IBS på arbeidsplassen

[AnonymBruker]

Jeg har IBS. Er velregulert og har aldri fått hjelp av andre enn meg selv. Fastlegen tok meg på kreftscreening med avføringsprøver. Hun sa så lenge jeg har det bra, og vi har sjekket, så er alt i orden. Jeg ønsker ikke legehjelp. Regulerer tilstanden bra ved hjelp av kostholdsregulering og stressmestring. Trener, periodisk faste og jobber full tid.

Nå har lederne på arbeidsplassen nevnt i et fellesmøte at alle bør spise lunch sammen så ofte de kan. Jeg føler at jeg spiser best alene på kontoret. Det foregår mye aggresjon og posisjonering på lunchrommet. Det kan være ubehagelige temaer som kommer opp. Religion, kjønn, problemer og livsstilsspørsmål der vi er forskjellige og har ulike verdier. Jeg er enslig forsørger, og føler meg uglesett av de kristne. I tillegg er jeg kvinne, og dette blir ofte påpekt av mannlige kolleger, dersom vi sitter en gruppe med kvinner på lunsjrommet. Jeg synes dette er ubehagelig, da jeg identifiserer meg like mye meg begge kjønn.

Med min IBS tilstand er det utrolig viktig at jeg får det første måltidet, som inntas rundt lunchtider på en rolig og ikke-stressende måte. Jeg kan ikke sitte og diskutere kirkegang eller verdier med de konservative, eiheller posisjonering og den type atferd som handler om å imponere eller "vinne" over kollegene. Da kan jeg få symptomer i dagene etterpå.

Kollegene syns sikkert at jeg isolerer meg, noe som også er sant. Jeg er nødt til å avvise alle tilbud om boller, kaker, bakverk og lunsjspising fordi det kan trigge symptomer i min sårbare tarm. Hvordan skal jeg forklare dette? Hvor ofte? Må jeg nevne det for folk hvert kvartal? Jeg ønsker ikke vri samtalen inn på helseproblemer heller. Det blir rart uansett.

Anonymkode: 7805d...0cc

[AnonymBruker]

Om du ikke har betalt lunsjpause, altså får lønn for 8 timer i stedet for 7.5, har ikke sjefen noe som helst med hva du gjør i lunsjen din. Du er fritt til å ta lunsjpausen din hvor du nå måtte ønske. 

Sjefen kan ikke forlange at du skal spise sammen med de andre. Du er ikke pliktig å forklare noe som helst. "Jeg foretrekker å spise lunsj alene". Samme med kaker og søtsaker. Et "neitakk" er alt du trenger å si. Om noen gnåler etter en forklaring, trenger du ikke gi det. "Jeg er voksen og bestemmer selv hva jeg vil spise. ". 

Jeg blir dårlig om jeg spiser tidlig på dagen, og spiser aldri frokost. Jeg spiser derimot store lunsjer - noe en kollega maser om om vi spiser sammen. 

Jeg forklarer meg aldri - ingen har noe med hvorfor jeg spiser som jeg spiser, og IKKE spiser. 

Anonymkode: 22671...250

[AnonymBruker]

Hvis det var meg ville jeg nok gitt en helt kort forklaring til min leder. At det er mye diskusjoner under lunsj som du synes er ubehagelig og opplever stressende.

Anonymkode: b76b4...d26