Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Litt bakgrunn : Jeg har hatt en røff vår. Jeg har en svært psykisk krevende jobb innen psykiatrien, med masse ansvar for både pasienter og kolleger som trenger veiledning osv. I vår har jeg vært tiltakende sliten, og fikk helseutfordringer i flere runder, dårligere immunforsvar, samt longcovid, tåkehjerne og alt dette medfører. Jeg tror alt dette har medført en mild depresjon oppå all slitenheten. Oppi alt dette har vi flyttet til en ny bydel hvor min samboer er vokst opp. Min familie er et annet sted i landet.
Min samboer er overlykkelig om dagen. Han elsker området, har masse familie i nærheten og ferdes i kjente trakter på dette nye stedet. Han er også svært forelsket i meg, og overrøser meg med kjærlighet hver dag, kjøper ting til meg og huset, vil være sammen HELE tiden, og er på meg konstant.
Så har du meg: sliten, har egentlig ikke landet på nytt sted enda (bodd der 3 mnd), og trenger ro og fred for å komme meg etter sykdom. All entusiasmen fra mim samboer føles ekstremt kvelende, og jeg får nesten lyst å rømme vekk fra alt akkurat nå. Jeg har så lote å gi, og kjenner bare på konstant dårlig samvittighet ovenfor han som er så glad og fornøyd... Jeg prøver å kommunisere åpent, men føler meg for det meste bare slem. I tillegg kjenner jeg på en økt sorg for at jeg har flytta fra min familie, og til hans by, nå som vi er omringet av hans familie på alle kanter. Jeg klarer ikke være glad og fornøyd og entusiastisk for alle ideene hans. Han vil gjøre noe HELE tiden og blir så skuffa når jeg sier at jeg trenger alenetid... Jeg føler meg helt låst og at aæt jrg gjør blir feil.

Er jeg slem eller har jeg rett til å kreve ro til å tilpasse meg flyttingen, få hjemmefølelsen og finne tilbake til meg selv?

Anonymkode: 5c201...8b6

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Bare si rett ut til ham at du er sliten og trenger å lande både på nytt sted og helsemessig. Hvis det ikke fungerer, får du ta den som man gjør til små barn:

Hvis du var lenge syk selv, og hadde flyttet til et nytt sted uten venner/egen familie, hvordan hadde du hatt det i begynnelsen? Hadde du vært bare glad, eller glad men også lei deg? Hva hadde du følt hvis andre ikke skjønte hvordan du hadde det?

Anonymkode: 461d4...04d

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Si/skriv til ham dette du har skrevet her

Anonymkode: e5d75...a37

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Du er ikke slem når du ber om alenetid. Det er jo for at du skal få det bedre, ikke fordi du ikke liker samboeren din. Han vil jo at du skal ha det bra.

Anonymkode: bb50b...fde

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...