Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi har et barn på et par måneder. Samboeren har vært på reise med jobb. Det var ikke absolutt nødvendig, men han dro, og det var greit. Det var veldig slitsomt å stå igjen med alt, men jobbet på og landet med seier, føltes det ut som. Alt var i skjønneste orden. Klesvask tatt, søppel tømt flere ganger daglig for å unngå stank, gulv rene og fri for melkemerker, støvsugd, moppet, ryddet, nattevåk, kveldsuro...you name it. Klær vasket, skiftet på senger i tillegg til daglig drift med byssing, underholdning osv. Huset også gjester.

Jeg var utslitt. Han dumpet bare ned i sofaen ved hjemkomst og hadde ikke med seg noe som takk og viste lite tegn til å sette pris på innsatsen som muliggjorde hans reise. Kofferten ble tømt rett i dunken, klar for mer klesvask.

Dagen etter snakket han om nok en reise, som skal vare enda lenger. Dette er en unødvendig reise om et par måneder. Kjente jeg ble helt på gråten da han sa det. 

Jeg har vært sliten, men han kom ikke rett hjem etter jobb dagen etter turen heller fordi han ville trene. 

Skulle ønske han uoppfordret tok barnet litt ekstra etter hjemkomst for å gi meg pusterom, men istedenfor legger han inn trening 

Er det urimelig av meg å bli irritert?

Anonymkode: 156f5...2d6

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Sa du noe til han?

Anonymkode: 41648...059

  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke rart at du blir skuffet, man ønsker jo at partner selv skjønner at man trenger avlastning etter å ha vært alene. Det er egentlig nokså innlysende at man kan trenge det, så han burde jo i det minste spør om det er noe du trenger at han prioriterer. 

Anonymkode: 1835c...9a0

  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg for min del fatter og begriper ikke alle kaving med vasking osv som du har holdt på med, med mindre han har vært borte 2 uker…😅🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 965cf...b0a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hæ? Har dere snakket sammen? Forventningsavklaring.. Er slitsomt alene, men dere må snakke sammen. Her er mannen borte 1 mnd i strekk. Når han kommer hjem er det ikke hjelp å få med en gang, for å si det sånn. Men vi er enige og da går det greit. Får sove ut når han har vært hjemme 2 døgn f.eks.

Anonymkode: f3ed3...3e6

AnonymBruker
Skrevet

Nei du er ikke urimelig i det hele tatt, han er ❤️

Anonymkode: d1824...fa8

AnonymBruker
Skrevet

Du har tydeligvis en mann som trenger å få fortalt ting (tenke sjøl er for mye for enkelte). Bare å innstille seg på det med en gang. 

Anonymkode: 00d1c...b3a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes det er så rart, hvordan er det mulig å ikke skjønne at partneren trenger avlastning? Det er jo en gjenganger med menn som bare lever livet videre som om ingenting har skjedd, og dama er som en vridd, tynnslitt vaskefille etter våkenetter, amming, smerter, osv. Det er trist å ha så lite respekt for den man faktisk skal elske. Jeg vet mange menn er helt fantastiske og tar sin del av ansvaret og mere til, men hva er det med disse? Jeg forstår jo godt at det er vanskelig å sette seg fullstendig inn i situasjonen til en annen, men å tenke seg til at søvnmangel og at en liten hjelpeløs person er avhengig av deg 24/7 sliter en ut er jo ikke rakettforskning akkurat. 

Nå vet jeg ikke hvordan mannen din er ellers, jeg håper jo han trår til og at han bare var sliten selv etter turen. Du er ikke urimelig, det er uansett lov til å være skuffet ❤️ Og om han ikke bidrar ellers heller så håper jeg du tar en prat med ham. Bare pass på å ikke gjøre det når du er sint eller skuffet, og ingen beskyldninger. Bruk ord som "Jeg opplever at..." og ikke "Du gjør ikke.." osv. Pleier å være bedre 😄

Anonymkode: 88999...041

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Du har lov til å bli irritert og jeg ble irritert selv av å lese om det og kjenner meg igjen.

Her var det ikke en jobbtur men et utdrikningslag da barnet var et par mnd. Vi var enige om å vente å se etter fødsel om han skulle dra og jeg sa ja og syns det var greit at han var borte (bare en helg da) men da han kom hjem ble han syk og var sliten og ditt og datt og det irriterte meg helt grenseløst at han 1 uke etter turen fortsatt var sliten og klagde over dette. Da var det jo mye bedre å bare være hjemme alene og ta alt, enn å ta alt og samtidig høre på klagingen.

Samme opplevelse som du sier med det å gjøre noe etter jobb, eller bare det "wops, ble litt mye å gjøre på jobb kommer 1 time senere". Når jeg har gått å ventet i evigheter føles det som på at han skulle komme hjem"

Han er jo ellers en flink og god pappa, men virker som det er vanskelig for en del å forstå når de selv bare kan leve videre med jobb og søvn på natten. Her begynte jeg med faste dager jeg skulle ut av huset når han kom fra jobb. "onsdag skal jeg på trening 17.30, du må være hjemme innen 17.00 for da drar jeg"

Noen trenger denne pushen, men irriterende at man må BE om avlastning og tid for seg selv og at dette ikke blir initiert av partner.

Anonymkode: b1a16...3e7

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...