Gode venner men ulikt syn

[AnonymBruker]

Jeg har ei god venninne. Vi har vært veldig gode venninner i snart 20år. Er der for hverandre gjennom tykt og tynt.

Men på ett område har vi ekstremt ulikt syn. Dette vet ikke hun om, ettersom jeg nikker, smiler og endrer tema når jeg kan, fordi jeg vet at dette er ett tema hvor hun står så fastlåst at det ikke engang er vits å diskutere. Derfor bruker jeg hverken tid eller energi på dette.

Jeg respekterer at hun har sine meninger, men hun respekterer ikke at andre har ulike meninger på området (derav ikke vits å diskutere). Hun er typen som nettopp har mistet jobben (inndirekte - mistet muligheten til forlenging av vikariat) fordi hun har laget så stor sak utav dette temaet på jobb (fordi hun ikke tåler at noen er uenige på området - og derfor ikke klarte å «legge ballen død» tidsnok).

Jeg har barn, og merker at det rett og slett begynner å bli en utfordring. Jeg er ikke komfortabel med det hun lærer bort til barn, og ønsker ikke at hun skal lære dette til barna mine. Men det gjør hun (hun bruker alle muligheter hun kan til å få det inn i samtaler).

Mannen min begynner også å få henne opp i halsen, for det som før var ett tema hun snakket litt om en gang i blandt, har nå blitt så viktig for henne at hun vrir ALLE samtaler over på det.

Fordi vi bor ett stykke fra hverandre, er besøk inkl overnatting eneste måten å treffes, og siden jeg har en barneflokk, mens hun er barnløs, er det letteste at hun kommer hit (noe hun selv syntes, da hun ikke har plass til oss alle, og hun vil gjerne være med oss alle også innimellom, ikke bare meg).

I år har det tatt av. En livshendelse i livet hennes i vinter har gjort henne så fiksert på temaet at det har gått fra å bli irriterende, til ett problem.

Jeg er utrolig glad i henne, og hun er kjempe viktig for meg. Men noe inni meg vrenger seg over tanken på at hun skal komme hit og putte idéene sine på barna mine. Uten å gå inn på hva det gjelder (for å unngå at dette blir en samtale om temaet istedenfor det jeg faktisk snakker om), så kan jeg si at dette nå begynner å føles på lik linje som enkelte ekstreme religiøse.

Det er ikke lengre «jeg har mine meninger og du har dine meninger», men istedet skal temaet pushes på ALLE, i alle sammenhenger man kan. «Jeg spiste fisk til middag i går» kan vris om til «jesus spiste fisk». (Uten at det er dette det handlet om, det var bare for å vise hvordan ALT vris over til dette).

Jeg har full respekt for at dette er viktig for henne, og at hun brenner for det. Problemet mitt er at hun ikke respekterer foreldres ønsker om å holde barna utenfor. Dette er det langt ifra bare meg som tenker: hun jobber med barn, og foreldre til barna hun jobber med har gått til «sak» fordi dem ikke synes at dette er greit.

Har man som foreldre «rett» til å bestemme at barna skal sjermes for enkelte ting? Er det innafor å si til ei venninne at «vi ønsker ikke at du snakker med barna våre om dette»?

Vi skal ikke prøve å endre meningene hennes, eller diskutere med henne. Alt vi ber om er at hun ikke snakker med barna våre om det.

Mannen min har sagt lenge at han ikke syntes noe om å ha henne rundt barna, og nå kjenner jeg mer og mer på det samme. 
Jeg syntes det er kjempe trist å skulle miste ei så god venninne pga ulikt syn på ETT tema. Men når dette har blitt altoppslukende for henne, så vet jeg ikke mitt arme råd lengre. 
 

Det er ikke ett tema hverken jeg eller mannen hverken snakker mye om eller er veldig opptatt av. Derfor har vi i alle år bare nikket og smilt når hun deler sine meninger. Men å godta at hun prakker det på barna våres, da blir det plutselig mer alvor. Og vi vet ikke lengre om vi kan tålerere det.

Hun snakker heller ikke om det som «sine meninger», hun er ekstremt opptatt av at «hun har rett, det hun sier er fakta, og ingen kan si noe annet».

Har jeg rett til å si at rundt mine barn skal temaet unngås? (Jeg krever ikke engang at hun skal si motsatt av sine meninger, jeg krever isåfall kun at hun unngår temaet. Temaet er ikke noe som tas opp av barna, så om hun ikke tar det opp, så blir det ikke snakket om).

Eller er jeg urimelig?

Jeg har ikke sagt noe til henne enda, så trenger ingen som angriper meg for å være ei dårlig venninne. Jeg spør her fordi jeg er usikker på om jeg bør ta meg sammen og tillate at hun snakker med barna mine om hva hun vil, eller om jeg som mor har rett til å si ifra om at «dette temaet snakkes ikke om med barna»?

Jeg vet jeg kan miste henne som venninne for alltid dersom jeg tar det opp med henne. Samtidig vil barna mine alltid komme først. Jeg tror dette skader barn. Ellers hadde jeg ikke brydd meg. Vi er en ekstremt åpen familie som snakker med barna om alt, og dem kan spørre om hva som helst og får alltid ærlig svar. Men det handler om å ta hensyn til modenheten. Vi snakker ikke med minstemann om f.eks sex på samme måte som vi snakker med eldstemann om sex. Det handler om å være «Age appropiate». Og på samme måte syntes vi hun snakker med for små barn om ett tema dem kan ta skade av fordi dem ikke forstår omfanget og kan missforstå. Hun gjør dem usikker på ett område dem ikke engang har begynt å tenke på.

Som nevnt har hun fått problemer på arbeidsplassen av akkurat samme grunn, så jeg vet at jeg ikke er helt ute og kjører her.

Hvordan kan jeg evt få henne til å forstå at jeg respekterer meningene hennes, men ikke ønsker at hun snakker med barna? For hun mener at å si at hun ikke får snakke med barna om det er det samme som å ikke respektere hennes meninger osv. Hun er villig til å miste jobben for det (alt dem ba om var at hun holdt barna utenfor, hun mener at det er det samme som at dem ikke respekterer henne). Hun er sannsynligvis villig å miste ei venninne for det også.

Anonymkode: 0457e...9e3

[Topsi]

Jeg tenker det kommet an på hvilken tema det er, OG hvorfor det er så viktig for henne. 

Selv om dere er uenige så kan hennes opplevelser i livet likevel gi deg sympati for hvorfor det er wå viktig for henne 

Når det er sagt, hvis hennes oppheng i dette temaet skapet problemer for henne i jobb og sosiale forhold, så må hun jo få en oppvekker. Og å kreve at en ikke snakker om akkurat dette temaet foran barn er jo helt kurant. 

Men, ja, hun trenger vel en oppvekker tror jeg,.uavhengig av hvilket tema og hva hun mener,  når det ødelegger jobb og vennskap

Endret 29. juni 2023 av Topsi