Når den ene føler mer i datingfasen, hvem har ansvaret?

[AnonymBruker]

Vi har datet i 4 uker, kysset, kost, klemt, gått tur, tafset litt, og nå er vi begge barnefri for en natt og vurderer å besøke han. 

Han er nok allerede forelsket og er all in. Jeg liker han både fysisk og ellers, men er betenkt pga noen områder vi ikke matcher på. 

Jeg føler på er stort ansvar for om jeg leder han an, uten at det blir sånn som han håper til slutt. Og jeg tenner på han og vil ha sex og kos, men jeg er ikke forelsket enda. 

Burde jeg droppe å besøke han, eller hva tenker dere?

Anonymkode: 840fc...de9

[AnonymBruker]

Bare dra , du kan jo ikke finne ut av det hvis du ikke treffer han . 

Anonymkode: adf13...a13

[AnonymBruker]

Dere må jo snakke sammen. Kommunisere om følelser, hvor dere står eller hva dere ikke føler, hvor dere vil, hva hverandres forventninger er. 

Om han forventer at du er like forelsket og vil være kjæreste med han om tre uker,  og om du ikke er der og vil bruke tid på å bli bedre kjent uten noe press eller forventninger om at dere SKAL bli kjærester. Vær åpen og ærlig 

 

Anonymkode: 88e4d...5e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere må jo snakke sammen. Kommunisere om følelser, hvor dere står eller hva dere ikke føler, hvor dere vil, hva hverandres forventninger er. 

Om han forventer at du er like forelsket og vil være kjæreste med han om tre uker,  og om du ikke er der og vil bruke tid på å bli bedre kjent uten noe press eller forventninger om at dere SKAL bli kjærester. Vær åpen og ærlig 

 

Anonymkode: 88e4d...5e5

Jeg har vært ærlig, jeg er treig, trenger tid, og at jeg ofte avviser menn før jeg i det hele tatt har gitt noen en sjanse. 

Han sier med ord at han også bruker god tid, at han ikke har kjent på slike følelser på mange år, men så går det litt fort frem allikevel, og det er tydelig at han er nervøs når vi møtes og han kan rett og slett ikke få nok. 

Det er da jeg tenker at han underkommuniserer for å ikke skremme meg bort, og så ender det opp med å bli litt for intenst uansett. 

Så da står jeg her, har lyst å treffes, men vil ikke at han skal bli såret eller skuffer om jeg ikke viser meg å være "the one".

Anonymkode: 840fc...de9

[AnonymBruker]

Det er da helt vanlig at det tar mer enn 4 uker å bli forelsket? Og dersom han dumpes etter 2-3 mnd og blir knust er det noe man skal forvente at han kommer over. Du overtenker dette.

Anonymkode: 5074e...3b5

[exictence]

Så lenge du er ærlig er det fint. Han har ansvar for seg. Du har ansvar for deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært ærlig, jeg er treig, trenger tid, og at jeg ofte avviser menn før jeg i det hele tatt har gitt noen en sjanse. 

Han sier med ord at han også bruker god tid, at han ikke har kjent på slike følelser på mange år, men så går det litt fort frem allikevel, og det er tydelig at han er nervøs når vi møtes og han kan rett og slett ikke få nok. 

Det er da jeg tenker at han underkommuniserer for å ikke skremme meg bort, og så ender det opp med å bli litt for intenst uansett. 

Så da står jeg her, har lyst å treffes, men vil ikke at han skal bli såret eller skuffer om jeg ikke viser meg å være "the one".

Anonymkode: 840fc...de9

Skjønner. Jeg tenker at du skal være på vakt her for det er ikke normalt å tilknytte seg noen på så kort tid, så enten lyver han med intensjon om å manipulere dine følelser eller så er det noe som skurrer og ikke er helt på stell med tilknytningsmønsteret hans. Kanskje at han så sårt ønsker seg kjæreste og er mer forelsket i den ideen enn selve deg fordi det er umulig å bli godt kjent på så kort tid. Litt kribling ja men ikke forelskelse. 

Ikke ha dårlig samvittighet for å sette grenser, si fra om du syns det er for mye kontakt, for ofte treff og meldinger og prøv å begrens datene ved å legge de til aktiviteter offentlig og si at du må gå fordi du har en annen avtale eller skal tidlig opp eller må skrive på en oppgave etc istedet for å ha hjemmedates hvor du ikke blir kvitt han like lett og han tror samværet betyr like mye for deg som for han 

Anonymkode: 88e4d...5e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skjønner. Jeg tenker at du skal være på vakt her for det er ikke normalt å tilknytte seg noen på så kort tid, så enten lyver han med intensjon om å manipulere dine følelser eller så er det noe som skurrer og ikke er helt på stell med tilknytningsmønsteret hans. Kanskje at han så sårt ønsker seg kjæreste og er mer forelsket i den ideen enn selve deg fordi det er umulig å bli godt kjent på så kort tid. Litt kribling ja men ikke forelskelse. 

Ikke ha dårlig samvittighet for å sette grenser, si fra om du syns det er for mye kontakt, for ofte treff og meldinger og prøv å begrens datene ved å legge de til aktiviteter offentlig og si at du må gå fordi du har en annen avtale eller skal tidlig opp eller må skrive på en oppgave etc istedet for å ha hjemmedates hvor du ikke blir kvitt han like lett og han tror samværet betyr like mye for deg som for han 

Anonymkode: 88e4d...5e5

Unnskyld meg, men det er fullt mulig og helt naturlig å bli forelsket på fire uker. Ingenting galt eller rart med det, på samme måte som om det ikke er noe galt eller rart å ikke bli det

Anonymkode: 3a1ba...64c

[Engel]

Så lenge du er ærlig hele veien så er det ikke noe problem. Det er helt vanlig å datei flere mnd før man finner ut om det er noe å satse på eller ikke, og det er vanlig å ha sex i denne perioden. Og ja, det er alltid en mulighet for at en av partene blir såret nåe/hvis det ikke blir noe mer, men det er en del av prosessen. Man trenger å bli godt kjent på alle måter før man vet om man passer sammen. Det vet man ikke etter bare 4 uker. Ikke etter 8 uker heller. Forelskelse er heller ingen garanti for at noe vil vare. Det kan snu over natten selv etter flere månder, selv dere begge er stormforelsket i starten. 

[AnonymBruker]

Engel skrev (2 timer siden):

Så lenge du er ærlig hele veien så er det ikke noe problem. Det er helt vanlig å datei flere mnd før man finner ut om det er noe å satse på eller ikke, og det er vanlig å ha sex i denne perioden. Og ja, det er alltid en mulighet for at en av partene blir såret nåe/hvis det ikke blir noe mer, men det er en del av prosessen. Man trenger å bli godt kjent på alle måter før man vet om man passer sammen. Det vet man ikke etter bare 4 uker. Ikke etter 8 uker heller. Forelskelse er heller ingen garanti for at noe vil vare. Det kan snu over natten selv etter flere månder, selv dere begge er stormforelsket i starten. 

Takk for svar,  det var en liten lettelse å bare lese andres tanker om dette. Jeg har vært singel i noen år, og jeg trives nok best når jeg må "jobbe litt" for relasjonen. Når det kommer så lett så tar jeg ikke helt fyr, på en måte. Jeg ercså fryktelig dårlig på å avvise menn og gruer meg allerede nå i tilfelle det skal ende med det.

Ts

Anonymkode: 840fc...de9