Store svingninger i følelsene

[exictence]

Har følt på lykkelige stunder, vært forelsket, følt trygghet og mye godhet. Likevel kan det plutselig snu at jeg føler en tristhet der jeg blir lei. Faktisk så lei at jeg vil avslutte forholdet. Men jeg vet av erfaring at når jeg er nede, kan det gjerne snu igjen allerede neste dag til å føle alt det godt igjen. Og omvendt.

Derfor har jeg funnet ut at det er best å ikke si noe om mine leie følelser. Det fører ingenting godt med seg. Det går jo over. Det beste, tror jeg, er at jeg er for meg selv alene de gangene jeg føler meg lei. Men jeg klarer liksom ikke å si ifra til daten at jeg vil være alene. Noen ganger er det naturlig å si at jeg vil være alene, men ikke alltid.

Noen andre som føler at de har store svingninger i følelseslivet? Hva sier dere til kjæresten om det?

[AnonymBruker]

PMS?

Anonymkode: 3667f...cc7

[Olive_North]

Hvor lenge varer periodene?

Noen lys gikk opp for meg når jeg begynte å tracke hormonsyklusen min🫠

[AnonymBruker]

Jeg kan også ha det litt sånn med min kjæreste. Vi har ikke vært sammen så lenge, og jeg kan gå litt opp og ned i mine følelser.

Det er nok fordi jeg grubler endel og er redd for at jeg ikke kan stole på han og at jeg ikke er god nok, men opplever at de tankene går over. Jeg prøver å ikke la dem ta helt overhånd, men det kan noen ganger være vanskelig.

Jeg har vært litt åpen med han om det og det hjelper å prate litt med han om det, men jeg forteller ikke alt fordi noe ikke er ting han trenger å vite.

Det kan være greit å være alene om man klarer å sortere tankene sine, men for meg hjelper det å være med han og snakke med han om hvordan jeg har det og finne ut mer om han.

Anonymkode: 5a4f1...361

[exictence]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

PMS?

Anonymkode: 3667f...cc7

Nei, for jeg er over den alderen. Men noe lignende sikkert

Olive_North skrev (10 timer siden):

Hvor lenge varer periodene?

Noen lys gikk opp for meg når jeg begynte å tracke hormonsyklusen min🫠

Periodene varierer i hvor lenge og hvor intenst. Det kan gå over på en dag, noen timer, men og over flere dager. Jeg har ikke opplevd til nå at det har gått over uker. 

Siden  jeg vet det går over, så nar jeg ikke snakket så mye om det. Det kan jo minne om hormonsyklusene i ungdommen. Men da jeg ikke  klarte å si at jeg ville være alene i går kveld og natt, var jeg veldig mutt og kjente inni meg en irritasjon på mye av det han sa og gjorde, og ikke minst irritasjon over meg selv. Kanskje det er det som er aller verst, at jeg føler en irritasjon over det jeg sier og gjør selv. Jeg prøver å si minst mulig for å unngå det. Han spør om alt er i orden. Jeg svarer ja. Burde kanskje ikke det. Men føler ikke for å si så mye, og det blir bare verre hvis jeg sier noe dumt. Da føler jeg åendastørre irritasjon over meg selv.

Har sagt til ham når jeg er glad og positiv at jeg har noen sånne nedturer innimellom. Jeg får kanskje tydeliggjøre det mer neste gang jeg er i det positive hjørnet. Uff. Føler meg ganske håpløs.

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg kan også ha det litt sånn med min kjæreste. Vi har ikke vært sammen så lenge, og jeg kan gå litt opp og ned i mine følelser.

Det er nok fordi jeg grubler endel og er redd for at jeg ikke kan stole på han og at jeg ikke er god nok, men opplever at de tankene går over. Jeg prøver å ikke la dem ta helt overhånd, men det kan noen ganger være vanskelig.

Jeg har vært litt åpen med han om det og det hjelper å prate litt med han om det, men jeg forteller ikke alt fordi noe ikke er ting han trenger å vite.

Hva forteller du ikke, tenker du? At du har så "ned" følelser noen gang? Jeg har fortalt at jeg har det noen ganger, men ikke sagt spesielt "ned" følelser for ham, men "ned" følelser generelt. Men tror egentlig ikke han forstår det.

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det kan være greit å være alene om man klarer å sortere tankene sine, men for meg hjelper det å være med han og snakke med han om hvordan jeg har det og finne ut mer om han.

Anonymkode: 5a4f1...361

Jeg stoler på ham fullt, det er ikke det. Men han sier f.eks at han har planer om å gjøre masse, så viser det seg at han ikke liksom har fått tid til å gjøre det.

Da blir jeg lett frustrert. Vet ikke hvorfor jeg reagerer så sterkt på det. Det er jo hans liv.

Jeg har en god venninne jeg snakker med. Godt å få det ut, som du sier. Samtidig vet jeg ikke hvor lurt det er å fokusere så mye på det.

Skulle ønske jeg bare kunne passe på meg selv, så fikk han styre med seg og sitt. Det er jo sånn vi lever, så burde jo være greit.