Enke; hvordan skal jeg klare å ikke være redd for et nytt forhold?

[AnonymBruker]

Jeg er en enke på 52. Vært alene i 10 år. Ikke klart et forhold, bare hatt uskyldige flørter. Nå har jeg møtt en mann som virkelig gjør inntrykk på meg og som jeg har følelser for. Han vil ha meg og han sier han vil vente den tid det tar til jeg blir klar. Har vært ærlig med han om frykten min for et nytt forhold. 

Saken er den at jeg er livredd, virkelig livredd, for å bli skikkelig glad i en ny mann, som kanskje også blir syk og dør. Jeg orker ikke tanken på å miste en til døden en gang til. Orker ikke tanken på sykdom og det å bruke år på å pleie et annet menneske. 

Men mest av alt, er jeg livredd et nytt tap. Hvordan skal jeg noen gang klare å bli klar for et nytt forhold? Jeg har allerede funnet på grunner overfor denne mannen og sagt at jeg ikke vil ha han, at jeg ikke vil kunne elske han og bli hans kjære, enda jeg føler mye for han. Jeg lyver for meg selv og han, men prøver dytte han vekk fordi jeg er så redd. Han har gjentatte ganger sagt at han skjønner at jeg er full av frykt og sier "jeg tror du vil men du tør ikke". Og han har jo rett. Nå har jeg bedt han om å være vennen min en stund, uten å kalle det dating, vi bare treffes som venner. Ikke noe fysisk. Tør ikke det heller, for tenk om jeg får enda sterkere følelser for han. 

Hva skal jeg gjøre? Kan jeg noen gang klare å overvinne denne frykten? Hva skal til? Denne mannen er jo alt jeg egentlig drømmer om.....Blir det for dumt å la han gå pga min redsel? Trenger råd og veiledning. 

K, 52

Anonymkode: 66ede...320

[AnonymBruker]

Beklager tapet av mannen din. ❤️
 

Det er ikke sikkert du overvinner frykten. Kanskje du bare må akseptere at den er der.
 

Vi har alle bagasje med oss. Du skal ikke bytte ut din avdøde mann. Kun gi plass til en ny. 
 

Jeg skjønner at det er annerledes å miste noen til døden enn at det blir slutt. For deg skjedde det å bli enke i ung alder. Må være helt grusomt. 
 

Det som er med sorg er at den er sunn og riktig. Men noen ganger kan det bli slik at det er vanskelig å gå videre. For din del er du redd for at det skal skje igjen. Og det kan jo hende. Eller ikke. 
 

Du står overfor noen valg. Ett er å involvere deg med mannen og velge å ta sjansen på forelskelse og par lykke. Da risikerer du å oppleve å bli enke/miste en gang til. Men du risikerer også å ha en mann der hos deg og bli gammel med. Finne på mye moro med, reise, mat, dele gleder og sorger. 
 

Et annet valg er å avvise han og fortsette slik du gjør nå. Da blir det slik som det er nå. Neste år, og neste år osv. 
 

Kan det tenkes at det er verd det å ta sjansen?   

Anonymkode: 42559...47f

[AnonymBruker]

Man må bare jobbe med seg selv. Kanskje oppsøke terapi, særlig siden det er gått så lang tid.

Anonymkode: c954b...692

[AnonymBruker]

Jeg har vært i dine sko, ble enke i 40 åra. Traff etter hver en snill og god mann, men var livredd for å risikere ny runde med sykdom og et nytt tap. 

Det tok noen måneder, og han ventet til jeg våget, heldigvis 🙂♥️

Det er ingen som har noen garantier for levetid. Så nyt livet mens du kan 🙂♥️

 

Anonymkode: b9713...98d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg har vært i dine sko, ble enke i 40 åra. Traff etter hver en snill og god mann, men var livredd for å risikere ny runde med sykdom og et nytt tap. 

Det tok noen måneder, og han ventet til jeg våget, heldigvis 🙂♥️

Det er ingen som har noen garantier for levetid. Så nyt livet mens du kan 🙂♥️

 

Anonymkode: b9713...98d

Leit å høre. Jeg ble også enke i 40 årene, var 42. Kan jeg spørre deg hva som gjorde at du til slutt våget? Og gjorde/sa han noe spesielt som klarte få deg til å ta sjansen likevel?

Jeg syns dette er så skummelt, jeg, og han jeg har møtt nå sier han vil vente, men hvor lenge kan jeg be han vente på meg, da...?TS

Anonymkode: 66ede...320

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Beklager tapet av mannen din. ❤️
 

Det er ikke sikkert du overvinner frykten. Kanskje du bare må akseptere at den er der.
 

Vi har alle bagasje med oss. Du skal ikke bytte ut din avdøde mann. Kun gi plass til en ny. 
 

Jeg skjønner at det er annerledes å miste noen til døden enn at det blir slutt. For deg skjedde det å bli enke i ung alder. Må være helt grusomt. 
 

Det som er med sorg er at den er sunn og riktig. Men noen ganger kan det bli slik at det er vanskelig å gå videre. For din del er du redd for at det skal skje igjen. Og det kan jo hende. Eller ikke. 
 

Du står overfor noen valg. Ett er å involvere deg med mannen og velge å ta sjansen på forelskelse og par lykke. Da risikerer du å oppleve å bli enke/miste en gang til. Men du risikerer også å ha en mann der hos deg og bli gammel med. Finne på mye moro med, reise, mat, dele gleder og sorger. 
 

Et annet valg er å avvise han og fortsette slik du gjør nå. Da blir det slik som det er nå. Neste år, og neste år osv. 
 

Kan det tenkes at det er verd det å ta sjansen?   

Anonymkode: 42559...47f

Tenker det kan være verdt å ta sjansen, men tør ikke enda....Må få bruke tid. Håper han gir meg tid på dette. Men tror som den under her skriver, at kanskje terapi er veien å gå siden frykten for død er så ekstremt høy. TS

Anonymkode: 66ede...320

[AnonymBruker]

Ja, er det bedre å leve resten av livet alene? Det er faktisk bare å hoppe i det. Vi dør alle sammen. Du kan godt dø før mannen. Dessuten kan du bli lei han før det, og så går dere hver deres vei. Livet er fullt av sorg. Det blir ikke lettere å takle ved å holde seg unna kjærlighet. 

Anonymkode: 8d16e...ada

[AnonymBruker]

Vil du virkelig unngå alt godt i livet fordi det kan gå galt? 

Anonymkode: 1a197...c65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vil du virkelig unngå alt godt i livet fordi det kan gå galt? 

Anonymkode: 1a197...c65

Nei men det er lettere sagt enn gjort å overvinne frykten.... 

Anonymkode: 66ede...320

[AnonymBruker]

Hva om det er du som blir syk? Skal du takle det helt alene, eller er det bedre om dere er to? 

Tror du angrer hvis du lar ham gå ❣️

Anonymkode: e2b08...a67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nei men det er lettere sagt enn gjort å overvinne frykten.... 

Anonymkode: 66ede...320

Det trenger du ikke. Aksepter at den er der, men date og bli kjent med han likevel. 

Anonymkode: 42559...47f

[AnonymBruker]

Jeg var også i din situasjon. Våget heldigvis å satse da jeg etter ti år traff en fin mann som jeg forelsket meg i.

Redselen for at han skal bli syk og dø fra meg er der fortsatt, og det kommer vel sannsynligvis til å skje også, gitt at kvinner statistisk lever lenger enn menn.

Men jeg nyter sånn å være sammen med denne mannen, å våkne med ham, være nær ham og dele hverdag og opplevelser, at det veie opp for den redselen. Alternativet, å bli gammel alene er mye tristere, uansett hvor fint jeg syntes jeg klarte meg som enslig. Jeg vet også at min avdøde mann ikke ønsket at jeg skulle leve alene resten av livet.

Jeg syns du skal ta sjansen på livet og kjærligheten

Anonymkode: a4cdb...15a

[AnonymBruker]

Her tror jeg på god gammel norsk at du rett og slett må ta deg sammen. Det har gått 10(!) år

Anonymkode: 4ee8f...cf8