Selge huset og leve livet som «gjeldfri» ?

[AnonymBruker]

Vi kjøpte hus for kort tid siden, gikk da fra å ha 1 million kr i boliglån til nesten 4 millioner i lån. Vi tjener 1,1 millioner kr i året til sammen. Vi har ett barn som er i barnehagealder. Grunnen til at vi gikk for hus var bedre plass og gode skoler for sønnen vår, eneboligen vi kjøpte sogner til gode skoler og barnehager, dette er noe vi prioriterer fordi vi ønsker hode oppvekstvilkår for barnet vårt. Leiligheten vi bodde i før lå i ett ressurssvakt område, vi ønsket ikke at barnet vårt skulle begynne på nærskolen der. Her i Oslo-området er det store demografiske og sosioøkonomiske forskjeller, skolene i ressurssvake områder er dessverre veldig belastet. Politikerene satser på gi skolene i sånne områder ressurser, men de strekker ikke til. 
 

Både jeg og mannen kjenner boliglånet på lommeboka og føler at vi må snu og vende på hver eneste krone i dagligvarebutikken. Stadige renteøkninger, økte matvarepriser og at utgiftene generelt øker gjør ikke saken bedre. Nå sitter jeg å tenker på om det huset vi kjøpte var ett godt valg. Jeg kjøpte fordi jeg ville vekk fra område vi bodde i før barnet vårt nådde skolealder, samtidig som 3-romsen vi bodde i begynte å bli litt liten med en liten unge. Vi kjente vi trengte mer plass og barnet vårt har også godt av stor hage, eget lekerom og kjellerstue. Men samtidig så merker vi voksne at vi må være mer forsiktig med pengene våre. Vi har bare råd til en (rimelig) ferie i året, og at vi må stramme inn på alt forbruk. Jeg er ikke vandt til å leve slik, jeg har vokst opp i et hjem der vi kunne kjøpe oss det vi ville og utenlandsferie var den største selvfølge. Også når jeg flyttet for meg selv så har jeg hatt romslig økonomi. Jeg har før nå aldri brydd meg om renteøkninger eller strømregninger, heller ikke tenkt noe særlig over hva jeg legger i handlekurven på butikken. Personlig så likte jeg den livsstilen langt bedre enn den vi har nå, der det snører seg i magen hver gang renta øker eller det nærmer seg tid for strømregning. 
 

Nå vurderer jeg å selge huset og kjøpe noe ala den leiligheten vi hadde før, men helst i 1.etasje så jeg har hageflekk, trappefri ankomst etc. Eventuelt ett rekkehus et stykke unna, så får jeg heller tåle å kjøre 30 -40 min til jobb hver morgen. Jeg har luftet tanken for mannen min og han sier at dette blir bare dumt. Han mener at vi har mye å gå på, bufferen vår på 250 000kr  er stor nok til å ta enhver uforutsett utgift. Dessuten så vil alt bli så mye enklere når vi har betalt ned litt på lånet om noen år. Han stortrives i huset og ser ikke før seg at han vil trives i rekkehus med naboene så «tett på». Det skal også sies at han tar 90% av hagearbeid og vedlikehold utendørs. Dette er noe han trives med. Jeg for min del er mer inne og liker meg best der. 
 

Hva hadde du gjort? Blitt boende i huset eller solgt og kjøpt noe mindre? Boligprisene her hvor vi bor er fremdeles stabile og det er ikke veldig vanskelig å få solgt boligen sin. 

Anonymkode: 64479...667

[AnonymBruker]

Aldri om jeg hadde gjort det. 40 min kjøring er drepen for logistikken. Og når barnet blir større må de ha plass til lek med venner hjemme! 

Anonymkode: 480a1...806

[AnonymBruker]

Bli nå værende og se hva som skjer. Kostnadsnivået vil nok gå ned igjen fra neste år. Dere har en god buffer og nok å gå på.

Anonymkode: d29e6...028

[Hedda-78]

Mannen din har rett. Han har også like mye rett tilå bestemme som du. Og du har kanskje godt av å bli litt mer bevisst på pengebruk enn du har vært vant til?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Bli nå værende og se hva som skjer. Kostnadsnivået vil nok gå ned igjen fra neste år. Dere har en god buffer og nok å gå på.

Anonymkode: d29e6...028

Ja, det sier mannen også. Men jeg føler ikke at jeg vil satse på a prisene går ned til neste år. Liker ikke livsstilen jeg har nå

Anonymkode: 64479...667

[AnonymBruker]

Hedda-78 skrev (21 timer siden):

Mannen din har rett. Han har også like mye rett tilå bestemme som du. Og du har kanskje godt av å bli litt mer bevisst på pengebruk enn du har vært vant til?

Selvsagt er dette en avgjørelse vi må ta sammen. Selvom 80% av egenkapitalen som er lagt i boligen er min. Min mann betjener halve boliglånet. Jeg har helt sikkert godt av å bruke mindre penger, men samtidig så føler jeg at man bare lever en gang. Jeg ønsker å nyte det jeg kan av livet og «slippe» bekymringer rundt penger og økonomi. Savner følelsen av å ha økonomisk frihet, og mye å rutte med.

Anonymkode: 64479...667

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Aldri om jeg hadde gjort det. 40 min kjøring er drepen for logistikken. Og når barnet blir større må de ha plass til lek med venner hjemme! 

Anonymkode: 480a1...806

Det er jeg enig i. Grunnen til at vi flyttet hot var nettopp nærheten til jobb (10 min kjørevei) og gode skoler, trygg skolevei for barnet. Samtidig om området er i vekst med mye nybygg og generelt høye boligpriser. 

Anonymkode: 64479...667

[AnonymBruker]

Enebolig blir bare bedre med årene. Dere vil trenge mer og mer plass. Lånet går nedover og inntekten kryper jo normalt oppover. 
 

Å kjøpe, selge og kjøpe igjen er enormt dyrt. Det er en dyr investering å bytte bolig.

 

Reisetiden hadde jeg ansett som uaktuell. 

Anonymkode: 0f823...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, det sier mannen også. Men jeg føler ikke at jeg vil satse på a prisene går ned til neste år. Liker ikke livsstilen jeg har nå

Anonymkode: 64479...667

Selger du nå har du sikkert blåst et par hundre tusen i omkostninger, risikerer å slite med å få solgt og dyr mellomfinansiering. Prisene er forventet å holde seg høye ut 2024. Nesten ingen har så god råd som de hadde for 1-2 år siden. Du overleve en periode uten din ønskede livsstil. 

Anonymkode: 0f823...1e1

[strawberry88]

Er ikke bufferen deres litt i overkant stor? Tror jeg ville smelt inn 100-150k på boliglånet, men og fremdeles betale like mye på lånet. Da sparer dere, dere for mye penger som går til å betale renter. 

Vi har per nå 100k i buffer, sitter å avventer på skatteoppgjøret til min partner. Og går det som forventet, så reduserer vi bufferen med 50 k, og betaler ned på lånet. 

 

Tenker som flere her sier, bedre å ha det litt tøft nå de nærmeste årene. I takt med at lånet betales ned, vil dere også få bedre råd. Og man skal ikke kimse av kort arbeidsvei! Det er så gull!