faktisk løses veldig enkelt og greit 😊 Men du virker som ei god bonusmor som ønsker delta i barnets liv, bare fortsett med det, vær tålmodig og du skal se at etterhvert blir det ferie på dere sammen. 😊

Anonymkode: ed931...f6b

[AnonymBruker]

Paisley skrev (12 minutter siden):

Du valgte å gå inn i et forhold med en mann med barn fra før. Du vil ALLTID, i alle fall i svært mange år, være nummer to. Og det skal du være glad for! Du burde være stolt av at samboeren din er en flink pappa! Tenk om barnet ikke fikk ferie, fordi pappa skulle i bursdagsfest? Nei, vet du hva! Et barn på 7 år, er et barn på 7 år, selvfølgelig skal hensynet til barnet komme før deg, med mindre du er dødssyk eller andre tungtveiende grunner. At det er sårt kan jeg forstå, men slik er realiteten. Velkommen til virkeligheten. 

Barn har også godt av forutsigbarhet. De har også godt av å få tid med hele den sammensatte familien, styrke relasjonen til den nye voksenpersonen. De har også veldig godt av at alle i familien trives, og at de voksne spiller på lag. 
 

TS skjønner meget godt at hun ikke konkurrerer med stebarnet. Men hun føler seg nok tilsidesatt som voksenperson, når ingen viser tegn til å ønske å inkludere henne som et fullverdig medlem av den nye familien. Hvis mor ønsker å endre på avtalen om ferien, så må jo far svare at «det må jeg snakke med Kari om, hun har avtalt ferie med jobben på bakgrunn av fordelingen vi ble enige om i mars», feks. 

Anonymkode: d1823...c4b

[AnonymBruker]

Paisley skrev (4 timer siden):

Du valgte å gå inn i et forhold med en mann med barn fra før. Du vil ALLTID, i alle fall i svært mange år, være nummer to. Og det skal du være glad for! Du burde være stolt av at samboeren din er en flink pappa! Tenk om barnet ikke fikk ferie, fordi pappa skulle i bursdagsfest? Nei, vet du hva! Et barn på 7 år, er et barn på 7 år, selvfølgelig skal hensynet til barnet komme før deg, med mindre du er dødssyk eller andre tungtveiende grunner. At det er sårt kan jeg forstå, men slik er realiteten. Velkommen til virkeligheten. 

Man er da ikke alltid nr 2! Man er i et likestilt forhold uansett. Glad jeg har en mann som setter sine barn og meg som nr 1.m, det går helt fint an. 

Anonymkode: c442c...f7d

[AnonymBruker]

Dette har ingenting med barnets mor å gjøre, TS har en mann som ikke respekterer henne og ikke prioriterer å bygge en familie sammen dessverre.

Anonymkode: a9d75...52a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvorfor skal mor til barnet ta hensyn til deg og din ferie? Hun må ikke forholde seg til deg, men til far. Hadde heller ikke tatt hensyn til barnefars samboers ferie, jeg gjør det som passer best for meg og barnet. 

Anonymkode: 77dc4...966

Tror ikke det var det som var problemet her, men samboeren hennes. Hun ga tidlig beskjed. Og så virket det som hun ønsket tid med bonusbarnet sitt også. Så hun skylder ikke på barnemoren, men samboeren som tydeligvis bare har kjørt sitt opplegg uten og ta hensyn til noe annet en seg selv. Det høres veldig kjent ut, men hos meg er det barnefaren +hans x igjen med barn. Han nærmest bare overkjører kun gjør avtale med den ene barnemoren så må jeg bare finne meg i at sånn er det. For og si det sånn være to barn har ikke engang i år spurt om når dem skal til pappa i ferien. Hver gang jeg spør om noe ekstra, og jeg pleier og være ganske snill der, så er det så mye om og men og uff. Han ser dem kun annhver helg dem andre har han annhver uke. Skulle tro det var mine barn og ikke våres. Poenget er at enkelte mannfolk kun tar hensyn til hva sol passer dem

Anonymkode: b2136...477