Hva gjør man på psykomotorisk fysioterapi

[AnonymBruker]

Noen her som vil beskrive hva man gjør på psykomotorisk fysioterapi - sånn helt konkret? Hvilke øvelser/behandlinger?

Skriv gjerne hvorfor du går dit også, om du ønsker ☺️

Anonymkode: 2ede8...595

[AnonymBruker]

Vi snakket mye og gjorde noen tulleøvelser. Ikke imponert. 

Anonymkode: 900a1...593

[skreppamedleppa]

Jeg har en fantastisk behandler som har hjulpet meg ekstremt mye. Det er så hinsides stor forskjell på før jeg begynte hos hun og til nå

Vi har gjort litt forskjellig, innimellom ligger jeg på benk og hun bruker "pinnsvin ball" eller tapper, masserer. Innimellom gjør vi styrkeøvelser, innimellom gjør vi Yoga øvelser, innimellom bare mindfullnes og pusteøvelser. Hun gjør meg bevist hvordan jeg sitter, står og går. Hun tydliggjør føttene mine, innimellom har hun massert de, vi har brukt en del "pinnsvin ball" på føttene, trakke ned og ikke opp, være elefant og ikke mus. Tydliggjør sittebeinsknutene, sitte bredt ikke som en påle... Hun er go på å speile meg og jeg sitter som en vaktbikkje, det tar tid å endre vaner men jeg ser poenget hennes og er blitt bevist hvordan kroppen ter seg og er blitt bedre på å sitte med hele ræven på underlaget😅Være sentrert, jeg har en høyre foten som "sklir" innover når jeg har det ukomfortabelt, være bevist på dette, tvinge høyrefoten utover, ts kontakt med beina..

Slappe av, ikke være på tå hev. Hvordan en kan hjelpe nervesystemet til å slappe mest mulig av. Innimellom har vi gått tur, forgje gang badet vi. Jeg har slitt litt med å spise foran andre mennesker, vi har jobbet litt med det. 

Vi har en fantastisk kjemi og vi prater litt hver gang om livet mitt, hun spør meg alltid hva jeg vil jobbe med den timen. Jeg begynte å gå til hun av mange grunner, først og fremst pga smerter i nakken, og en "nummenhet" til kroppen. Sikkert vanskelig å skjønne men jeg ønsker ikke å utbrodere noe mer igrunn.. Men jeg har fått mer eierskap til min egen kropp. 

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (1 minutt siden):

Men jeg har fått mer eierskap til min egen kropp. 

Eg og min psykomotoriske fysioterapeut jobbar også med at eg skal får meir eigarskap til kroppen. Men hos han foregår det på ein litt annan måte: ca halvparten av tida snakkar eg om kjensler eg har opplevd sidan sist og  evt korleis eg har merka desse i kroppen. Og resten så får eg massasje/løyst opp i vondtane mine. 

Veldig nyttig! 

Anonymkode: 2a5f7...3ed

[Daria]

Jeg går primært på grunn av balanse. svimmelhet og gangproblemer (nevrologisk sykdom). Kroppsbevissthet er et viktig stikkord - hvordan jeg sitter, ligger , står og går og hvordan jeg bruker kroppen. Avspenning og massasje, styrke- og balanseøvelser, tøying, yoga og tai chi. Vi snakker også litt, primært om håndtering av og  å leve med sykdom, men jobber først og fremst fysisk.

Endret 27. juni 2023 av Daria

[AnonymBruker]

Jeg fikk massasje og akupunktur, kjempefornøyd 😊

Anonymkode: 11e16...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Eg og min psykomotoriske fysioterapeut jobbar også med at eg skal får meir eigarskap til kroppen. Men hos han foregår det på ein litt annan måte: ca halvparten av tida snakkar eg om kjensler eg har opplevd sidan sist og  evt korleis eg har merka desse i kroppen. Og resten så får eg massasje/løyst opp i vondtane mine. 

Veldig nyttig! 

Anonymkode: 2a5f7...3ed

Er det spesielt nyttig å gå til når smertene man har skyldes psykisk årsak? Og når man sliter med spenninger som kommer av stress?

Anonymkode: d2e12...641

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det spesielt nyttig å gå til når smertene man har skyldes psykisk årsak? Og når man sliter med spenninger som kommer av stress?

Anonymkode: d2e12...641

Ja, det vil eg tru (det er nynorsk for HELL YEAH!). Eg hadde kroniske intense smerter, som etterkvart gjorde at psyken også vart temmeleg tynnslitt. Og då eg mista jobben og hadde dødsfall i nær familie sto stresset i taket, og spenningar sette seg i enkelte musklar. 

Alt vart etterkvart ei smørje av smerter, stress og slit. For meg var det ekstremt nyttig å gå til psykomotorikaren min

Eg spurte han om det er kroppen som påverker psyken, eller psyken som påverker kroppen. Til det sa han: "veit ikkje! Det verkar som om det er ulikt frå person til person".

Så gje det ein sjanse, om det høyrest ut som om du kan ha nytte av det ❤️ 

Anonymkode: 2a5f7...3ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Er det spesielt nyttig å gå til når smertene man har skyldes psykisk årsak? Og når man sliter med spenninger som kommer av stress?

Anonymkode: d2e12...641

Ja, for de behandler hele kroppen som en helhet og ikke akkurat bare der du har vondt. Pluss at psyke og smerter ofte henger sammen.

Anonymkode: 11e16...d5e

[AnonymBruker]

Psykomotorisk fysioterapi er veldig bra, en jobber på en helhetlig måte. Bare posetive ting å si om behandlingen 

Anonymkode: abb87...92e

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (9 timer siden):

Jeg har en fantastisk behandler som har hjulpet meg ekstremt mye. Det er så hinsides stor forskjell på før jeg begynte hos hun og til nå

Vi har gjort litt forskjellig, innimellom ligger jeg på benk og hun bruker "pinnsvin ball" eller tapper, masserer. Innimellom gjør vi styrkeøvelser, innimellom gjør vi Yoga øvelser, innimellom bare mindfullnes og pusteøvelser. Hun gjør meg bevist hvordan jeg sitter, står og går. Hun tydliggjør føttene mine, innimellom har hun massert de, vi har brukt en del "pinnsvin ball" på føttene, trakke ned og ikke opp, være elefant og ikke mus. Tydliggjør sittebeinsknutene, sitte bredt ikke som en påle... Hun er go på å speile meg og jeg sitter som en vaktbikkje, det tar tid å endre vaner men jeg ser poenget hennes og er blitt bevist hvordan kroppen ter seg og er blitt bedre på å sitte med hele ræven på underlaget😅Være sentrert, jeg har en høyre foten som "sklir" innover når jeg har det ukomfortabelt, være bevist på dette, tvinge høyrefoten utover, ts kontakt med beina..

Slappe av, ikke være på tå hev. Hvordan en kan hjelpe nervesystemet til å slappe mest mulig av. Innimellom har vi gått tur, forgje gang badet vi. Jeg har slitt litt med å spise foran andre mennesker, vi har jobbet litt med det. 

Vi har en fantastisk kjemi og vi prater litt hver gang om livet mitt, hun spør meg alltid hva jeg vil jobbe med den timen. Jeg begynte å gå til hun av mange grunner, først og fremst pga smerter i nakken, og en "nummenhet" til kroppen. Sikkert vanskelig å skjønne men jeg ønsker ikke å utbrodere noe mer igrunn.. Men jeg har fått mer eierskap til min egen kropp. 

Hørtes ut som en psykolog kombinert med betalt venn. Jeg hadde ikke hatt lyst til å betale noen for å bade, gå tur eller gjøre enkle ting man kan se på youtube videoer.

Anonymkode: 40896...ffb

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hørtes ut som en psykolog kombinert med betalt venn. Jeg hadde ikke hatt lyst til å betale noen for å bade, gå tur eller gjøre enkle ting man kan se på youtube videoer.

Anonymkode: 40896...ffb

Vel, you do you. For meg meg har det som sagt fungert veldig godt og det er det som betyr noe, hva du ønsker eller ikke ønsker å betale for ser jeg på som revnende likegyldig i forhold til min helse så det betyr ikke så veldig mye akkurat.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hørtes ut som en psykolog kombinert med betalt venn. Jeg hadde ikke hatt lyst til å betale noen for å bade, gå tur eller gjøre enkle ting man kan se på youtube videoer.

Anonymkode: 40896...ffb

Å tale er sølv...

Anonymkode: 2a5f7...3ed

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen!

Jeg lurte fordi den psykomotoriske fysioterapeuten jeg gikk til plutselig avsluttet etter kun tre ganger fordi det ikke var noe behandlingspotensiale. Så da lurte jeg på om jeg har misforstått hvordan de egentlig jobber? 🤷🏻‍♀️

Jeg har kompleks PTSD og sliter ikke så mye med det kroppslige, men jeg spenner meg mye i søvne noe som gir perioder med smerter i skuldre og armer. I tillegg går jeg til psykolog for å bearbeide traumene, men føler liksom at det stopper opp i kroppen. Akkurat som om jeg har en spenning/sperre i brystet og mellomgulvet som gjør at jeg ikke kommer til traumene følelsesmessig.

Jeg var på én kartleggingssamtale først, stod så et halvt år i kø for å få plass og hadde så min første time med akkurat denne behandleren hvor hun også foretok en kartlegging. På neste time fikk jeg inntrykk av at hun hadde noen tanker om hvordan vi skulle gå frem osv, men så sa hun altså at hun ikke så noe behandlingspotensiale når jeg var der nå sist. 

Hun begrunnet det med at jeg ikke har smerter eller spenninger i ledd, og at jeg er så kroppsbevisst og «flink» at hun ikke har noe å lære meg. Og det kan godt stemme, men hvor kan jeg da få hjelp med denne indre anspentheten jeg føler er i veien for traumebehandlingen? 

Anonymkode: 2ede8...595

[Gjest Calaska]

Interessant. Jeg burde gå til psykomotorisk, men det er for langt å dra dit til behandling.. 

Så jeg tenker å gjøre noe selv. 

Noe jeg har nytte av er å gå tur og sulle rundt i skogen eller i fjæra, der jeg liker å være. Jeg har ikke med /bruker mobil. Jeg sitter gjerne bare og ser i lufta. Tar på trær og puster. 

Bruke all verdens tid, helt til jeg liksom er litt tom. Noen ganger gråter jeg, ny innsikt kommer og jeg føler jeg får noe ut av det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk for svar alle sammen!

Jeg lurte fordi den psykomotoriske fysioterapeuten jeg gikk til plutselig avsluttet etter kun tre ganger fordi det ikke var noe behandlingspotensiale. Så da lurte jeg på om jeg har misforstått hvordan de egentlig jobber? 🤷🏻‍♀️

Jeg har kompleks PTSD og sliter ikke så mye med det kroppslige, men jeg spenner meg mye i søvne noe som gir perioder med smerter i skuldre og armer. I tillegg går jeg til psykolog for å bearbeide traumene, men føler liksom at det stopper opp i kroppen. Akkurat som om jeg har en spenning/sperre i brystet og mellomgulvet som gjør at jeg ikke kommer til traumene følelsesmessig.

Jeg var på én kartleggingssamtale først, stod så et halvt år i kø for å få plass og hadde så min første time med akkurat denne behandleren hvor hun også foretok en kartlegging. På neste time fikk jeg inntrykk av at hun hadde noen tanker om hvordan vi skulle gå frem osv, men så sa hun altså at hun ikke så noe behandlingspotensiale når jeg var der nå sist. 

Hun begrunnet det med at jeg ikke har smerter eller spenninger i ledd, og at jeg er så kroppsbevisst og «flink» at hun ikke har noe å lære meg. Og det kan godt stemme, men hvor kan jeg da få hjelp med denne indre anspentheten jeg føler er i veien for traumebehandlingen? 

Anonymkode: 2ede8...595

Det er litt spesielt at en person kan bestemme at du ikke har potensiale for å få framgang. 

Jeg spenner meg også i søvne. Våkner utslitt. Tenker på om Ketamin behandling kunne vært noe. 

Anonymkode: a6ee4...d90

[Bombasi]

Nyttig tråd med gode svar. 

Psykomotorisk fysioterapi høres mer nyttig ut enn hva jeg trodde. Kunne godt tenkt meg en slik behandlingsrunde med kroppsbevissthet, fokus og oppmerksomhet. Tror vi alle har mye å lære og å rette på, både frisk og syk. Det er mye velvære i detaljbruk av kropp.

Bare hvordan man står gjør noe med hvordan du føler deg. Jeg bruker innimellom å stå med spredte ben, med brystkassa fram, skuldrene bak, haka oppovervendt og strengt ansikt. Kaller det supermannstilling. Og det booster meg. 

Endret 27. juni 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Er litt bla bla i et pr min, så får jrg lett massasje. Prøver å si at jeg ønsker litt dypere massasje.

siste gangene bsle timen avsluttet leeenge før tiden. Er så konfliktsjy, så tørr jo inne si noe. Ofte snakker hun med hendene og mye tid går bort der også 😅 men er ikke så mye å velhe mellom her,

så

man får ta det man har

Anonymkode: bbd86...7e6

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Å tale er sølv...

Anonymkode: 2a5f7...3ed

Ja å forklare seg til idioter er jo umulig, så av og til er taushet gull, selv om behandleren prøver å overbevise meg at taushet er tull...

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Takk for svar alle sammen!

Jeg lurte fordi den psykomotoriske fysioterapeuten jeg gikk til plutselig avsluttet etter kun tre ganger fordi det ikke var noe behandlingspotensiale. Så da lurte jeg på om jeg har misforstått hvordan de egentlig jobber? 🤷🏻‍♀️

Jeg har kompleks PTSD og sliter ikke så mye med det kroppslige, men jeg spenner meg mye i søvne noe som gir perioder med smerter i skuldre og armer. I tillegg går jeg til psykolog for å bearbeide traumene, men føler liksom at det stopper opp i kroppen. Akkurat som om jeg har en spenning/sperre i brystet og mellomgulvet som gjør at jeg ikke kommer til traumene følelsesmessig.

Jeg var på én kartleggingssamtale først, stod så et halvt år i kø for å få plass og hadde så min første time med akkurat denne behandleren hvor hun også foretok en kartlegging. På neste time fikk jeg inntrykk av at hun hadde noen tanker om hvordan vi skulle gå frem osv, men så sa hun altså at hun ikke så noe behandlingspotensiale når jeg var der nå sist. 

Hun begrunnet det med at jeg ikke har smerter eller spenninger i ledd, og at jeg er så kroppsbevisst og «flink» at hun ikke har noe å lære meg. Og det kan godt stemme, men hvor kan jeg da få hjelp med denne indre anspentheten jeg føler er i veien for traumebehandlingen? 

Anonymkode: 2ede8...595

Hmm så kjipt. Jeg gjekk selv til legen og sa det med nakken, tenkte ikke over det så mye da som sagt min kropp på daværende tidspunkt opplevdes som nummen fra halsen og ned så det var "ikke så gale",  hun gav meg et hett tips om psykomotorisk fysioterapi. Noen måneder senere ringer jeg og får beskjed om at det er laaaaang ventetid. Ok, jeg setter meg på venteliste, er ikke så opptatt der og da om hvortid jeg får plass... Igjen; typisk mus... Så ringer hun (psykomotorisk terapeut) meg opp og sier det er plass i en gruppe som skal begynne, jeg sier ja til det og tenker at gruppetimer er kanskje ikke helt det jeg forventer men alt er sikkert bedre enn ingenting. Jeg får også beskjed om at de prioriterer de som er i arbeid, jeg bekrefter at jeg er i arbeid og vi avtaler noen forhånds "intervjuer" noen timer i forveien hvor vi prater om meg og livet mitt.  Der kommer det ganske raskt frem at kanskje jeg trenger noe mer enn psykomotorisk fysioterapi gruppetimer men vi prøver gruppetimer. Jeg er med på denne gruppen 3 ganger men både meg og hun skjønner fort at jeg trenger noe mer, og noe mer "one on one".

Nå skriver jeg under brukernavn og er kanskje ikke så keen på å fordype meg i problemer jeg har i livet mitt sånn rett opp og ned  på Internett men kroppen og psyken har hatt godt av behandling for å si det slik... Hun kunne avist meg da hun "egentlig" ikke hadde plass til meg uten om gruppetimer, så jeg vet det er "trange kår", og at psykomotorisk fysioterapi er noe mange søker om da de som sagt ser et mer helhetligbilde enn både psykologer og leger. Men at du skal få et så hardt avslag høres ganske urimelig ut igrunn. 

Jeg vet jo ikke hvor du bor, om du bor et sted hvor det finnes flere alternativer, det er ikke så mange av de. Jeg husker hvor jeg googlet meg hit og dit etter noen som har driftstilskudd men om du har andre muligheter er det faktisk verdt en annen behandler. Det er som sagt mye jeg ikke skriver her, men søvn, anspentheten, muskelsmerter, muskelsamentrekninger, kjeveanspenhet mm er ting en psykomotorisk fysioterapuat har gode triks mot.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Å tale er sølv...

Anonymkode: 2a5f7...3ed

Det er jo sant. 

Anonymkode: 900a1...593