Det er alltid jeg som tar initiativ til å møtes...

[AnonymBruker]

Er litt lei av det, så vurdere å ikke gi lyd fra meg igjen før hun gjør det. Men samtidig redd for å miste venninna mi. Hva ville dere gjort? 

Anonymkode: a200f...1de

[AnonymBruker]

Gjorde det samme. Vennskapet døde ut, men jeg var lei av å alltid være den som tok insj. 

Anonymkode: d4eed...b28

[AnonymBruker]

Jeg har samme problem. Har en bestis 500 km unna. Hører ingenting med mindre det er jeg som tar initiativ. Men når jeg reiser dit for å møtes blir jeg ikke kvitt vedkommende, da er det 24/7. Hvorfor? Kanskje noen bare er sånn?

Anonymkode: fec65...c26

[Svisle]

Jeg er nok mer som venninna di - jeg tar svært, svært sjeldent initiativ til å treffes og finne på ting. Rett og slett en kombinasjon av en hobby som tar mye tid (trening og konkurranser med hund), litt type introvert som virkelig trenger alenetid og en iboende frykt/negativt selvbilde om at jeg blir avvist/maser/bryr andre etc.  

Har en jobb som gjør at jeg bruker meg opp sosialt på jobb, og da er det fort gjort å bruke fritiden på hundene og det å slappe av uten å måtte "manne" seg opp til å ta initiativ til å treffe venner og risikoen for å bli avvist. 

Kan du ikke sette deg ned med venninna de og fortelle hvordan DU opplever det - kanskje du vil få svar på hvorfor samtidig som du gir venninna di en bekreftelse som kanskje hun trenger fra deg? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har samme problem. Har en bestis 500 km unna. Hører ingenting med mindre det er jeg som tar initiativ. Men når jeg reiser dit for å møtes blir jeg ikke kvitt vedkommende, da er det 24/7. Hvorfor? Kanskje noen bare er sånn?

Anonymkode: fec65...c26

Ja, alle er jo forskjellig. Å møtes i virkeligheten er jo noe annet enn fjåseri over tlf/SOME.

Anonymkode: 0ad4b...2da

[AnonymBruker]

Jeg kunne vært denne venninnen. Jeg ønsker å være med venninner, men får det liksom ikke til. Jeg har alltid vært slik, treg å få igang. Hater når det legge planer, liker mer spontane ting så jeg slipper å tenke over det og "ha det hengende over meg". Dette gjelder alt, fester, besøk, klubb, gåturer osv. Jeg prøver, men det blir verre når jeg jobber og har egentlig mer enn nok med familien, hus og hjem. Jeg er veldig på på snap etc, og svarer alltid raskt. På grunn av lang avstand til jobb og lang avstand til venninner, blir det psykisk "tungt" å gjøre ting etter jobb. I helgene blir det hus og hytte ofte. Har ingen forklaring på hvorfor jeg er sånn. Jeg kan glede meg til en fest, men når det begynner å nærme seg har jeg ikke lyst lengre, og har lett for å trekke meg. I perioder er det helt greit, men siste 2 årene har det blitt verre.  Jeg begynner å grue meg så sinnsykt og angrer på at jeg sa ja - dette kan også være en vanlig gåtur med en venninne. Jeg har vokst opp med foreldre som er litt sånn som meg, så er nok noe som har gått i "arv". Har flere venninner jeg har mistet kontakten med pga dette, men jeg kan love - jeg gjør så godt jeg kan. Prøver å si det, men andre som ikke har det slik, har rett og slett ikke forståelse. 

Anonymkode: 0189a...227

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har samme problem. Har en bestis 500 km unna. Hører ingenting med mindre det er jeg som tar initiativ. Men når jeg reiser dit for å møtes blir jeg ikke kvitt vedkommende, da er det 24/7. Hvorfor? Kanskje noen bare er sånn?

Anonymkode: fec65...c26

Jeg er sånn som venninnen din. Når jeg først er sammen med venninnene mine, så har jeg det kjempekjekt og gleder meg til neste gang. Likevel klarer jeg ikke å dra igang samtaler uten grunn. Er liksom litt sånn at jeg "ikke skal forstyrre".... Godt opplært hjemmefra, med en mor som sier "unnskyld for at jeg ringer" når hun ringer... 

Anonymkode: 0189a...227

[PM75]

Har dere det hyggelig når dere møtes og når dere prater sammen? Hvis ja, så er det verdt å beholde vennskapet! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Er litt lei av det, så vurdere å ikke gi lyd fra meg igjen før hun gjør det. Men samtidig redd for å miste venninna mi. Hva ville dere gjort? 

Anonymkode: a200f...1de

Skjønner deg, vurderer det samme selv

Anonymkode: d165e...058