Hvor mye dritt skal du godta fra tenåringer som har gått på lag med fraskilt forelder.

[AnonymBruker]

Vi snakker fraskilt forelder som ikke liker deg og ikke samarbeider.

Jeg gjorde det slitt med barnas far når de var i småskolen.

Jeg har i alle år hatt et godt forhold til guttene.

Nå er de tenårene og barnas far har fått på lag den mellomste som er den mest dominerende.

Helt ut av det blå er han i opprør mot meg og det er et ekko av farens bitre sinne mot meg.

Denne gutten påvirker brødrene og jeg merker stor forskjell.

Fra å være en fin familie, går jeg på nåler og føler all respekt er borte. De forteller seg selv at jeg har ingen myndighet over de og ved det minste ubehag så kan de flytte inn permanent hos far.

Som om jeg er under vurdering om jeg er god nok, og den minste feil er en bekreftelse på det er jeg ikke.

Jeg tenkte at dette skulle fare forbi, men det virker som far har lagt ned mye innsats i dette og jeg er sliten.

Guttenes far er ikke typen som gir seg, og jeg er redd dette bare blir verre. 
Jeg har forsøkt å snakke med de, sette noen grenser for hva jeg aksepterer.

Det virker som de ikke hører etter og mellomste gutten og faren styrer de to andre.

Noen som har noen gode råd?

Jeg kommer ikke til å oppsøke familievernkontor. Da barnas far morer seg med å sette meg i et dårlig lys der og fremsetter mange usannheter.

 

Anonymkode: 87c50...ff0

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Siden de sier du ikke har noen myndighet over de?

Anonymkode: c3e93...c0d

[AnonymBruker]

14-18

Anonymkode: 87c50...ff0

[AnonymBruker]

Min x-svigermor fortalte meg en gang at hennes barn gjorde dette mot henne, de brukte det som hersketeknikk at om de ikke fikk viljen sin/de fikk kjeft eller noe så skulle de flytte til far. De visste at hun var redd for det da det hadde vært rettssak, faren var i tillegg ekstremt manipulerende ovenfor barna. Hun sa at til slutt så sa hun bare til det ene barnet sitt som sa det skulle flytte til far at ja greit, så fant hun frem en bag og sa nå pakker vi. Da endret de fort mening og sluttet med det 😅

Anonymkode: a6a40...286

[Andro]

Du skal ikke finne deg i noe som helst. Du skal peke på alt som er dårlig adferd, og du skal vise dem de gode alternativene. Hver gang du gir etter på grensene dine vil respekten for deg synke, og de vil prøve å skyve grensene enda mer.

Overfor faren til guttene og mellomste sønn så tenker jeg at det er viktig at du opptrer veldig rasjonelt, og viser minst mulig følelser. Det å såre deg kan komme til å trigge dem til å gå et hakk lengre..

Eldste og yngste er "flying monkeys" for fars triangulering, og misbruk av mellomste sønn. Mellombarnet blir trolig også favorisert av far, for å kunne settes opp mot de to andre - og deg.
Mitt beste tips mot manipuleringen er at dere tre danner et team, som ikke blir så lett påvirkelige av spillet til de to intrigemakerne.

Jeg tipper at din eks har narsissistiske trekk ut fra de typiske adferdstrekkene med svertekampanje, triangulering, der han setter folk opp mot hverandre, oppnevning av et favorittbarn, og det at han prøver å dra over på sitt parti - til tross for at han neppe takler å ha omsorgen for dem i mer tid enn han allerede har.
En narsissistisk forelder driver ikke co-parenting, men counter-parenting, og bryr seg ikke om barna blir skadet av å bli brukt i hevnkampanjer mot moren sin.

Du bør søke emosjonell støtte eksternt mens du står i dette. Han fortsetter psykisk misbruk, selv om det er slutt med dere, og jeg tipper at det begynte da dere bodde sammen. Vurder å ringe vo-linjen eller ditt lokale krisesenter. De har erfaring med de manipulasjonsstrategiene som psykiske voldsutøvere benytter for å ta sine ekser. Det kan hjelpe deg å danne en motstrategi.

[AnonymBruker]

Da er spørsmålet, vil du la det bli tråkket på, brukt og såpass umyndiggjort av dine egene barn eller skal du stå opp for deg selv?

 

Du vet likegodt som mange andre, at barna vil etterhvert se at faren dems ikke er feilfri selv. Det å gå rundt på nåler fordi du ikke vil at barna skal bli sure og flytte til pappa, er en dårlig ide.

Hvorfor lar du de ikke flytte? Så kan de ha det hurra-meg-rundt hos faren sin, også kan du faktisk puste.

Anonymkode: 7eb3e...3dc

[Tiuren]

Vet du det er barnas far som fyrer opp dette, eller kan det være helt vanlig ungdomstrass? De ser hva som er ditt svake punkt og utnytter det? 

Men helt enig med de som sier at man ikke trenger å finne seg i noe som helst, men påpeke og veilede. 

[Millinea]

Hvis han har et så stort grep om de så la/be de flytte. Hvis du krangler med dem, setter grenser, og som de sier over - viser følelser, så vil du nok bare pushe de vekk fra deg. Flytter de nå før hatet har kommet så får dere kanskje et godt forhold om noen år? Hørs ut som en vanskelig kamp hvis du allerede er sliten. Kan jo hende de kommer krabbende tilbake etter kort tid hos far når de har fått kjenne på realiteten og hvor mye du gjør for dem?

[AnonymBruker]

Takk for alle innspill❤️

Anonymkode: 87c50...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Vi snakker fraskilt forelder som ikke liker deg og ikke samarbeider.

Jeg gjorde det slitt med barnas far når de var i småskolen.

Jeg har i alle år hatt et godt forhold til guttene.

Nå er de tenårene og barnas far har fått på lag den mellomste som er den mest dominerende.

Helt ut av det blå er han i opprør mot meg og det er et ekko av farens bitre sinne mot meg.

Denne gutten påvirker brødrene og jeg merker stor forskjell.

Fra å være en fin familie, går jeg på nåler og føler all respekt er borte. De forteller seg selv at jeg har ingen myndighet over de og ved det minste ubehag så kan de flytte inn permanent hos far.

Som om jeg er under vurdering om jeg er god nok, og den minste feil er en bekreftelse på det er jeg ikke.

Jeg tenkte at dette skulle fare forbi, men det virker som far har lagt ned mye innsats i dette og jeg er sliten.

Guttenes far er ikke typen som gir seg, og jeg er redd dette bare blir verre. 
Jeg har forsøkt å snakke med de, sette noen grenser for hva jeg aksepterer.

Det virker som de ikke hører etter og mellomste gutten og faren styrer de to andre.

Noen som har noen gode råd?

Jeg kommer ikke til å oppsøke familievernkontor. Da barnas far morer seg med å sette meg i et dårlig lys der og fremsetter mange usannheter.

 

Anonymkode: 87c50...ff0

Jeg synes du skal la dem flytte til far .så får de se at der er også grenser når de er der permanent. 

Anonymkode: 960cd...2f6

[AnonymBruker]

Vile også sagt neste gang de truer at ja, men da kan du bare starte å pakke. Vil far ha de 100% tror du?

Anonymkode: c3e93...c0d

[AnonymBruker]

Truer de med å flytte? Ta de på ordet og finn frem en bag/koffert så de kan begynne å pakke. (Se er gamle nok til å velge hvor de vil bo, så da respekterer du bare valget deres.)

Anonymkode: c5a9f...dad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vile også sagt neste gang de truer at ja, men da kan du bare starte å pakke. Vil far ha de 100% tror du?

Anonymkode: c3e93...c0d

Ja og nei. Far har prøvd å ta fra meg omsorgen. Men han er ikke en hverdagsperson.

Han hadde aldri taklet små barn 100%. Nå er de tenåringer og jeg tror han hadde frydet seg. De hadde nok blitt mye aleine. Noe tenåringer kan like en stund.

hi

Anonymkode: 87c50...ff0

[AnonymBruker]

Hadde bare sagt "Okei da får du flytte da. Dette er det du må forholde deg til her i huset og døra står åpen for deg når du ønsker å komme tilbake igjen. Jeg kommer til å savne deg masse!".

 

Har måttet si noe lignende når 13-åringen drar samme regla. Han har aldri flyttet, men han har heller aldri følt seg avvist.

Anonymkode: 9f007...4f5

[AnonymBruker]

Samtale.samtale og atter samtale..

Jeg var igjennom samme leksa i mange år..jeg har heldigvis bare 1 barn sammens med dette såkalte voksne menneske og vi verken da eller nå kan kommunisere..gutten er nå 23 år.

Jeg måtte rett og slett bare senke guarden,bruke mye såkalt «omvendt psykologi» og prøve å bevare roen-for noen bare må være voksen oppi alt det vanskelige. 

Jeg har gode venner jeg kunne bruke som søppelkasse for rett å slett få en second opinion om at jeg ikke var med store psykiske problemer. 

Du må bruke de gode dagene til å bygge gode relasjoner, slik at de vonde dagene ikke bryter deg ned og spill på empatien til guttene, fortell de i fredstid hva dette gjør med deg og bare si at det blir for tøft. Mamma synes alt er vanskelig, hva kan vi gjøre sammens? Om løsningen deres er at det er å flytte-kanskje det er de dere skal gjøre da? Gresset er ikke grønnere på den andre siden, de bare vet ikke de enda, og noen må bare erfare det selv for å skjønne. 
Min gutt flyttet aldri,han forsto etter ferie o.l at livet med pappa var ensomt og kjedelig, at pengene ikke strakk til og middag aldri blir laget,sånne små «kjærlighetserklæringer» han var vant med fra mamman. 
Men husker selv hvor totalt utmattende det var i perioder å leve sånn, hvor udugelig jeg følte meg på alle vis og hvor glad jeg var i mine venninner som kunne minne meg på at jobben jeg gjorde var absolutt god nok❤️

 

Anonymkode: ecf5d...c5b

[AnonymBruker]

Vær hvertfall voksen og ikke krangle med barnet ditt eller såre han/ henne i kampens hete.. 

Anonymkode: 4865e...9a5

[AnonymBruker]

Ville bare gi deg en klem. Jeg vet godt hvor utmattende dette er. Det å stå sterkt i konflikter mens selvtilliten brytes ned er ekstremt vanskelig. Du må ha noen allierte å snakke med og som kan backe deg opp. Du skal ikke leve på nåde, og det er du som er den voksne og bestemmer, barna dine trenger det selv om det ikke virker slik.

Anonymkode: ed066...8f1

[AnonymBruker]

Kan det være at mellomste er mer lik sin far? 

Som andre har nevnt, selv om det tøft - så kanskje det er på tide at far tar mer ansvar ?

Anonymkode: 16c26...ef0

[Agaton]

Kjenner ikke til alt her. Men husk at gutter kjører hard opposisjon mot mor når de er i tenårene - ganske uavhengig av relasjon til mor før dette. Min eks og jeg har et godt forhold, og jeg har opplevd noe av det samme, særlig med min eldste (14). Min eks og jeg har snakket om dette, og blitt enige om å ha en felles front. Det er ikke akseptabelt å behandle mor (eller far) dårlig. så er min jobb som far å ta mer ansvar i disse årene. Mine gutter kommer til å se hvor viktige mor har vært om ikke så lenge. 

Tar ikke dette ut av løse lufta. Har med identitetsdannelse å gjøre. Sjekk utviklingspsykologi. 

MEN: om far er kjip, blir jo dette vanskelig. Kanskje han bare må høre at hans jobb nå er å sørge for at barna blir bra folk og at han er ekstremt viktig. For meg var valget enkelt i allefall. 

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde tatt barna på ordet og latt de flytte. De er så gamle nå at de selv kan velge hvor de vil bo. Jeg hadde ikke klart å gå på nåler i eget hjem.  Du kan trygge de på at de alltid er velkommen til deg og at du er der for de selv om de velger å flytte. 

Anonymkode: ad7be...0af