Hvordan skal jeg forklare tenåringen at mine foreldre er dårlige mennesker

[AnonymBruker]

Hin er 14 og har levd beskyttet. Nå vil hun "På hytta". Min far drikker alkohol i båten. Lener seg ut over rekka etter krabbeteiner, banner og sverger. Min mor kjefter på alle, hun har narcissistiske raserianfall flere ganger i uken. I tillegg tar hun hardt i barna, kaller dem stygge ting, og tidvis bruker hun silent treatment, for å "vinne". Jeg vil ikke at datteren min skal kjenne disse fryktelige menneskene. Det har tatt meg lang tid å bryte relasjonen, og nå har jeg det bra. Men hvordan skal jeg formidle til denne tenåringen, som bare vil "besøke bestemor og bestefar" "på hytta". Det er jo galskap!!

Anonymkode: 8bd26...211

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville snakket med henne om hvordan det faktisk er, men på en snill måte om det er mulig. Du kan også ta han med på hyttetur slik at hun får se selv. Du kan ellers ende opp me at hun blir bitter over å aldri ha kjent besteforeldrene sine. 

Anonymkode: a1fd5...e31

[AnonymBruker]

Du kan si at du har foreldre som ikke er så flinke til å være foreldre, uten å snakke stygt om dem, fortelle alferstilpasset at hun er for ung, at hun heller kan få en relasjon når hun er eldre og tryggere, enn det et 14 år gammelt barn er. 

 

Anonymkode: 20eea...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror jeg ville snakket med henne om hvordan det faktisk er, men på en snill måte om det er mulig. Du kan også ta han med på hyttetur slik at hun får se selv. Du kan ellers ende opp me at hun blir bitter over å aldri ha kjent besteforeldrene sine. 

Anonymkode: a1fd5...e31

TS her. Jeg kan ikke bli med. Jeg har det bra nå, men problem: De river meg ned hver gang jeg besøker dem.

Anonymkode: 8bd26...211

[jenny_d_b]

Jeg vet ikke hvordan det er for andre, men jeg husker godt hvordan det var å være 14 år. En 14-åring er et barn på mange måter, men ikke nødvendigvis når det gjelder relasjoner og følelser.

Vær ærlig. 14-åringen din har nok allerede skjønt at du og foreldrene dine har et dårlig forhold. Det er naturlig at hun ønsker en relasjon til besteforeldrene sine. Hun begynner også å nærme seg gammel nok til at hun bør få velge det selv, uavhengig av hva du syns, mener jeg.

Derfor tror jeg det beste er: sett deg ned med henne. Si at du forstår at hun vil ha et forhold til besteforeldrene sine. Og at du håper det blir en hyggelig hyttetur. Trolig vil besteforeldrene strekke seg langt for å "innynde" seg hos henne. Men si også at du ikke blir med, og ikke ønsker kontakt med dem. Og at grunnen er at de har oppført seg ganske ræva mot deg. Bare vær ærlig, men få samtidig fram at du ikke klandrer henne for at hun vil være med dem.

Hvis ikke, kan du risikere at 1) hun blir sint og bitter på deg fordi hun opplever at du holder henne borte fra besteforeldrene og en relasjon nesten alle rundt henne har, 2) hun går bak din rygg og treffer dem likevel og 3) hun kan utvikle en antipati mot deg fordi du er "slem" mot besteforeldrene. Særlig om de via 2) bruker henne til å klage over at du aldri treffer dem, at de aldri får sett barnebarna pga deg, osv. Om du har forberedt henne litt er det mer sannsynlig at hun vil forsvare deg og forstå ditt syn litt bedre. 

Hun er gammel nok til å klare å håndtere litt uvørne besteforeldre, sannsynligvis.

Endret 27. juni 2023 av jenny_d_b

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sendt 14åringen dit, har sett mine venninners narsissistiske og dårlige foreldre drite i dem og skjemme bort, og overøse barnebarna med oppmerksomhet. For så å skape splid mellom barn og foreldre, fordi besteforeldrene er jo sååå gode.

Dette vil rippe i dine traumer ts. 

Anonymkode: 20eea...366

[AnonymBruker]

Ps hvis foreldrene får innynde seg hos ts sin 14 åring, er det bare en annen måte for dem å kontrollere ts på. 

Anonymkode: 20eea...366

[Olaug Olsen]

jenny_d_b skrev (8 minutter siden):

Jeg vet ikke hvordan det er for andre, men jeg husker godt hvordan det var å være 14 år. En 14-åring er et barn på mange måter, men ikke nødvendigvis når det gjelder relasjoner og følelser.

Vær ærlig. 14-åringen din har nok allerede skjønt at du og foreldrene dine har et dårlig forhold. Det er naturlig at hun ønsker en relasjon til foreldrene sine. Hun begynner også å nærme seg gammel nok til at hun bør få velge det selv, uavhengig av hva du syns, mener jeg.

Derfor tror jeg det beste er: sett deg ned med henne. Si at du forstår at hun vil ha et forhold til besteforeldrene sine. Og at du håper det blir en hyggelig hyttetur. Trolig vil besteforeldrene strekke seg langt for å "innynde" seg hos henne. Men si også at du ikke blir med, og ikke ønsker kontakt med dem. Og at grunnen er at de har oppført seg ganske ræva mot deg. Bare vær ærlig, men få samtidig fram at du ikke klandrer henne for at hun vil være med dem.

Hvis ikke, kan du risikere at 1) hun blir sint og bitter på deg fordi hun opplever at du holder henne borte fra besteforeldrene og en relasjon nesten alle rundt henne har, 2) hun går bak din rygg og treffer dem likevel og 3) hun kan utvikle en antipati mot deg fordi du er "slem" mot besteforeldrene. Særlig om de via 2) bruker henne til å klage over at du aldri treffer dem, at de aldri får sett barnebarna pga deg, osv. Om du har forberedt henne litt er det mer sannsynlig at hun vil forsvare deg og forstå ditt syn litt bedre. 

Hun er gammel nok til å klare å håndtere litt uvørne besteforeldre, sannsynligvis.

Upsi. Det var meg som var TS. Der sprakk anonymiteten gitt! Dette høres tilforlatelig ut. Jeg tror det er vanskelig for folk flest å forstå hvor mørkt det kan bli inne i en slik hytte, når en kvinne går og skuler på deg, og forteller at du er ond. Min mor ser ikke andre mennesker. Hun er sykelig opptatt av egen nytelse. Hun sover når hun vil. Da jeg var en ung naiv mor, overlot jeg datteren til henne, og hun sovnet fra barnet. De narcissistiske raserianfallene snur huset opp ned, og blir til altomfattende dramascener der hun springer rundt og anklager alle.

Min far er passiv, og tar igjen ved at han drikker alkohol i det skjulte, også på sjøen, og også når det er barn til stede. Jeg får smerter i kroppen av å skrive dette. Kjenner at det knyter seg inni meg. Jeg tror jeg blir nødt til å fortelle datteren at jeg ønsker at hun skal beskyttes mot slike vonde opplevelser. Før jeg ble 30 hadde jeg fortsatt kontakt med dem. Det var virkelig ikke noen god situasjon. De sverter meg også, lyger til barna mine, og barna kommer hjem og er konfronterende og dramatiske, akkurat som min mor.

Jeg ønsker at min datter skal vokse opp og bli en bra person. Orker ikke dette. Beklager at jeg misbruker KG for å få emosjonell støtte. Dere er alle bedre enn mine foreldre uansett. Takk for at dere er på nett ❤️

Endret 27. juni 2023 av Olaug Olsen

[Olaug Olsen]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ville ikke sendt 14åringen dit, har sett mine venninners narsissistiske og dårlige foreldre drite i dem og skjemme bort, og overøse barnebarna med oppmerksomhet. For så å skape splid mellom barn og foreldre, fordi besteforeldrene er jo sååå gode.

Dette vil rippe i dine traumer ts. 

Anonymkode: 20eea...366

Takk. Ja det er slik det er!!

[AnonymBruker]

Olaug Olsen skrev (3 minutter siden):

Takk. Ja det er slik det er!!

Leste innlegget over, ikke send henne dit, jeg vet hva slags hjem du kommer fra, og sender deg all min varme og omtanke for det! Dette vil ikke ende bra. Mennesker som din mor ville ikke vært glad i barnet ditt heller, hun har ikke evnen til å elske og sette noen foran seg selv, det ville bare blitt et spill om makt og kontroll for dem.

Min bestevenninne er i din situasjon og hun er ikke i stand til å se at foreldrene hennes bare love bomber barna hennes, hun er glad for at de behandler dem godt, men det knuser henne å se barna tilsynelatende få alt det hun aldri fikk. Jeg forsøker å støtte og hjelpe henne til å se at de elsker ikke barnebarna heller, de klarer ikke, men jeg ser jo hvor dypt traumene hennes går og hvordan kontakten mellom barn og besteforeldre river og sliter i dem. 

Anonymkode: 20eea...366

[AnonymBruker]

Ikke sikkert de er slik med barnebarna.  Min far var en fæl far. Med alkohol og psykisk terror. Når barnebarna kom, ryddet han vekk alkoholen og skjerpet seg. Dog fir en kort tid, så overnatting var et nei. Mine barn trivdes veldig godt hos besteforeldre.  En viss trygghet i bestemor, men da hun døde , så ble den tryggheten borte. Så jeg vet jo hvor lang tid det går før han sprekker.  Så da barna maste om overnatting hos bestefar, satt jeg akkurat lenge nok til han sprakk. Jeg hadde allerede snakket om alkohol problemet.  Mine var tenåringer og hadde vel egentlig ikke sett han i vigør ennå. Iallefall ikke son de helt har fått med seg. 

De ble naturlig nok litt sjokkert.  Og jeg fortalte at dettexer grunn til at jeg ikke vil de skal sove over. Han tar seg sammen pga dere. Men han klarer ikke det så lenge om gangen.  Sp jeg sa det var bedre å besøke han slik vi hadde gjort. Han i fylla var ikke den kule bestefaren de kjente . Samtidig fikk jeg vist dem hva overforbruk av alkohol fører til.  Og det har kommet godt med.  Da den ene ikke har smakt alkohol og er over 18. Den andre ble litt redd når det ble litt mye festing. Og satte litt regler for hvor mange fester det var greit å dra på

Anonymkode: 89743...c61

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg hadde turt å sende henne dit. Redd for at de kan komme til å snu henne mot deg. Prøve å vri det til at det er din feil at du ikke har kontakt med de og at det er noe galt med deg som ikke vil være med. Kanskje..

Prøve å si det som det er, tilpasset en 14-åring men vet ikke nøyaktig hva jeg ville ha sagt beklager

Anonymkode: c5ebc...246

[Intervence]

Som fjorten år gammel kan man gjerne være litt ærlig, men samtidig forsiktig ovenfor foreldrene dine.
Ikke si det på en ufyselig måte, men forsiktig måte slik at de forstår at de ikke har oppført seg ordentlig med drikking og generelt av oppførsel.

Gjør det du kan for å ikke sende henne dit ved å fortelle at de har vært mindre flinke med deg og dine (dersom det er sant og har brødre/søster). Syns at man kan være åpen og ærlig rundt det.

Setter f. eks pris på at tanta mi har vært ærlig om at besteforeldrene mine ikke har vært flinke med de (nå i de senere årene), men ville ha satt pris på om at tanta og onkel kunne ha sakt ifra 15 år tidligere (ikke at det ville ha endret på forholdet til besteforeldrene ettersom jeg har hatt en annen oppvekst med de, men da ville jeg ha vært klar over det), men besteforeldrene har vært flinke med oss. Så det kan være annerledes med barnebarn, men jeg ville neppe ha sendt mine barn til dine besteforeldre som tydelig ikke klarer å oppføre seg.

Som far som drikker og mor som er direkte ufyselig. Det er ikke god oppdragelse eller opplevelse for barna i det hele tatt så lenge de ikke har gjort noe for å endre på det.

Hadde derimot sendt de til besteforeldrene mine selv om tanta, onkel og moren min hadde dårlige opplevelser, men det er jo fordi de har blitt eldre og fått en annen kultur gjennom livet med mye endring og hjulpet oss mye til det positive.

Endret 27. juni 2023 av Intervence

[AnonymBruker]

Vær ærlig med henne og si du ikke vil sende henne til mennesker som ikke oppfører seg bra. Besteforeldre har ingen samværsrett kun i kraft av at de er besteforeldre. 

Man ville jo ikke sendt en 14åring med andre mennesker man vet med sikkerhet at oppfører seg ugreit. Så at det er nettopp besteforeldrene er trist , men ikke noe å gjøre med. 

Når hun blir eldre og du ikke lenger har ansvar for henne, så kan hun selv velge. Men ikke nå synes jeg. Som forelder har man ansvar også for hva barna psykisk utsettes for, og her får jeg inntrykk av at det kan bli ganske tungt.

Anonymkode: 19e06...142

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet med å fortelle en 14 åring sannheten her? Ja hun er på mange måter enda ett barn, men hvordan skal hun ellers forstå at det ikke er greit å reise dit? 

Min mor var heller ikke noe grei, ei heller hennes mor før henne. Det er som om traumene går i arv. Vel ikke nå lengre, jeg nekter å føre det videre til mine barn og min mor får ikke påføre barna mine smerte slik hun gjorde med meg. Jeg gir henne ingen sjanser. 

Jeg startet samtalen med mine barn ca sånn: Det er noe du ikke vet om mormor som jeg må fortelle deg, det er litt vanskelig å snakke om synes jeg. Når jeg var liten så var ikke mormor alltid en god mamma for meg, hun gjorde mye som ikke var greit. Så fortalte jeg noe aldersadekvate historier.. 

Jeg ønsker ikke å sette deg i en situasjon der du kan oppleve de samme tingene. 

Anonymkode: b5750...cd9