Føler meg tom innvendig og nesten fanget

[AnonymBruker]

Jeg har livet jeg alltid ønsket. Et bra ekteskap med mannen jeg elsker, et barn som ønsket, enebolig, har kommet dit jeg ville i karrieren min og økonomien er bra. Allikevel føler jeg meg helt tom. Har liksom ikke noe å jobbe for lenger og er bare ferdig. Føler all piff er borte og jeg føler meg omtrent fanget. Satt i stuen igår og følte meg nesten kvalt og var sur på alt og alle (følt det slik mange ganger). Jeg sa det man ikke sier til mannen min: "idag er jeg lei av å være mamma." Jeg føler meg helt jævlig for å si noe slik, men igår var det bare slik. Barnet er 12 år, kommet i puberteten og det som hører til. Jeg er så lei av døve ører, rot etc. Jeg følte meg kvalt når mannen min satt i stua sammen meg, jeg ville bare være alene. 
Livet mitt er som alle andres, være mor, kone, jobbe, gjøre husarbeid, lage mat osv. Unner sjeldent meg selv noe, reiser sjeldent bort, gir meg ikke selv alenetid for jeg føler ikke det er riktig at jeg gjør noe mens familien sitter igjen hjemme. 

Beklager langt og rotete innlegg! Måtte bare få det ut selvom jeg er like tom og fanget ...

Anonymkode: aa40e...a79

[Gjest WhisperingWind]

Alle er lei av å være mamma i perioder. Noen ganger vil en bare være seg selv, gi faen i ansvar og fornuft og ha lyst å være impulsiv, spontan og bare tenke på seg selv. 

Det kalles å være menneskelig. 

Hvor gammel er du? Fikk du barn tidlig? 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (1 minutt siden):

Alle er lei av å være mamma i perioder. Noen ganger vil en bare være seg selv, gi faen i ansvar og fornuft og ha lyst å være impulsiv, spontan og bare tenke på seg selv. 

Det kalles å være menneskelig. 

Hvor gammel er du? Fikk du barn tidlig? 

Hadde vært deilig å bare kunne gitt fullstendig faen en periode. 
Er 33, fikk barn da jeg var 21

Anonymkode: aa40e...a79

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde vært deilig å bare kunne gitt fullstendig faen en periode. 
Er 33, fikk barn da jeg var 21

Anonymkode: aa40e...a79

Der har du nok svaret ditt. Du fikk barn da de fleste fremdeles eksperimenterte og reiste verden rundt. 

Du har ikke hatt skikkelig ungdomstid der du kunne være spontan og ta dumme valg. Er ganske vanlig at en del unge mødre kjenner på det når de blir eldre. 

Men prøv å snu litt på det. Du er ung mor og har alt på stell. Snart er ungen 18 og du kan begynne å tenke på hva DU ønsker. Du kan virkelig nyte livet med god økonomi og ferdig med barn midt i 30 årene😍 

 

[AnonymBruker]

Det er helt naturlig å få eksistensielle tanker når man har oppnådd alt det som vanligvis «står på lista». Å ønske seg alenetid er også helt naturlig. Jeg tror du skal begynne å unne deg den alenetiden, uten dårlig samvittighet. 

Anonymkode: f293d...4da

[AnonymBruker]

Tenker det er lurt at du unner deg litt alenetid. Tror ikke alderen da du fikk barn har betydning, heller det at du må ha tid til å være deg, ikke bare mamma, kone og andre roller som skal fylles.  Egentid gir overskudd. Langhelg med veninne/søsken gjør godt. Og langhelg med partner gjør også godt.  

Anonymkode: 9e0af...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

 Unner sjeldent meg selv noe, reiser sjeldent bort, gir meg ikke selv alenetid for jeg føler ikke det er riktig at jeg gjør noe mens familien sitter igjen hjemme. 

Beklager langt og rotete innlegg! Måtte bare få det ut selvom jeg er like tom og fanget ...

Anonymkode: aa40e...a79

Hei! Hva med å begynne akkurat her? Bruk penger og tid på deg selv! Ungen og mann klarer seg.

Og du, de følelsene der, er heeeelt normale. Du er menneskelig. Du trenger bare litt ny input, tid til deg selv. 

Hilsen ei som fikk barn som 21, 24 og 26. We're doing great!

Anonymkode: 89e1c...80f

[AnonymBruker]

Beklager, men jeg ser ikke helt problemet? Her er det jo du som kveler deg selv. På tide å dra seg litt opp. 

Selvfølgelig kan du ha egentid og gjøre dine egne ting, barnet er 12 år og har en far. Du kan til og med ta deg en ukes ferie med venninner hvis du vil. Du er ikke bundet til å styre rundt med hus og hjem. 

Anonymkode: 7a5c1...6ca

[AnonymBruker]

Typisk når en har oppnådd livet en drømte om, for så å finne ut at det er slutt på moroa.

Anonymkode: 0f7ec...799

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Tenker det er lurt at du unner deg litt alenetid. Tror ikke alderen da du fikk barn har betydning, heller det at du må ha tid til å være deg, ikke bare mamma, kone og andre roller som skal fylles.  Egentid gir overskudd. Langhelg med veninne/søsken gjør godt. Og langhelg med partner gjør også godt.  

Anonymkode: 9e0af...835

Tror ikke alderen betyr så mye jeg heller. Er 40+ og småbarnsmor til to. Føler det akkurat likt som TS. Det er tilnærmet null alenetid og går i ett fra morgen til kveld. Kjenner godt til tomhetsfølelsen det snakkes om her, selv om vi også har alt på stell og god økonomi.

Anonymkode: 2e42f...1b6

[AnonymBruker]

Dere har nok rett mtp at jeg bare må ta meg alenetid. Akkurat nå føler jeg at jeg trenger alenetid på flere år. Sitter ofte i bilen når jeg parkerer hjemme etter jobb og bare slapper av før jeg går videre fra stilling som leder til å være mamma, kone og få familien AS til å gå rundt.

Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg bruker penger på meg selv, både materialsk og reise. Har alltid vært slik at pengene skal gå til alle, ikke bare meg

Anonymkode: aa40e...a79

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Tror ikke alderen betyr så mye jeg heller. Er 40+ og småbarnsmor til to. Føler det akkurat likt som TS. Det er tilnærmet null alenetid og går i ett fra morgen til kveld. Kjenner godt til tomhetsfølelsen det snakkes om her, selv om vi også har alt på stell og god økonomi.

Anonymkode: 2e42f...1b6

Er også 40 og kan også føle meg fanget. Poenget er at jeg tror den følelsen er sterkere hos unge mødre. 

20 årene er liksom tiden en skal bli voksen på. Jeg valgte å få barn senere fordi jeg ønsket å "leve litt fra meg" før jeg var klar for å ofre meg i mange år mht et barn. 

Gjelder selvfølgelig ikke alle, men jeg tror de fleste har godt av å vente med barn til opp i slutten av 20 årene. Å bare kunne fokusere på seg selv, sove ut, være spontan og impulsiv. Reise, være forelsket, ta noen dumme valg og ikke låse seg fast. 

Men det er meg da. 

Endret 27. juni 2023 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Heey, dette er 30-års krisen! Det ligger litt i biologien at noe skjer med livssynet, eksistensielle spørsmål etc.

Gi det litt tid, så kommer du deg gjennom det! Jeg tror de fleste må gjennom det. For min del kom tiden etterpå som en rolig periode, der jeg fant meg tilrette og falt til ro med at livet var stuck. Nå har jeg passert 40, begynner å våkne litt fra dvalen og begynner å glede meg til jeg runder 50, og all den friheten jeg da vil få mer av ( barna er tenåringer/voksne).

Anonymkode: 73f3c...5d4

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (4 timer siden):

Er også 40 og kan også føle meg fanget. Poenget er at jeg tror den følelsen er sterkere hos unge mødre. 

20 årene er liksom tiden en skal bli voksen på. Jeg valgte å få barn senere fordi jeg ønsket å "leve litt fra meg" før jeg var klar for å ofre meg i mange år mht et barn. 

Gjelder selvfølgelig ikke alle, men jeg tror de fleste har godt av å vente med barn til opp i slutten av 20 årene. Å bare kunne fokusere på seg selv, sove ut, være spontan og impulsiv. Reise, være forelsket, ta noen dumme valg og ikke låse seg fast. 

Men det er meg da. 

Jeg tror følelsen er sterke for 40åringer som fikk barn tidlig fordi de har vært "fanget" i så mange flere år, mens de som fikk sent har kun vært fanget noen få år - og er midt i det travleste kaoset.

På samme måte som følelsen er sterkere for 50åringer som fikk barn sent, for de som fikk barn tidlig er jo nå fri. 

Anonymkode: 7ab2d...d59