Drømmen om barn - er det bare å glemme?

[AnonymBruker]

Drømmen om familie i sikt med mann kan kanskje være mørk. Er så usikker. 

- Jeg har tidligere vært i et 6 år langt forhold i ungdomstiden min og tidlig tyve årene som tok slutt fordi han uttrykte at han aldri i verden kunne tenkt seg barn som er greit og ærlig svar - ikke at jeg hadde hastverk, men det var ikke samme visjon som meg i sikt.

- Senere 4 år forhold med en mye eldre mann som løy om hans ønske om framtid med familie første året, og viste seg at han aldri kunne tenkt seg egne barn og var en av grunnene til at hans tidligere partner forlot han når de begynte å bli godt opp i 30 årene. 

- I dag; Jeg har nå samboer på nesten andre året som jeg elsker høyt, trives godt og beste personen jeg kan se for meg å dele livet mitt med. Før vi ble eksklusive sørget jeg å diskutere våre fremtidsvisjoner, og her var det ikke tvil om ønske om barn og vi kom også fram til hvor mange osv. Her diskuterte vi også når man sånn ca kunne tenkt å ha første barn, og han var positiv. 

Nå snart 2 år inn med eventyr og fin samliv kjenner jeg mer eller mindre klar for å prøve, men ønsker å kun være par sammen litt lengre. Vi har all forutsetning til å ha barn både mtp forholdet, økonomi og alt er på plass for det. Derfor har jeg luftet tanken om at jeg trolig vil slutte på p-piller neste år, og derfor kan vi benytte kondom hvis man ønsker å vente lengre. Spurte hva han tenker om å prøve på barn neste år, og han sa at han er positiv til det men bare har ikke tenkt på det. Noen måneder er gått nå og vi har ikke snakket om dette mer, plutselig sier han at han er ikke klar og kanskje ikke klar de neste årene. Vi snakket sammen, og jeg mener det er fortsatt en stund til neste år og han kan kjenne på det da. Så sa han at det er greit å snakke om det nå om at han er ikke klar - da spurte jeg rett ut om han ønsker å få barn i det hele tatt og han sa ja, at han skal ha barn, men ikke enda. Det var ikke spesielt underliggende grunner til det utenom at han ikke føler seg klar. Jeg er ok å vente par år, men det blir sårt hvis han aldri blir helt klar plutselig. 

 

Jeg tenker å fortsette forholdet og ta det som det kommer i ett-to år til i håp om at han føler seg klar. Eller er det allerede dårlig tegn? Synes dette er så vanskelig fordi hovedsakelig ønsker familie, og ikke få barn alene. Har vært litt usikker fordi håper det er ikke holde på gress situasjon, men etter lang samtale virker det som han oppriktig ikke vet når han er klar men har lyst på barn. 

Anonymkode: ac726...ab0

[AnonymBruker]

Begynner å prøve å se for meg et liv som barnløs. Er det noen som har opplevd at livet ikke ble som man ønsket og gikk fint å være barnløs likevel? Eller angrer man at man ikke gjorde noe med det "mens man kunne" ?

Prøver å gjøre meg forberedt på verst mulig scenario at han ombestemmer seg angående familieliv. Føler meg veldig fortvilt, virker som ingen menn jeg har vært med eller datet egentlig vil ha barn. Selvom han sier senere begynner jeg å tvile om han blir klar likevel.

Ts

Anonymkode: ac726...ab0

[AnonymBruker]

Begynn å forberede deg allerede nå ved å gå av hormonell prevensjon. Dere kan bruke pessar eller kondomer. Kroppen trenger tid på å gjenvinne syklusen.

Hvis han da ikke er klar om et år, tar du det til etterretning.

Anonymkode: 6d66b...de6

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men gi ham et år kanskje? Om du virkelig vil ha barn så kan du ikke gå og vente i evigheter. 

Anonymkode: e2a40...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Begynn å forberede deg allerede nå ved å gå av hormonell prevensjon. Dere kan bruke pessar eller kondomer. Kroppen trenger tid på å gjenvinne syklusen.

Hvis han da ikke er klar om et år, tar du det til etterretning.

Anonymkode: 6d66b...de6

Vet det tar tid for kroppen å komme tilbake til slik det var. Tenker likevel å holde det jeg sa og være på p-piller fram til neste år i januar engang eller rett før. 

Synes det høres fornuftig ut, skal se an 1 år etter p-pille slutt. Har kjent på form for livskrise i dag, og det er ikke så lett å vite hva som er rett å gjøre. 

Anonymkode: ac726...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men gi ham et år kanskje? Om du virkelig vil ha barn så kan du ikke gå og vente i evigheter. 

Anonymkode: e2a40...fd1

Snart 30, i utgangspunktet er det flere som får senere i livet men må ærlig si at jeg ønsker ikke å vente veldig mye lengre med første. Kunne jeg gjort det annerledes ville jeg prøvd tidligere. 

Annen tanke er at rett og slett det er ikke sikkert det er like lett å bli gravid, har stor fertilitetsproblemer i familien i kvinner sin side. Selv søstre som ikke har lett å få barn i dag som har prøvd en stund. Har antydninger til endemetriose grunnet syklus og smerter som jeg har slitt med før p-piller, som kan bety at det er vanskelig å få barn. Men kan ikke med sikkerhet fastslå det, bare utrolig synd om man starter å prøve meget sent forså å finne ut at det blir enda senere enn antatt å få familiedrømmen i boks.

ts

Anonymkode: ac726...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Snart 30, i utgangspunktet er det flere som får senere i livet men må ærlig si at jeg ønsker ikke å vente veldig mye lengre med første. Kunne jeg gjort det annerledes ville jeg prøvd tidligere. 

Annen tanke er at rett og slett det er ikke sikkert det er like lett å bli gravid, har stor fertilitetsproblemer i familien i kvinner sin side. Selv søstre som ikke har lett å få barn i dag som har prøvd en stund. Har antydninger til endemetriose grunnet syklus og smerter som jeg har slitt med før p-piller, som kan bety at det er vanskelig å få barn. Men kan ikke med sikkerhet fastslå det, bare utrolig synd om man starter å prøve meget sent forså å finne ut at det blir enda senere enn antatt å få familiedrømmen i boks.

ts

Anonymkode: ac726...ab0

Ja, det er mange faktorer som kan spille inn. Om du venter i to år på samboeren og han sier at nei, han vil ikke ha barn. Så må du finne en ny, da er du 32. Bruker kanskje noen år på å finne en ny kjæreste, og så må han bli klar. 

Du har det jo egentlig ikke travelt i din alder, og sånt kan ikke pushes på en annen person, men vi kvinner har dessverre ikke biologien på vår side. Så veldig fint du er bevisst det 😊

Anonymkode: e2a40...fd1

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt en skikkelig prat hvor du kunne forklare dine synspunkter og sett om han ville vært villig til å sette et tidspunkt på det. Ofte har menn ikke har hastverk, men det kommer gjerne av en mangel på forståelse for dine "frister". Jeg står snart i din situasjon, så forstår virkelig hvordan man havner der!

Anonymkode: 55914...fab

[AnonymBruker]

Om ønske om barn er stort synes jeg ikke du skal legge det til side for en mann. Nei det er ikke en garanti for at du kan bli gravid, men det er heller ikke noe garanti for at det blir dere for resten av livet. Han kan forlate deg når du er 40år, og da sitter du igjen bitter for at du valgte han fremfor barn.

Anonymkode: d2560...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er mange faktorer som kan spille inn. Om du venter i to år på samboeren og han sier at nei, han vil ikke ha barn. Så må du finne en ny, da er du 32. Bruker kanskje noen år på å finne en ny kjæreste, og så må han bli klar. 

Du har det jo egentlig ikke travelt i din alder, og sånt kan ikke pushes på en annen person, men vi kvinner har dessverre ikke biologien på vår side. Så veldig fint du er bevisst det 😊

Anonymkode: e2a40...fd1

Jepp.. Følte jeg har gjort min del ved å undersøke hans ønsker og fremtidsvisjon og ca. når kunne tenkt å få barn, så dette var ikke noe jeg var bekymret på at det skulle bli usikkerhet i ettertid likevel. Var så viktig å finne partner med samme framtidsplan, og det var ikke noe å tenke på. 

Jeg gir det to år, og da må han ta et valg. Det som går av i hodet mitt nå er at han blir aldri klar, og det blir slutt - kan hende jeg ikke rekker å få mann og barn i ettertid. Han finner yngre dame, og har familie. 

Skal ikke tvinge på barn fordi det er viktig for meg at begge ønsker dette, men fy søren så vanskelig situasjon når man ikke antok dette. Tror jeg er bekymret i form av at tidligere partner holdt meg på gress... Til han ikke kunne lengre.

Men må tenke at alt går fint til slutt uansett, eller så går det over. 

ts

Anonymkode: ac726...ab0

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som en mann å satse på.

Anonymkode: 2801a...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Om ønske om barn er stort synes jeg ikke du skal legge det til side for en mann. Nei det er ikke en garanti for at du kan bli gravid, men det er heller ikke noe garanti for at det blir dere for resten av livet. Han kan forlate deg når du er 40år, og da sitter du igjen bitter for at du valgte han fremfor barn.

Anonymkode: d2560...4ed

Det er det jeg tenker også. Er fortsatt meget forelsket og tanken å forlate er vanskelig. Men jeg gir det 2 år og ser an situasjonen, og ser om det blir endring.

Jeg har forståelse at det kan ta tid å føle seg klar når man plutselig er puttet i situasjon å tenke om man er åpen for å prøve neste år. Likevel synes jeg det er god utgangspunkt for å gi tid å tenke på det og synes det var veldig snodig at han formidlet at han kanskje ikke er klar da til da eller neste år etter det igjen. Hvert fall i forhold til at han sier at han ønsker seg barn. 

ts

Anonymkode: ac726...ab0

[AnonymBruker]

2 år er jo lang tid! Noen menn blir aldri klar. De ønsker egentlig barn, men trenger et dytt rett og slett. Ville sluttet på pillen var jeg deg

Anonymkode: 1de76...0f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

2 år er jo lang tid! Noen menn blir aldri klar. De ønsker egentlig barn, men trenger et dytt rett og slett. Ville sluttet på pillen var jeg deg

Anonymkode: 1de76...0f8

Det kan man så lenge man informerer om det.

Anonymkode: 6d66b...de6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

2 år er jo lang tid! Noen menn blir aldri klar. De ønsker egentlig barn, men trenger et dytt rett og slett. Ville sluttet på pillen var jeg deg

Anonymkode: 1de76...0f8

Ja faktisk... Gir det 1-1.5 år. Tenker å fokusere på oss som bare par resten av i år, men formidle at jeg slutter på pillen enten rett før nyttår eller rett etter. Slik det er nå er det ikke lurt å slutte enda, og jeg føler meg rett og slett deprimert og i kjelleren for å slutte med pilla allerede etter slik samtale. 

Men han trenger sikkert et dytt, tror han hadde forestilling om at den type livsstil var lengre unna enn antatt.. Men tiden går så forferdelig fort, og plutselig er man snart på bare prøving - og ikke garanti om at man er gravid.. Så er det 9 måneder. Dessuten er det ikke garanti at man ikke opplever spontanabort eller andre komplikasjoner. Skal prøve å fortelle ut ifra min perspektiv neste gang det blir tema.

ts

Anonymkode: ac726...ab0

[AnonymBruker]

Hvordan er det med vennene hans? Er alle barnløs og evt single? Eller har mange av dem stiftet familie?

Anonymkode: 19164...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hvordan er det med vennene hans? Er alle barnløs og evt single? Eller har mange av dem stiftet familie?

Anonymkode: 19164...520

Nærmeste venner har to barn/familie fra før, og andre kompiser som har også småbarn. Han er også fadder. Min omgangkrets og venner har ikke barn enda. Han er veldig glad i barn og liker å omgås med de, og sier at han har lyst på. Så det kom som en overasskelse samtalen igår.  

Anonymkode: ac726...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hvordan er det med vennene hans? Er alle barnløs og evt single? Eller har mange av dem stiftet familie?

Anonymkode: 19164...520

Det er et godt innspill, ofte spiller smitteeffekten en rolle.

Anonymkode: 865be...39a

[AnonymBruker]

Da har jeg satt meg ned med samboer for å snakke sammen i går.
Formidlet at jeg har tenkt masse og jeg kom fram til at det er ingen andre jeg vil danne familie med enn med samboer selvom det kan bety at man venter. Å ga fra så god person med alle kvaliteter man ser etter en mann og potensielt barnefar i framtiden er uaktuelt selv etter flere år venting om det er tilfelle. Hadde liten livskrise når vi hadde samtalen om fremtiden sist gang, men det klar et litt og hvis livet ikke går som man ønsker går det fint det også. Kan ikke gå og stresse om fertiliteten min heller, det er ikke sunt, det får gå som det går og gjør det beste ut av det om det blir problemer.

Etter den samtalen var samboer veldig rørt og glad. Han fortalte også at han har tenkt mye selv og synes det ikke hørtes ufornuftig å prøve i nærmeste framtid likevel. At han varmer seg til tanken. 
 

Det ordner seg uansett utfall. 
Ts
 

Anonymkode: ac726...ab0