Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Nå er det så kort tid igjen av mammapermen at jeg snart kan telle dager.

Jeg gruer meg så ubeskrivelig mye! Baby er nettopp fylt 10 mnd når jeg skal tilbake på jobb og pappaen skal være i perm i 4 mnd. Baby er ivaretatt, jeg vet jo det.

Skjønner bare ikke hvordan jeg skal greie å være borte fra han så mange timer. Er så lei meg for alle de fine øyeblikkene jeg må gå glipp av, alle de herlige smilene jeg ikke får se.

Gruer meg til jeg ikke kan plukke han opp og trøste hver gang han ønsker det. Han er veldig avhengig av mamma for tiden, og det går i «mamamam» med en gang jeg er ute av synsrekkevidde. 

Det gjør vondt langt inne i sjela å ikke kunne gi det lille mennesket akkurat det han trenger akkurat nå. 

Hvordan takler man jobbstart? Hvordan skal jeg komme igjennom dagen uten å knekke av savn?

Anonymkode: 609a3...80f

  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Du kommer fort inn i nye rutiner! Det verste var dagene før jobbstart, og kanskje den første uka :) men så ser du hvor bra barnet har det med pappen også, og kanskje kjenner på at det er litt godt å være tilbake i jobb også🥰 kommer sannsynligvis til å få samme følelse når pappens permisjon er over og du skal levere for første gang i barnehagen, den første leveringen er vanskelig (jeg grein i bila på parkeringsplassen etterpå) men vipps så er det den nye hverdagen! Dette er noe av det tøffeste med å være mamma synes jeg, men barna har det nok fint❤️ 

Anonymkode: 87b8a...bca

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Skjønner veldig godt hvordan du har det ❤️ Jeg begynte på jobb igjen da vesla var 8 måneder, men jobbet bare 2 uker før det var sommerferie (jobber på skole).

Jeg opplevde at når jeg var på jobb hadde jeg sååå mye å gjøre, ting å sette seg inn i, det skjedde noe hele tiden, man hadde nesten ikke tid til å savne. Det jeg synes var ille var hvor korte ettermiddagene ble før mini skulle sove 😭 Likevel var det så utrolig fint å se hvordan vesla og pappaen koste seg sammen 🥰 Og han var så flink å sende meg bilder og videoer når hun gjorde noe gøy eller de gjorde noe hyggelig ❤️ Når jeg var på jobb synes hun det var helt greit med pappatrøst når hun var lei seg, men så fort jeg var hjemme var det kun mamma som var god nok 🙈

Det var godt å få en liten testrunde på hvordan livet utenfor permisjonsbobla blir! Det er lov å være lei seg, det er lov å glede seg og det er lov å grue seg.

Men det vil jo gå bra ❤️

Anonymkode: 647aa...f0c

AnonymBruker
Skrevet

Kjenner meg igjen og husker det var vanskelig med førstemann. Jeg ammet fortsatt mye og hadde aldri vært vekke fra henne. 8 timer på jobb hver dag ble en altfor brå overgang for oss. Jeg søkte om å jobbe redusert 2 uker senere. Hvis ikke hadde jeg gått på en smell. Møtte heldigvis forståelse på jobb og fikk 50 % ulønnet permisjon på dagen. Er så glad for at jeg gjorde det. Økonomien ble trangere, men vi kom oss gjennom det også 

Anonymkode: 2a55c...c54

AnonymBruker
Skrevet

Hva med å bli gravid igjen fort som fy?🙈 så får du en ny tid i vente! Neida, det løser nok ikke problemet. Prøv å tenk på at tiden dere får sammen utenom jobb blir ekstra fin og at man setter ekstra pris på det, og hvor heldig su har vært som har likt å gå hjemme i den perioden. Ikke alle som trives med det🩷

Anonymkode: c6d2c...170

Skrevet

Skjønner deg så godt! Det er vanskelig å rive seg løs. Det føltes helt feil. Det blir lettere ettwrhvert 😊

AnonymBruker
Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

Du kommer fort inn i nye rutiner! Det verste var dagene før jobbstart, og kanskje den første uka :) men så ser du hvor bra barnet har det med pappen også, og kanskje kjenner på at det er litt godt å være tilbake i jobb også🥰 kommer sannsynligvis til å få samme følelse når pappens permisjon er over og du skal levere for første gang i barnehagen, den første leveringen er vanskelig (jeg grein i bila på parkeringsplassen etterpå) men vipps så er det den nye hverdagen! Dette er noe av det tøffeste med å være mamma synes jeg, men barna har det nok fint❤️ 

Anonymkode: 87b8a...bca

Veldig fin idé som jeg også trodde på men etter 6 uker klarte jeg det ikke mer. Tok et års ubetalt og det var de beste pengene jeg har brukt. 

Anonymkode: 81d4d...4f6

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg som gleeedet meg til å sette meg på bussen og høre på lydbok og kose meg på vei til jobb :P

Men ja, er en overgang, syns det var deilig å komme ut av huset å begynne å jobbe igjen, men syns jobbdagen var litt for lenge, selv med ammefri i 1 time som gjorde dagen litt kortere. Men satte ekstra stor pris på helgene og ettermiddagene.

En fordel (som jeg også hadde da jeg begynte å jobbe igjen) er at det er sommer og sol og lange lyse dager, syns det var lettere å komme meg opp og ut døren pga det. Verre å dra fra en baby du helst vil ligge å kose med i sengen litt lengre om vinteren.

Anonymkode: 7959b...d99

AnonymBruker
Skrevet

Jeg startet på jobb denne uken og nyter det :)

Anonymkode: 47516...4e3

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg gledet meg ellevillt til slutten på mammapermen.. 

Men ja, jeg kjente på vedmodighet for alle de tingene jeg kom til å gå glipp av. 

Det hjalp veldig at mannen var flink å snappe, ta bilder, osv, og sende ila dagen :) 

Anonymkode: 3bfdb...f3c

AnonymBruker
Skrevet

Jeg trudde meg sykt da jeg skulle tilbake på jobb nå i mai. Men jeg kom meg inn i de nye rutinene på bare få dager! Det å spise lunsj med to hender, kunne ha uavbrutte samtaler med andre voksne, føle at man er litt mer "seg selv" igjen og ikke kun mamma hele tiden... Det gikk mye bedre enn jeg kunne forestiller meg. 

Anonymkode: 878bb...e1f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg begynte å jobbe gradert, det og ammefri gjorde at overgangen ble mykere. Er det noe som kan fungere for deg?

Anonymkode: 59c3b...61a

  • Liker 1
Skrevet

Har du mulighet for hjemmekontor? Jeg jobber fra hjemmekontor 100% og det hjalp veldig mye for min del. Hadde jeg ikke hatt muligheten for hjemmekontor hadde jeg valgt ulønnet permisjon.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er ganske delt om å begynne å jobbe igjen i august. Jeg jibber 80%, så får en dag i uka med henne. Men jeg kjenner på at jeg er redd for å gå glipp av første gang hu går feks. Samtidig er det utrooooolig godt å kjenne på at jeg snart skal få ha andre samtaler enn *pfrrrf* 

Anonymkode: 97832...3d4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...