Barnløse kvinner - hvorfor har dere valgt å ikke få barn?

[AnonymBruker]

Her er mine grunner:
I tillegg til penger, frihet og alle de mer "egoistiske" årsakene, er det er par-tre ganske store og viktige grunner til at jeg ikke ønsker avkom.

- Jeg tror ikke jeg ville vært en bedre forelder enn noen av mine formødre og -fedre. Det virker som om alle generasjoner tror at NÅ! Nå skal det bli andre boller... Og joda, hvert nye kull barn traumatiseres på en ny måte, men de færreste av oss kommer unna barndommen uten noe dritt i bagasjen. Og jeg vil ikke gi noen dritt i bagasjen, uansett hvor universielt det måtte være.

- Kropp og helse... Det handler ikke bare om at det ikke er gøy med strekkmerker; jeg har lest masse om hvor forferdelige ettervirkninger man kan få av en graviditet, selv om alt gikk etter planen. Legg til dette at man (i alle fall som førstegangsfødende) aldri faktisk vet om mannen man har valgt som far, faktisk stiller opp. Plutselig må man kjøre bil og gjøre husarbeid med revnene sting i underlivet, fordi far i huset er på jobb og er sliten når han kommer hjem. Og selv om far gjør alt han kan, risikerer man likevel trivsel og helse i all overskuelig framtid. 

- Fremtiden. Jeg klarer bare ikke å se for meg at verden i tiårene framover vil bli spesielt hyggelig. Det er lite hyggelig allerede nå, og så skal jeg liksom sette et barn til verden, med alt jeg vet og ser? 

- Det er så banalt at jeg blir anklaget for å være barnslig; jeg samtykket aldri til eksistens. Å bli tvunget til eksistens er et overgrep for et tenkende, følende vesen. Folk flest nekter å underholde tanken, kanskje fordi de ikke har vært like deppa som meg (og mange andre). De tenker at "ja, men da går jo menneskeheten under". Unnskyld meg, men det bryr meg midt bak. Ikke-voldelig artsutslettelse via barnløshet og alderdom synes jeg er litt fint, nesten. Kall meg gjerne fjern, men sånn er jeg.

Hva er dine grunner?

Anonymkode: db351...64c

[ElectricScum]

Tror det finnes ørten slike tråder fra før, but here goes:

Grunn nummer 1:

Jeg har ikke lyst.

 

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke barn, og har ikke lyst på. Og jeg synes også det begynner å bli i overkant mange sånne tråder, for det finnes ingen grunn til at skal måtte forsvare våre valg hele tiden. 

Anonymkode: 7d12f...916

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange som er frivillig barnløse, dette er virkelig ikke unormalt lenger. Det er veldig synd, da fødetallene på norske barn har stupt de siste tjue årene. Om 100-200 år så er vel etniske nordmenn er så godt som en saga blott, mens 1. og 2. generasjons innvandrerne og deres kulturer tar mer og mer over. Men ja, i en særdeles urolig verden med krig i Europa og rystende, stadig mer kritiske klimaendringer så forstår jeg likevel godt valget om å la være å få barn, selv om det er egoistisk (for man belager seg jo uansett på at noens barn skal drive velferdssamfunnet videre og ta vare på seg gjennom alderdommen i form av helsevesen, mat- og klesproduksjon osv). 

Anonymkode: 0d04a...c22

[AnonymBruker]

Nok en tråd om dette temaet? 

Om man ikke har lyst på barn, ikke få barn. 

Om man har lyst på barn, få barn. 

Ingen trenger å begrunne eller forsvare sine valg for noen andre. 

Anonymkode: 5ffd5...22a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke valgt det. Det ble bare sånn.

Anonymkode: 9672c...beb

[AnonymBruker]

Bråk

Anonymkode: cb173...c26

[AnonymBruker]

Jeg fant ingen mann jeg har lyst til å ha som barnefar. 

Anonymkode: 0d621...154

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nok en tråd om dette temaet? 

Om man ikke har lyst på barn, ikke få barn. 

Om man har lyst på barn, få barn. 

Ingen trenger å begrunne eller forsvare sine valg for noen andre. 

Anonymkode: 5ffd5...22a

Så enig og så enkelt er det. 

Anonymkode: e987a...53b

[AnonymBruker]

Barn er dritt og jeg vil ikke ha noe med de å gjøre. 

Anonymkode: 3d973...704

[AnonymBruker]

Etter å ha lest om x antall udugelige menn, og alle mødrene som klager over hvor jævlig det er å ha barn her på kvinneguiden har jeg bestemt meg for å ALDRI utsette meg selv for noe slikt. Jeg vil ha en frisk kropp uten plager etter svangerskap, jeg vil beholde mitt fantastiske sexliv med mannen og jeg vil ha frihet til å gjøre det jeg vil. Jeg vil ikke leve et liv sol består av henting og kjøring av barn, klesvask og krangel over husarbeid. 

Anonymkode: 2f69d...017

[Kratt_]

Pengesluk. 

Mister frihet. 

Alltid bekymringer.

Mye ansvar. 

Forandring på kroppen, utseendemessig og eventuelle skader. 

Muligheten for å få et barn med vansker, både psykisk og fysisk.

Fødsel. 

Andres unger. 

[AnonymBruker]

Det er egentlig bare en grunn, jeg har aldri hatt lyst på barn. Tanken  på å ha barn har aldri gitt meg the spark of joy, derfor har jeg ikke gjort noe i retning av å skaffe meg barn, og nå er jeg i midten av førti-åra det toget har gått, og det lever jeg godt med. 

Ser mange føler de må argumentere for dette, enten samfunnsmessig eller personlig, men det synes jeg er unødvendig, og spesielt det siste bidrar tul å stigmatisere frivillig barnløse som dysfunksjonelle. Jeg hadde en god og trygg oppvekst i en stabil storfamilie, med nære og støttende foreldre, besteforeldre og tanter/onkler. Så jeg har en god verktøykasse med alt man trenger for å ha barn, og dersom jeg bare hadde hatt lyst hadde jeg blitt en god forelder, så sant jeg hadde funnet meg en partner som matcher der. Men ingenting av dette gjør noen forskjell, så lenge motivasjonen mangler. 

Samfunnsmessig hadde det sikkert føltes bra å si at jeg ikke har barn pga vi har skapt et barnefiendtlig samfunn i en kaotisk verden, men det ville vært etterpåklokskap. Da jeg var i den mest aktuelle barnealderen var vårt hjørne av verden fortsatt et trygt sted, og dette er bare ting som bekrefter avgjørelsen i etterkant. Jeg har venninner på samme alder som fikk barn for 15-20 år siden, og selv om de ikke angrer på barna sier de at de ikke ville gjort det igjen, dersom de visste hvilken vei verden gikk, så dette går jo begge veier.

Anonymkode: 557f9...19d

[AnonymBruker]

Jeg prøvde, til og med prøverør. Men kjente mer og mer på at jeg var mer opphengt i tanken på baby, enn på å være forelder. Og at jeg var veldig lykkelig med det livet jeg og mannen min lever, noe som ville vært vanskelig å videreføre med barn. Så jeg var nok blant de som bare satt i gang prøvingen fordi det er slik man gjør når man er 30 og gift og stabil på alle måter.

Jeg skulle gjerne hatt familie. Kunne samle mange til jul, og ferie. Vite at jeg har noen der inn i alderdommen. Fått en fiks-ferdig oppdratt 19 åring som tikket alle bokser. Men utover det har jeg ikke angret på noe, og et håp om den lykkelige storfamilien og støtte fra barn (som ofte svikter når de lever sine egne liv) har aldri vært nok til å få meg til å ombestemme meg. 

Så enkelt er det. Jeg har vært gift i 15 år i et godt ekteskap. Har aldri hatt psykiske problemer. Har foreldre og svigerforeldre som har stått støtt ved hverandre i 40+ år. Og har vokst opp lykkelig med søsken rundt meg. 

Anonymkode: efcab...ae5

[AnonymBruker]

Men TS, hvorfor spør du bare kvinner? Det finnes jo mange frivillig barnløse menn også, selv om man hører mest fra de ufrivillige her inne. 

Anonymkode: 7d12f...916

[anon01]

Jeg har aldri hatt lyst på. Derfor har jeg ikke barn.

Jeg kan selvsagt ramse opp mange grunner som gjør valget enklere, men svaret er ganske enkelt sånn sett: jeg har ikke lyst på. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, anon01 said:

Jeg har aldri hatt lyst på. Derfor har jeg ikke barn.

Jeg kan selvsagt ramse opp mange grunner som gjør valget enklere, men svaret er ganske enkelt sånn sett: jeg har ikke lyst på. 

Jepp, rart det trengs så mange tråder både for de som vil ha barn og de som ikke vil ha, det er jo i hovedsak dette det går i. Om man har lyst på eller ikke. Så finner man alltdis tilleggsargumenter for å understøtte sine ønsker. Som det med besøk på gamleheimen og opprettholde menneskerasen, men det er jo ingen som får barn av de årsakene sånn egentlig.

Anonymkode: 7d12f...916

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt lyst å gå gravid, men med en gang ungen er ute så skal de ha masse omsorg, gjerne om natta mens jeg har store søvnproblemer. Pluss hatt masse psykisk tidligere og det er en del familiære ting som gjør at det er best å ikke få barn. Desverre, for jeg savner det egentlig, men det er for mange negative faktorer

Anonymkode: d42ff...0fa

[AnonymBruker]

Ønsket egentlig barn, men fant aldri en mann jeg ønsket å få det med, eller som ønsket å få det med meg, Så det bare ble sånn. Nå begynner jeg å bli for gammel, og innser hvor mye det faktisk krever at nå kunne det ikke falt meg inn. Kan sikkert ramse opp mange grunner, men føler ikke jeg trenger å forsvare at jeg ikke ønsker barn lenger, selvom det er mulig ett par-tre år til. 

Anonymkode: 99240...6a7

[Roci]

Jeg mistet i alvorlig svangerskapsforgiftning og valgte å ikke prøve på nytt. Det å få barn var ikke viktigere enn å risikere liv og helse. Har aldri angret på avgjørelsen.