Hva skjer med mannen min, burde jeg være bekymret?

[AnonymBruker]

Mannen har blitt helt rar og er ikke den samme mannen jeg forelsket meg. Han har endret seg, samtidig som han plutselig har begynt med ting han ikke gjorde før som får meg til å reagere. Flere at tingene ramset opp nedenfor er ikke noe å reagere på alene, men når man legger sammen alt, så må jeg si at jeg er litt bekymret. Jeg er usikker nå og vet ikke hvordan jeg skal tolke dette. Har prøvd å snakket med han om det, men går rett i forsvar og klarer ikke helt å vise forståelse for at jeg reagerer. Han sier det ikke er noe, og jeg må godta det svare. Men er vanskelig å plutselig skulle leve med en annen en enn han jeg ville dele livet mitt med. Synes egentlig det er vanskelig å stole på at det faktisk ikke er noe når det er så mye på en å samme tid.

Eksempler:  

- sier aldri at han er glad i meg/elsker meg

- sier svært lite fine ting til meg, heller hakker på det negative

- Plutselig begynt å bruke parfyme og til og med ved noen anledninger shoppet klær alene

- Kjører seg flere turer alene

- Plutselig svært aktiv på alle sine sosiale medier

- Ikke spesielt interessert i å fortelle om dagen sin. Stiller jeg spørsmål så ser han på det som graving. 

- Veldig opptatt av vekten sin

- Vil nesten ikke gjøre noe med meg, foreslår nesten aldri noe selv

- Svært dårlig sexliv plutselig og lite nærhet ellers

- Svært opptatt av penger? Gjerne i den negative retningen

- Vil ikke gå med ringen sin da han sier han har vondt akkurat der den er, og vil ikke ha ringskille på den andre så lar være

- Vi pleide å sende noen meldinger i løpet av dagen før, men det har han sluttet helt med. Disse meldingene var gjerne litt fine, med søte ord og emojier, men får jeg noe nå, så er de ikke det lengre. 

- Sitter plutselig ikkke ved meg i sofaen på kvelden, men unna. 

- Snakker lite om fremtiden sammen, noe vi ofte gjorde før. 

- Ser at han blir oppgitt over mer lett, eller irritabel hvis ikke jeg får til noe f.eks. Kan til tider virke som om han er lei.

Samtidig som alt det over her, så kysser han meg i blant og tar litt på meg. Han tuller mye og vi ler sammen. Vi tilbringer tid sammen hver dag, noen ganger mer, andre ganger mindre. Og vi skal på roadtrip ferie samnen nå snart, bare vi to. 

Bor sammen, ingen barn. 

Har jeg grunn til å være bekymret eller tuller jeg helt? Hva kan dette i så fall være?

 

Anonymkode: 4ed33...670

[AnonymBruker]

Har du pratet med han om det?

Anonymkode: 3acd9...49d

[Nåleputa]

Ny dame på gang? 

[AnonymBruker]

Høres ut som klassisk utroskap/har funnet ei ny.

Anonymkode: e8a35...380

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du pratet med han om det?

Anonymkode: 3acd9...49d

Ja, som skrevet over har jeg prøvd å snakke med han. Men han sier det ikke er noe, og får egentlig ikke så mye mer ut av han. Dette har vart i flere måneder nå.

Anonymkode: 4ed33...670

[AnonymBruker]

Tydelige tegn på utroskap. Han har møtt noen andre og er utro. Han blir irritabel fordi han har dårlig samvittighet. Defensiv fordi han er redd for å bli avslørt. 
 

 

Anonymkode: 0c38c...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ut som klassisk utroskap/har funnet ei ny.

Anonymkode: e8a35...380

Eller depresjon, da. Drastiske endringer i væremåte kan komme av begge de.

Anonymkode: e8a35...380

[Gjest Elooon]

Depresjon? Noe som har skjedd som han ikke vil fortelle? Hjelper ikke å presse noen til å fortelle i alle fall. Hvis noen presser meg til å snakke om noe jeg ikke vil eller er klar for så blir jeg både sint, lei eller bare går ut i fra rommet.

Forelskelsen/kjærligheten har stanset? Han har fått følelser for ei annen? Sånt kan skje. Kjærligheten kan komme og gå. En naturlig del av livet det også. 

La han fortelle hva det er når han vil og er klar for det. Vil du ikke vente til han er klar å fortelle så får du slå opp hvis det er det du vil. Har ikke andre råd å komme med. 

[Carrot]

Når du sier du har forsøkt prate med han men han går i forsvar lurer jeg på hvordan du starter den samtalen og hvilket innhold den har?  om du sier " vi må snakke om endringene som skjer hos deg og som påvirker vår relasjon, jeg skjønner at du syns det er ubehagelig at jeg tar det opp men om du ikke ønsker en dialog med meg om det vil dette forholdet være på vei mot et brudd for jeg vil ikke leve slik som dette" og han går rett i forsvar tenker jeg at du har svaret ditt - forutsatt selvsagt at du ikke bare vil sitte på gjærdet og vente og se da.. Mange velger den tilbaktrukne lidelsen heller enn den "konfrontasjonen" en god samtale kan være.. 

[AnonymBruker]

Elooon skrev (Akkurat nå):

Depresjon? Noe som har skjedd som han ikke vil fortelle? Hjelper ikke å presse noen til å fortelle i alle fall. Hvis noen presser meg til å snakke om noe jeg ikke vil eller er klar for så blir jeg både sint, lei eller bare går ut i fra rommet.

Forelskelsen/kjærligheten har stanset? Han har fått følelser for ei annen? Sånt kan skje. Kjærligheten kan komme og gå. En naturlig del av livet det også. 

La han fortelle hva det er når han vil og er klar for det. Vil du ikke vente til han er klar å fortelle så får du slå opp hvis det er det du vil. Har ikke andre råd å komme med. 

Mye av det du skriver kan stemme. Jeg er også enig i at man ikke skal mase. Noe jeg ikke gjør. Men, dette påvirker meg også. At noen skal oppføre seg helt annerledes, men ikke være interessert i å snakke ordentlig om det, gjør samlivet vanskelig. Har ventet i mange måneder på at ting skal bli bedre, eller at han skal prate med meg selv om endringen. Det skjer ikke. 

Må si det er en kjempevond følelse, når man ikke føler seg verken elsket eller verdsatte. Og at han ikke engang tar seg bryet med å ta mine følelser på alvor, men heller avfeier det med at slik som det er nå er det bare. 

Prøvd å spørre om depresjon, men nekter for det. 

Takk for råd

ts

Anonymkode: 4ed33...670

[AnonymBruker]

Lyser utroskap lang vei, men han er for feig til å gjøre det slutt med deg. 

Vil ikke bruke ringen pp amdre fingeren pga solskille 😅 Det blir for dumt. 

Du har prøvd å prate med han. Nå er det på tide å stille krav. Hvis han ikle vil prate eller lytte til deg er det på tide å si at forholdet er over. 

 

Anonymkode: 0760b...dbd

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Eller depresjon, da. Drastiske endringer i væremåte kan komme av begge de.

Anonymkode: e8a35...380

Tenker heller det. Han er lei av tilværelsen og prøver å skape noe nytt.

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 minutt siden):

Når du sier du har forsøkt prate med han men han går i forsvar lurer jeg på hvordan du starter den samtalen og hvilket innhold den har?  om du sier " vi må snakke om endringene som skjer hos deg og som påvirker vår relasjon, jeg skjønner at du syns det er ubehagelig at jeg tar det opp men om du ikke ønsker en dialog med meg om det vil dette forholdet være på vei mot et brudd for jeg vil ikke leve slik som dette" og han går rett i forsvar tenker jeg at du har svaret ditt - forutsatt selvsagt at du ikke bare vil sitte på gjærdet og vente og se da.. Mange velger den tilbaktrukne lidelsen heller enn den "konfrontasjonen" en god samtale kan være.. 

Jeg har i løpet av disse månedene prøvd flere metoder. Funker ikke noe godt uansett. Blir egentlig ikke klokere av samtalene vi har hatt, derfor har jeg vel egentlig gitt litt opp

ts

Anonymkode: 4ed33...670

[AnonymBruker]

Han er utro! 

Holder seg i form, vil ikke ha skille på fingeren, bor på sosiale medier, distanserer seg fra deg. 

Start boligsøk og forbred deg på brudd.

Anonymkode: bc6fb...b23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han er utro! 

Holder seg i form, vil ikke ha skille på fingeren, bor på sosiale medier, distanserer seg fra deg. 

Start boligsøk og forbred deg på brudd.

Anonymkode: bc6fb...b23

Åh.. Ja, er jo egentlig det jeg har trodd. Men har ikke helt klart å la det gå opp for meg. Han som var sååå i mot utroskap..

ts

Anonymkode: 4ed33...670

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Åh.. Ja, er jo egentlig det jeg har trodd. Men har ikke helt klart å la det gå opp for meg. Han som var sååå i mot utroskap..

ts

Anonymkode: 4ed33...670

Er vel ganske vanlig det. At man er så imot det, kunne aldri gjort det mot noen. Men så er man bare et svakt menneske og ting forandrer seg, plutselig står man der og har gjort det man aaaldri skulle gjøre.

Anonymkode: e8a35...380

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Åh.. Ja, er jo egentlig det jeg har trodd. Men har ikke helt klart å la det gå opp for meg. Han som var sååå i mot utroskap..

ts

Anonymkode: 4ed33...670

Jeg synes ikke det er riktig å konkludere med at han er utro.  Tvert i mot så synes jeg det er dårlig gjort. Han må da få ha en liten livskrise uten å bli beskyldt for det. 
Dersom det likevel skulle vise seg, så har du stien din ren ved å prøve å løfte ham fremfor å tråkke ham ned.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er vel ganske vanlig det. At man er så imot det, kunne aldri gjort det mot noen. Men så er man bare et svakt menneske og ting forandrer seg, plutselig står man der og har gjort det man aaaldri skulle gjøre.

Anonymkode: e8a35...380

Har skjønt at det dessverre er vanlig. Men trodde ikke jeg skulle stå i den situasjonen med mannen min. Usikker på hvordan jeg skal håndtere dette.

Anonymkode: 4ed33...670

[AnonymBruker]

Høres jo veldig ut som utroskap, altså.

Kanskje også blandet med eller som følge av en liten midtlivskrise?

Som jo til dels er en liten depresjon, og ofte kan være å søke litt ut av forholdet.

Når man først kjenner på at man er dødelig og at ungdommen med dens uendelige muligheter er over og man er "satt", så kommer spørsmålene - var dette alt? Skulle jeg ikke oppleve mer? Er det her jeg skal stå stille resten av livet? Osv.

Midlivskrisen gjøres jo ofte narr av, når mannfolk skal ta motorsykkellappen og farge håret liksom, men den er jo reell og  litt tung for mange, og medfører jo noen ganger også utroskap. Gjerne med en yngre kvinne, ikke fordi menn bare tenner på unge kropper, men fordi det er et forsøk på å finne tilbake til egen ungdom, føle seg yngre selv, bekjempe selve døden. 

Anonymkode: ea42f...29a

[Gjest Elooon]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mye av det du skriver kan stemme. Jeg er også enig i at man ikke skal mase. Noe jeg ikke gjør. Men, dette påvirker meg også. At noen skal oppføre seg helt annerledes, men ikke være interessert i å snakke ordentlig om det, gjør samlivet vanskelig. Har ventet i mange måneder på at ting skal bli bedre, eller at han skal prate med meg selv om endringen. Det skjer ikke. 

Må si det er en kjempevond følelse, når man ikke føler seg verken elsket eller verdsatte. Og at han ikke engang tar seg bryet med å ta mine følelser på alvor, men heller avfeier det med at slik som det er nå er det bare. 

Prøvd å spørre om depresjon, men nekter for det. 

Takk for råd

ts

Anonymkode: 4ed33...670

Alltid vondt og vanskelig når noen plutselig endrer seg uansett grunnen til det, men dessverre sånn er det. Alle kan endre seg av forskjellige grunner og det kan være vanskelig for både den som endrer seg og for de nærmeste. 

Hvis det er depresjon så er det lett å nekte for det. Det er noe mange ikke vil innrømme at de har. Gjerne for de er flau over å være deprimert. 

Husk det er alltid greit å slå opp når et forhold blir for vanskelig eller ikke går mer. Ofte er det det beste. Bør aldri bli værende i et forhold hvis det påvirker deg negativt, det blir vondt å fortsette å være i forholdet og begynner å bli deprimert av det. Man må ta vare på seg selv også og gjøre seg selv lykkelig.