Naturlig å kutte ut venninner som får barn.......det går jo i dette heletiden. Samme gnålet.

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det kan være stort å få barn, men mødrebobbla kan bli litt ekstrem. Når alt bare dreier seg om barn heletiden, høre på snakk om bæsjebleier gulping++++. Hver gang man møtes...snakkes...sender snap etc...

Nå faser jeg sakte ut, gjort det med flere. Ser at dette er noe man må gjøre, ellers blir man drittlei enspora mennesker.

Ps: ikke tenkt å få egne barn.

Anonymkode: c8863...91c

[AnonymBruker]

Det blir ikke bedre etter bæsjebleiestadiet heller. Jeg er så lei av å høre om barnebursdager og hvem som får lov til å leke ute...

Anonymkode: e06c4...954

[AnonymBruker]

Har du prøvd å si ifra, i stedet for å ghoste..? Om dette er en venninne du faktisk bryr deg om, virker det utrolig rart å bare kutte kontakten uten å prøve å løse problemet og jobbe med vennskapet i stedet. 

JA, det er dritkjedelig når noen har Sett Lyset, enten det nå er baby, crossfit, veganisme, Jesus, vindmøllemotstand, whatnot. 

Men: voksne folk må da klare å si ifra! "Det blir litt vel mye snakk om baby-ting for meg nå for tiden. Du vet, jeg har ikke barn selv, og mye av det du snakker kan jeg bare ikke relatere til. Jeg føler samtalen blir veldig ensidig. Kan vi kanskje snakke litt mindre om baby, og litt mer om andre ting"?

Anonymkode: d152f...eae

[AnonymBruker]

Momentant kutt. Dette blir for rævva å høre på hele tiden. Samme med nyfrelste slankere som har oppdaget en mirakelkur.

Anonymkode: 2c773...bb7

[AnonymBruker]

Noen tar bare helt av dessverre. 

Jeg er barnløs selv, og kjenner at noen blir litt mye for meg. Som regel så løser det seg med at man drar over å sitter å lytter i en time eller så, og så er det nesten som om de "våkner" litt å spør hvordan det er med meg, men noen dessverre bare endrer seg for godt, og det er kun barnet nå. 

Som selvsagt er helt ok, folk må jo få bestemme selv, men sårt noen ganger så klart. 

Anonymkode: 9cb2b...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Momentant kutt. Dette blir for rævva å høre på hele tiden. Samme med nyfrelste slankere som har oppdaget en mirakelkur.

Anonymkode: 2c773...bb7

Er det rart folk er ensomme når folk "Momemtant kutter" folk de kaller venner, i stedet for å ta en enkel samtale først for å prøve å fikse problemet... 

Er folk så tafatte? 

Anonymkode: d152f...eae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det rart folk er ensomme når folk "Momemtant kutter" folk de kaller venner, i stedet for å ta en enkel samtale først for å prøve å fikse problemet... 

Er folk så tafatte? 

Anonymkode: d152f...eae

Du har misforstått poenget.

Anonymkode: 2c773...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har misforstått poenget.

Anonymkode: 2c773...bb7

Kommunikasjoner er ikke din greie... Ikke klarer du å ta en samtale med vennene dine om det du oppfatter som et problem i vennskapet, og ikke klarer du å utdype innlegget ditt med å forklare hva som var poenget ditt. 

Om du sitter der og forventer at alle skal være tankelesere, og bare VITE at du ikke liker høre på barneprat, har en annen mening enn den du klarte formulere i innlegget ditt, osv. må det være veldig slitsomt for degi samfunnet. 

Anonymkode: d152f...eae

[AnonymBruker]

Enkelte er slik, dessverre, og det gir seg ikke.

Var i et selskap med fire mødre en gang. I 2 timer i strekk klarte de å diskutere fødsler, uten å tenke på hvor ekskludert jeg da var fra samtalen.

Jeg har også kollegaer som utelukkende snakker om barnehageproblematikk gjennom en hel lunsj. 

Når man bare er to er det lett å vri det over på noe annet. Man bytter samtaleemne. Jeg har også svart "ja nå har jeg prøvd tre ulike typer tørrfor (til katten) over de siste to månedene, og fulgt nøye med på avføringen", da snapper de som regel tilbake på plass og forstår at bleier og fast føde ikke er det gøyeste en barnløs kan snakke om. 

Anonymkode: 50aae...006

[AnonymBruker]

Jeg har barn selv, men jeg orker ikke kun snakk om barn. Noen av vennene mine har mistet seg selv helt. Om det er greit for dem, er det greit for meg - men jeg tar litt avstand fra dem i en periode og holder med de som er like meg. Jeg liker nemlig å snakke om nyheter, jobb, hverandres liv og diverse annet vi snakket om før barn. Jeg husker jeg begynte tenke på fet i graviditeten - noen skulle bare snakke baby og barn, som om nå skulle man ikke være seg selv. 

Anonymkode: 99a24...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enkelte er slik, dessverre, og det gir seg ikke.

Var i et selskap med fire mødre en gang. I 2 timer i strekk klarte de å diskutere fødsler, uten å tenke på hvor ekskludert jeg da var fra samtalen.

Jeg har også kollegaer som utelukkende snakker om barnehageproblematikk gjennom en hel lunsj. 

Når man bare er to er det lett å vri det over på noe annet. Man bytter samtaleemne. Jeg har også svart "ja nå har jeg prøvd tre ulike typer tørrfor (til katten) over de siste to månedene, og fulgt nøye med på avføringen", da snapper de som regel tilbake på plass og forstår at bleier og fast føde ikke er det gøyeste en barnløs kan snakke om. 

Anonymkode: 50aae...006

Dessverre er det noen som ikke tar hintet, når man bytter tematikk, eller sier ifra.. 

Anonymkode: 99a24...527

[NakenPanda]

Når man ikke formerer seg blir folk med dårlig genetikk og som fronter slike holdninger borte.

If we can't get them out well breed them out

Du er en kjip venn

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kommunikasjoner er ikke din greie... Ikke klarer du å ta en samtale med vennene dine om det du oppfatter som et problem i vennskapet, og ikke klarer du å utdype innlegget ditt med å forklare hva som var poenget ditt. 

Om du sitter der og forventer at alle skal være tankelesere, og bare VITE at du ikke liker høre på barneprat, har en annen mening enn den du klarte formulere i innlegget ditt, osv. må det være veldig slitsomt for degi samfunnet. 

Anonymkode: d152f...eae

En trenger neppe være tankeleser for å forstå at konstant gnål om det som nevnes i HI er ubegripelig uinteressant. Da er man kognitivt sløv og det hjelper ikke akkurat på.

Anonymkode: 2c773...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En trenger neppe være tankeleser for å forstå at konstant gnål om det som nevnes i HI er ubegripelig uinteressant. Da er man kognitivt sløv og det hjelper ikke akkurat på.

Anonymkode: 2c773...bb7

En nybakt mor ER kognitivt sløv  Ammetåken er en reell ting. Det er påvist at nybakte mødre har fysiske forskjeller i hjernen fra før de fødte. 

Og igjen: voksne folk sier ifra, de kutter ikke bare ut venner. 

Om du bare kutter folk ut, uten å gi dem en sjanse til å rette opp et problem de gjerne ikke er klar over selv engang, er du ikke mye til venn. Og du ser tydeligvis ikke på dem som venner heller, for om de betyr så lite for deg at du ikke gidder legge to pinner i kors, og si  én enkelt setning for å prøve å bøte på problemet, så betyr de ikke akkurat mye for deg i utgangspunktet. Da kan du heller kalle dem bekjente, for venner ser du tydeligvis ikke på dem som. 

Anonymkode: d152f...eae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

En nybakt mor ER kognitivt sløv  Ammetåken er en reell ting. Det er påvist at nybakte mødre har fysiske forskjeller i hjernen fra før de fødte. 

Og igjen: voksne folk sier ifra, de kutter ikke bare ut venner. 

For all del. 

jeg har bevisst  "faset ut" noen nybakte mødre som bare ville snakke om baby, da det blir litt kjedelig for meg når det er flere timer i strekk. Jeg gir de sjanse til å være nybakte mødre uten at jeg skal komme å forsure miljøet demmes å diktere hvordan de skal være som person, og ser det ann. Noen strekker ut hånden med en melding om savn, og da tar jeg gjerne opp kontakten igjen, men dersom det blir mye barneprat så kan jeg si, en gang eller to: en deg da, hvordan har du det som person da? eller: "nå har vi snakka mye om barnet, hva skjer med deg" men dersom det enda ikke blir bedring så er det greit nok det også, folk endrer seg. 

At folk endrer seg når de får barn er helt ok, men det er også valgfritt for meg hvor mye engasjement/styring man skal pålegge en person i et vennskap. Det er frivillig å være vennen min, å jeg får meg raskt nye venner så vil de ikke så vil de ikke liksom. 

Om andre folk bare faser de ut rett som det er så er det dems rett også, ingen er SKYLDIG andre vennskap, og om foreldre ikke skjønner at ingen er så interessert i deres barn som det de er, så er det ok, men ikke forvent en 10siders plan med hvordan vennskapet skal reddes, når det er foreldrene som kanskje er problemet. 

Anonymkode: 9cb2b...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

En nybakt mor ER kognitivt sløv  Ammetåken er en reell ting. Det er påvist at nybakte mødre har fysiske forskjeller i hjernen fra før de fødte. 

Og igjen: voksne folk sier ifra, de kutter ikke bare ut venner. 

Om du bare kutter folk ut, uten å gi dem en sjanse til å rette opp et problem de gjerne ikke er klar over selv engang, er du ikke mye til venn. Og du ser tydeligvis ikke på dem som venner heller, for om de betyr så lite for deg at du ikke gidder legge to pinner i kors, og si  én enkelt setning for å prøve å bøte på problemet, så betyr de ikke akkurat mye for deg i utgangspunktet. Da kan du heller kalle dem bekjente, for venner ser du tydeligvis ikke på dem som. 

Anonymkode: d152f...eae

Ok, du har talt.

Anonymkode: 2c773...bb7

[Gjest kruspersilletaco]

Mor selv, og ville gitt dem en sjanse til etter barnehageoppstart/permisjonsslutt. Før det lever man i en mammaboble.. Jeg er selv en av de som ikke liker å snakke om eller bare høre om andre sine barn, men har heldigvis venninner som forstår. De er like selv.. Hvis det er gode venninner kan du godt prøve å si fra. Jeg hadde værtfall ikke blitt fornærmet om du var min venn og sa fra fint.

[AnonymBruker]

Er det en god venninne så sier du ifra. Jeg er mor selv og har en barnløs (frivillig) venninne. Hun sa ifra til meg når jeg snakket for mye om baby/barn på en fin måte. Nå når vi er sammen passer jeg på å ikke snakke om barnet mitt hvis ikke hun spør selv om barnet. Veldig glad for at venninnen min sa ifra isteden for å ghoste meg. 

Anonymkode: c55c7...2f1

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kuttet dem helt ut, men jeg treffer dem nesten aldri. Det er dørgandes kjedelig, og man får aldri snakket med dem. Man får dem nemlig aldri på egenhånd. Enten er barna fysisk tilstede, og da går samtalene sånn.. "Ja, vi skal på f... NEI! IKKE RØR!!! ferie til Malaga, og... Må du tisse? Så flink! Da går vi og tisser". *Forsvinner og kommer tilbake* "ja, hun skal begynne på storbarnsavd... Er du sulten? Ja hva vil du ha da"? Og sånn holder det på i timevis, til leven og skrål.

ELLER så har de fått seg "frikveld", men fedrene "får ikke lov å legge". det betyr at hun dukker opp to timer etter avtalt, og det må man bare forstå. Kan ikke sende  beskjed om det under legging. Dessuten må det ringes og sjekkes hele tiden med far fordi de ikke stoler på at pappa får dette til.

En gang var jeg på fest, og samtalen gikk rundt bæsj, tiss, bek, melkegangbetennelser og amming. Jeg har aldri kjedet meg så mye, og derfor blitt så full av å drikke av ren kjedsommelighet. Og det er ingenting man kan gjøre, når det er en skokk med andre som sitter i bobla. Man må bare holde ut eller dra hjem. Jeg burde dratt hjem.

Forstå meg rett. Jeg forstår at det er uhyrlig inngripende å få barn. Det er bare det at mødrene dessverre mister seg selv på veien. Jeg venter jeg. Klar til de har funnet seg selv igjen, så skal vi ha det kjekt igjen. Hvis det skjer.

Anonymkode: 2aa73...504

[Gjest EmKay]

Synes det er rimelig kjipt å bare avslutte "vennskap" sånn uten videre. Da tenker jeg at de ikke er så viktig for deg i utgangspunktet... 

Jeg var lenge den eneste barnløse i en stor venninnegjeng, og syntes heller ikke det var spesielt spennende å høre på alle deres barnegreier time inn og time ut. 

Men
1. De betyr mye for meg, og selv om jeg kanskje ikke kunne relatere, prøvde jeg å gi dem rom til å snakke om det som per da var veldig viktig for dem, og jeg prøvde å engasjere med i deres barns liv så langt jeg klarte med mine forutsetninger

2. Når det ble for mye sa jeg pent ifra om at det ble litt mye barneprat for meg som ikke hadde barn selv, og om vi kanskje kunne snakke om noe annet. Har aldri opplevd dårlig stemning for det, heller motsatt at jeg har fått beklagelser for at de ble dratt helt inn i temaet og glemte at jeg ikke hadde så mye å bidra med der. 

Og så har vi snakket om noe annet. 

Nå har jeg barn selv, og selv om jeg prøver å være oppmerksom på dette i samtaler der ikke alle har barn, merker jeg at jeg også tidvis kan la meg rive med. Og jeg tenker at ja, vi mødre har et ansvar for å ikke ekskludere noen fra samtalen, men de som føler seg utenfor har også en ansvar for å si ifra eller prøve å pense samtalen inn på noe annet som de kunne tenke seg å snakke om.