Hvor mye tenker dere på arv til barna? Føler at barn som vokser opp nå uten utsikt til større arv, konmer til å være fattige resten av livet

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om dette?

Anonymkode: 90a95...d23

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mulighet til en større arv til ungene, men det skal være penger der til å dekke begravelse. Det er da noe.

Ellers vet jeg at mine barn greier seg likevel. 

Anonymkode: 5c462...037

[AnonymBruker]

Føler at arv bare blir viktigere og viktigere ift at barna skal ha mulighet til å komme med på boligmarkedet.

Anonymkode: 90a95...d23

[Snok1]

Barna mine skal få en god arv, men før det skal de lære seg å klare seg selv som voksne, selvstendige mennesker.

[Hjerte]

Jeg tenker muligheten til å klare seg på egen hånd er viktigere enn utsikt til arv. Arv er noe man gjerne får når man er i 50- eller 60-årene, burde være selvforsørget før det.

[AnonymBruker]

Litt.  Men jeg lever ikke i fattigdom for at ungene skal få. Jeg eier hus, som jg håper jeg fortsatt har når jeg går bort. Så de får dele det

Anonymkode: 4d642...85e

[AnonymBruker]

Jeg kommer ikke fra en rik familie, men jeg har fått hjelp både med kausjon og forskudd på arv (etter et boligsalg) av foreldrene mine, fordelen med å bare ha ett (halv)søsken. Jeg har prøvd å forvalte denne hjelpen fornuftig slik at jeg kan hjelpe egne barn. Jeg synes det er synd at det har blitt slik at fattigdom går i arv, samtidig mener jeg fortsatt at utdannelse kan få en del ut av det. Det er ikke dyrt å ta selv en master i Norge, så om man velger smart kan man gjøre det bra. Fagbrev håper jeg også flere tar, er man ikke så akademisk anlagt kan man gjøre det vel så bra med et attraktivt fagbrev, med flere år i arbeid og mindre studielån.

Foreldrene mine lever fortsatt så ev. arv etter dem vil gå til ungene utover det jeg trenger for å bli gjeldfri. De er skilt med hver sin bolig og ingen ny partner som skal arve. Barna kommer til å få god hjelp, samtidig som de må legge inn egeninnsats. Jeg kommer nok til å knytte hjelpen opp mot deres egen evne til sparing (krone mot krone el.) og til krav om utdannelse (min. bachelor/fagbrev, hva bestemmer de selvfølgelig selv).

De er så store nå at det vet jeg de har forutsetninger for. Jeg vet ikke om betingelsesløs økonomisk hjelp er så sunt, men jeg har ingen glede av å sitte å gnu på verdiene til de ikke trenger dem lenger. Det er jo en far her også (to, faktisk) som har sine verdier, de kommer ikke til å sulte.

Anonymkode: 65534...28a

[AnonymBruker]

Siden gjennomsnitts levealder er 85 år for kvinner og 82 år for menn, så vil jo barna være godt voksne før det er snakk om noen arv. Og da har de fleste fått livet på stell uavhengig av størrelsen på arven.

Anonymkode: 25ed3...23d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Føler at arv bare blir viktigere og viktigere ift at barna skal ha mulighet til å komme med på boligmarkedet.

Anonymkode: 90a95...d23

Hvis du mener barna trenger arven etter deg for å komme inn på boligmarkedet er det kanskje viktigere å fokusere på å lære barna økonomi og selvstendighet enn å lære de at den dagen du dør SÅ kan de kjøpe seg bolig.... 

Anonymkode: 5d957...3dd

[AnonymBruker]

Nei jeg går ikke rundt å tenker på arv til mine barn eller arv etter mine foreldre. Som jeg sier til mine foreldre. Hvorfor kan dere ikke leve livet nå da? Hva sparer dere til? Jeg og min søster lever godt selv og vi sitter ikke å venter på noe arv. Lev livet. Mine barn så tenker jeg at jeg prøver å lære dem sund økonomi. Ene har allerede kjøpt seg hun. Hun andre er under utdanning og bor i stor by. Har tenkt en del på henne at det kan bli blitt vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet der siden hun trives så godt i byen. 

Anonymkode: 0c595...c2e

[AnonymBruker]

♥ skrev (11 minutter siden):

Jeg tenker muligheten til å klare seg på egen hånd er viktigere enn utsikt til arv. Arv er noe man gjerne får når man er i 50- eller 60-årene, burde være selvforsørget før det.

Veldig mange trenger egenkapital fra foreldre når de skal kjøpe sin første bolig. Det spørs litt om man bor i et dyrt strøk eller ei da.

Anonymkode: 90a95...d23

[AnonymBruker]

Jeg føler at folk er jevnt over rikere enn de har vært tidligere generasjoner og at unge i dag kommer til å arve ganske mye.

Anonymkode: 88e98...311

[RockyRose]

Tenkjer ikkje mykje på arv, men håpar vi kan gje dei ein god start på livet med ein del sparing.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Føler at arv bare blir viktigere og viktigere ift at barna skal ha mulighet til å komme med på boligmarkedet.

Anonymkode: 90a95...d23

Så… du tenker å dø fra barna dine mens de er i 20-30-årene…? 

Anonymkode: bc829...7a8

[Gjest Refreng]

En av grunnene til at jeg ikke vil ha barn, er fordi jeg ser an til at fremtiden for hvermannsen kan bli verre. Ønsker ikke at barna skal vokse opp i en fremtid der de risikerer å måtte jobbe for elendig luselønn i hardt yrke som sliter dem ut, eller at de ikke får seg jobb i det hele tatt. Det blir stadig verre allerede nå å klare seg på en butikklønn, for eks

Nå kan jeg selvsagt dagdrømme om at egne barn selvsagt ville blitt genier av en annen verden og ville klart seg uansett. Men jeg kan like godt få noen med dårlige evner som vil slite, og da må jeg være sikker på at også de vil få en verdig fremtid.

Selv om mine barn skulle sitte igjen med en grei arv, så vil større fattigdom i samfunnet føre til ustabilitet, mer kriminalitet og mer problemer. Jeg ønsker ikke barn som må leve i et stadig mer kaotisk og utrygt samfunn.

Når det gjelder arv til egne barn. Det er ikke noe jeg vil barna skal være avhengig av for å klare seg. Det er også et symptom på et mislykket samfunn jeg ikke ønsker barn i.

[Majer]

Uansett hvor rik jeg blir kommer jeg aldri til å la egne barn vokse opp med en forventning om at de skal få noe. Jeg vil det beste for samfunnet og jeg tror ikke barna kan forstå andre mennesker like godt om de aldri har kjent på dårlig økonomi. Det blir som å påføre dem en hjerneskade.

Å eks hjelpe de inn på boligmarkedet går utover mennesker som kanskje har jobbet hardere enn dem, men som ikke får den samme hjelpen. Kanskje er de som egentlig skulle fått boligen tidligere rusmisbrukere som ble utsatt for omsorgssvikt i barndommen og som endelig har kommet seg videre. Man kan ikke ha en godt utviklet hjerne om man ikke tenker på andre i sånne situasjoner. Jeg vil gå så langt som å kalle det blodpenger. Man er en slags krigsprofitør som tjener penger på andre sin elendighet. 

Endret 28. juni 2023 av Majer

[AnonymBruker]

Tenker at man ser det an.

 

Vi skal selvsagt gjøre vårt for at barna skal være selvstendig og ansvarlige mennesker når de blir voksne. De vil få en god del arv, men de får kun pliktdelsarven hvis jeg ser at pengene sløses bort på tull.

 

 

Anonymkode: 567c5...9a7

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn på 11 år, jeg er gjeldfri og har ett hus som verdivurderes til 7 millioner. Min årsinntekt er 1,9 millioner og jeg sparer mye hver måned slik at barnet mitt har en god egenkapital når hun skal kjøpe sin første bolig, samt jeg sparer i fond og til pensjon til meg. Jeg har en bror og han og hans kone er i 50 åra og barnløse, og har opprettet testamentet hvor min datter er enearving. De har store verdier. Mine foreldre har verdier som ifølge dem vil være rundt 20 millioner og både min bror og jeg trenger ikke pengene, og de vil også gå til min datter. Mao så er min datter sikret økonomisk, men hunfår ikke tilgang til verdiene før hun har tatt utdannelse og har skapt seg en egen økonomisk fremtid.

Anonymkode: 85399...e4c

[AnonymBruker]

De pengene kommer så sent i livet at man bør være godt etablert og økonomisk selvstendig for mange år siden.

Her mistet "vi" nettopp første forelder. Og har virkelig ingen idé om hva vi skal bruke pengene på. 

Anonymkode: 8549f...7b6

[solsolsol]

Jeg håper virkelig mine barn er ferdig etablert med nedbetalt hus før det blir snakk om noe arv fra oss. Hvis jeg hadde arvet i dag ville det selvfølgelig vært gøy å ha litt ekstra penger, men det hadde ikke hatt noen reell betydning. Vi har begge foreldre og besteforeldre på begge sider i live fremdeles.