Jeg har lyst til å bli særboer når barnet flytter ut

[AnonymBruker]

Det er enda noen år til, men jeg drømmer stadig om å bo for meg selv. Slippe samboers rot, slippe sport på TV-en hele tiden (jeg hater sport) og å kunne ha det på min måte. Det negative ved det er jo selvsagt at det kan bli ensomt og at man har råd til mindre.

Er det sært å bli særboere etter mange år som samboere, når man har barn sammen? Nå har jo det «barnet» da flyttet ut, men blir det rart likevel at foreldrene ikke bor sammen?

Spør fordi jeg lurer på hvor realistisk det egentlig er å gjennomføre. Tenker også man får muligheten til å savne hverandre litt som par, selv om det sikkert kan gå begge veier.

Anonymkode: 21681...9f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er enda noen år til, men jeg drømmer stadig om å bo for meg selv. Slippe samboers rot, slippe sport på TV-en hele tiden (jeg hater sport) og å kunne ha det på min måte. Det negative ved det er jo selvsagt at det kan bli ensomt og at man har råd til mindre.

Er det sært å bli særboere etter mange år som samboere, når man har barn sammen? Nå har jo det «barnet» da flyttet ut, men blir det rart likevel at foreldrene ikke bor sammen?

Spør fordi jeg lurer på hvor realistisk det egentlig er å gjennomføre. Tenker også man får muligheten til å savne hverandre litt som par, selv om det sikkert kan gå begge veier.

Anonymkode: 21681...9f7

Hadde min mann gjennom mange år og far til mitt barn flyttet ut samtidig med barnet og etterlot meg alene i et tomt hus, ville jeg ha gjort det slutt. 

Anonymkode: 2cf2a...509

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er enda noen år til, men jeg drømmer stadig om å bo for meg selv. Slippe samboers rot, slippe sport på TV-en hele tiden (jeg hater sport) og å kunne ha det på min måte. Det negative ved det er jo selvsagt at det kan bli ensomt og at man har råd til mindre.

Er det sært å bli særboere etter mange år som samboere, når man har barn sammen? Nå har jo det «barnet» da flyttet ut, men blir det rart likevel at foreldrene ikke bor sammen?

Spør fordi jeg lurer på hvor realistisk det egentlig er å gjennomføre. Tenker også man får muligheten til å savne hverandre litt som par, selv om det sikkert kan gå begge veier.

Anonymkode: 21681...9f7

Hvis forholdet deres er ellers bra og de to tingene du har å klage på er rot og sport kan dere jo isteden selge huset dere bor i, kjøpe dere tomannsbolig slik at dere fortsatt er sammen men dere kan også ha dere egne liv og slik som dere vil ha det. 

Hvis det er andre ting som gjør at du faktisk har lyst til å gå fra ham fordi dere ikke er kompatible lenger, eventuelt andre ting som gjør at du ikke har følelser for han mer, så er det jo selvfølgelig best at dere splitter lag nå slik at det ikke bygger seg opp gnag og dårligere følelser enn det som er nå. 

Hvis du er singel etter å ha vært med noen i så lang tid er det veldig personlighets basert om du vil føle deg ensom eller ikke. Er du en person som trenger mye sex eller i det minste nærkontakt vil du føle på at savn kjapt og lete etter det første og beste du kan finne som kan være bedre enn mannen din nå, men også verre. Er litt gambling der dessverre. 

Ikke tenk på ungene sånn sett, ja det kan ta litt tid å bli kleint når pappa eller mamma har ny kjæreste men de kommer kjapt over det i voksen alder. Finnes noen som er litt skadd og det å se mamma kysse noen andre computer ikke, men de får bare tåle det.

Realismen har alt å gjøre med hvor alvorlig er problemet for deg å leve med han resten av livet, er det fille ting du irriterer deg over fordi dere har et par personlighets forskjeller eller ting du ikke føler du klarer å leve med. 

Det med rot kan faktisk være veldig vanskelig, det er stor personlighets forskjell på de som skal ha ting på stell, og de som ikke bryr seg og føler at det skal se ut som at noen lever i et hustand og ikke et museum. Ingen av tingene er feil, man må gjøre det som passer en best, men det er som regel en stor ting par krangler over. Fordi det er vanskelig for den ene og sette seg i skoen til den andre. Når en synes det er bortkastet tid og arbeid å gjøre mer enn det absolutt nødvendige for at det ikke skal se ut som at en uteligger tilfeldigvis har et tak overhode Mens andre føler at tiden du putter inn å at det skal se flott ut er det som gir dem verdi. 

Anonymkode: 0e849...14e

[Rotemor]

Hva med å finne bedre løsninger for dere nå?

Jeg hadde aldri akseptert en sportsdominert stue f.eks. Det må foregå i den andre stuen der man kan lukke døren og ikke forstyrre andre. Alternativt ville jeg hatt et rom for meg selv. 
Det handler om å være litt kreativ og fleksibel med hverandre, tenker jeg.

Men det skal sies at jeg lever i særbo og gjorde det med barnas far i noen få år. Så det kan gå. Selv om det var begynnelsen på slutten for oss, så gagnet det barna at skilsmissen ble utsatt noen år. Overgangen ble veldig mild.

Endret 28. juni 2023 av Rotemor

[AnonymBruker]

Hvem av dere skal den utflyttede ungen komme på besøk til, jul, sommer,påsken og sånn? Skal dere ha samvær annenhver gang?

Anonymkode: 73ae5...688

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvem av dere skal den utflyttede ungen komme på besøk til, jul, sommer,påsken og sånn? Skal dere ha samvær annenhver gang?

Anonymkode: 73ae5...688

Med mindre de flytter til annen by så kan ungen lett besøke begge, er egentlig lettere, har ungen en unskyldning til å ikke behøve å må være en plass en hel dag når de helst bare vil besøke noen timer. 

Anonymkode: 0e849...14e

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvem av dere skal den utflyttede ungen komme på besøk til, jul, sommer,påsken og sånn? Skal dere ha samvær annenhver gang?

Anonymkode: 73ae5...688

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Med mindre de flytter til annen by så kan ungen lett besøke begge, er egentlig lettere, har ungen en unskyldning til å ikke behøve å må være en plass en hel dag når de helst bare vil besøke noen timer. 

Anonymkode: 0e849...14e

De vil jo fortsatt være kjærester og feire sammen. TS snakker om «særbo», dere snakker om skilsmisse.

[AnonymBruker]

Har du rett følelser for han? Eller er du bare glad i han som du er i søsken osv.? Jeg tenkte en del sånt rundt min eks. Jeg var glad i han, men mer som en bror. 

Anonymkode: 9b0ad...468

[solmåneogstjerner]

Hva med å kjøpe en hytte, ikke så langt fra bosted? Som dere kan dra til både sammen og hver for dere? 

Om dere har råd så kan det begynne allerede nå.

Det høres jo egentlig ut som at dere ikke trenger å bo helt hver for dere, men bare trenger litt fri innimellom.

[AnonymBruker]

For meg ville det vært brudd. 

Hva med å snakke sammen?

Mannen er mer rotete enn meg. Mannen liker å se på sport. 

Vi er enige om en standard, han rydder litt mer enn han ønsker, jeg aksepterer litt mer rot - men plukker som regel bare opp etter han uten å bli frustrert. (han bidrar mye på andre måter). 

Vi er enige om at det er forstyrrende for den andre at TV i stua står på. Vi har derfor satt opp prosjektor på gjesterom. Så om man vil se noe for seg selv er det der man er. Han var først skeptisk. Men storskjerm, blendet vindu, og stor seng med mange puter, har blitt favoritten også når han er alene. 

Anonymkode: 4e3ec...a62

[Virrevirrevapp]

Er det ikke bedre å heller flytte til en ny bolig med eget tv-rom, kvitte dere med en del ting og få et sted som er lettere å holde ryddig? 

[Snok1]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er det sært å bli særboere etter mange år som samboere, når man har barn sammen? Nå har jo det «barnet» da flyttet ut, men blir det rart likevel at foreldrene ikke bor sammen?

 

Er det ikke partneren din du skal spørre om dette? Hva mener hen? Hva har hen lyst til? 

[AnonymBruker]

Ser ikke grunn til å ikke gjøre det om begge syns det er greit? Hva gjør det om andre syns det er sært? Det viktigste er jo å ha en hverdag begge syns er bra. 

Om dere blir særboere betyr jo ikke at dere aldri er sammen om natta. Dessuten - om barnet deres skal gå på en videregående et stykke unna som blir knotete å komme seg til med buss kan dere jo allerede da går for en slik løsning, og at den som da finner seg noe annet bor sammen med barnet i uka et sted som funker både i forhold til jobb og skole.

Anonymkode: d6b56...a8c

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser ikke grunn til å ikke gjøre det om begge syns det er greit? Hva gjør det om andre syns det er sært? Det viktigste er jo å ha en hverdag begge syns er bra. 

Anonymkode: d6b56...a8c

Ja, det er jo spørsmålet, om begge synes det er greit. Problemet er jo at det ofte er en overgang til brudd. Men det kan fungere, og jeg vet om ekteskap der paret bor nær hverandre men ikke sammen, og har det fint. Vet ikke helt hvordan de løser det økonomisk med to boliger da, tipper begge bor smått. 

[Roci]

Et par jeg kjenner valgte å bygge om/bygge ut huset, slik at de fikk hver sin stue! Mannen er fotballidiot, og hun var lei av at de aldri kunne ha besøk fordi det alltid var en "viktig" kamp på en av de ørten kanalene. Så hun fikk det som tidligere var felles stue til "sin" stue, og mannen fikk en "man-cave" der storskjermen og stresslessen ble plassert. Og hun går ikke innafor døra der, så han kan ha det så skittent og rotete han bare vil  

Det løser jo ikke problemet med rotet til samboeren, men TS kan jo si at hun vurderer særboerskap nettopp p.g.a. disse tingene, så kanskje han skjerper seg.

[AnonymBruker]

Hvis barnet flytter ut, så kan jo det bli en ekstra TV-stue for sport.

Kanskje han er villig til å rote mindre om det bidrar til at du ikke flytter ut?

Anonymkode: 263a9...61c

[AnonymBruker]

Jeg forstår ønsket ditt. Selv ble jeg brått og brutalt dumpet etter 12 års samboerskap, og det var tungt. Men det som var overraskende positivt var hvor deilig jeg syntes mitt eget hjem og hverdag plutselig ble da jeg bli kvitt alt hans rot og i større grad fikk ha det pent og ryddig rundt meg. Det var som en mental balsam og åpnet også opp for mer inspirasjon mtp hobbier og denslags. Energinivået mitt blir lavt og tiltakslysten blir elendig om det er mye rot rundt meg, så det ble en liten åpenbaring for meg. Jeg var egentlig ikke klar over at det hadde en såpass innvirkning på humør. Enda vi hadde det ikke veldig rotete i utgangspunktet heller, men jeg trives tydeligvis med mindre rot. Spesielt rot som ikke er mitt

Idag er jeg særboer på 10ende året og det funker kjempefint. Gleder meg veldig til helgene når vi sees igjen. Men setter også pris på noen dager alene og hvor jeg klarer holde mer orden.

Jeg tror likevel jeg hadde blitt veldig betenkt og bekymret om jeg hadde hatt en samboer over mange år som brått ønsket denne løsningen. Det ville føles som å ta et skritt tilbake, eller nedgradere forholdet. Selv om jeg VET at det ikke trenger være tilfellet. Mitt nåværende forhold er ikke noe mindre seriøst enn det jeg hadde med eksen jeg var samboer med.

Anonymkode: 7565a...d06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg forstår ønsket ditt. Selv ble jeg brått og brutalt dumpet etter 12 års samboerskap, og det var tungt. Men det som var overraskende positivt var hvor deilig jeg syntes mitt eget hjem og hverdag plutselig ble da jeg bli kvitt alt hans rot og i større grad fikk ha det pent og ryddig rundt meg. Det var som en mental balsam og åpnet også opp for mer inspirasjon mtp hobbier og denslags. Energinivået mitt blir lavt og tiltakslysten blir elendig om det er mye rot rundt meg, så det ble en liten åpenbaring for meg. Jeg var egentlig ikke klar over at det hadde en såpass innvirkning på humør. Enda vi hadde det ikke veldig rotete i utgangspunktet heller, men jeg trives tydeligvis med mindre rot. Spesielt rot som ikke er mitt

Idag er jeg særboer på 10ende året og det funker kjempefint. Gleder meg veldig til helgene når vi sees igjen. Men setter også pris på noen dager alene og hvor jeg klarer holde mer orden.

Jeg tror likevel jeg hadde blitt veldig betenkt og bekymret om jeg hadde hatt en samboer over mange år som brått ønsket denne løsningen. Det ville føles som å ta et skritt tilbake, eller nedgradere forholdet. Selv om jeg VET at det ikke trenger være tilfellet. Mitt nåværende forhold er ikke noe mindre seriøst enn det jeg hadde med eksen jeg var samboer med.

Anonymkode: 7565a...d06

Særlig akkurat på samme tid som barnet flytter ut. Mange opplever en del ensomhet og tunge tanker etter å ha fått "tomt rede". Hvis partneren da også flytter, blir det dobbelt så ensomt og dobbelt så tungt. En annen ting er at å være særboere fra dag 1 kan funke veldig fint. Men å gå fra mangeårige samboere til særboere derimot, kan ofte oppfattes som brudd.

Anonymkode: 2cf2a...509

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Særlig akkurat på samme tid som barnet flytter ut. Mange opplever en del ensomhet og tunge tanker etter å ha fått "tomt rede". Hvis partneren da også flytter, blir det dobbelt så ensomt og dobbelt så tungt. En annen ting er at å være særboere fra dag 1 kan funke veldig fint. Men å gå fra mangeårige samboere til særboere derimot, kan ofte oppfattes som brudd.

Anonymkode: 2cf2a...509

I tillegg kan det hende at familiedynamikken endrer seg når barn flytter ut. Man får jo en annen frihet og overskudd ofte.

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (1 time siden):

I tillegg kan det hende at familiedynamikken endrer seg når barn flytter ut. Man får jo en annen frihet og overskudd ofte.

Nettopp. Man kan oppleve en ny "vår" i forholdet, bli mer sammensveiset. Å flytte ut midt i dette vil i hvert fall ikke bidra til mer nærhet enn før.

Anonymkode: 2cf2a...509