Hva gjør du når folk spør deg de samme spørsmålene gang på gang (fordi de aldri hører etter ​🙉​​🙉​​🙉​)?

[AnonymBruker]

Når er det greit å si "For faen, Karen, jeg har fortalt deg hvilken ny jobb jeg har fått 4 ganger denne uken" 😅 Eller lignende.

Anonymkode: bfcd7...ae0

[AnonymBruker]

Jeg svarer bare. Gidder ikke bruke energi på det. 

Anonymkode: 9399f...4e6

[AnonymBruker]

Ingen grunn til å glefse. 

Om noen spør opp igjen svarer jeg bare et humoristisk "det samme som i går"

Anonymkode: f159d...c73

[AnonymBruker]

Har en person i familien som er sånn, bare at hen har stilt samme spm hver gang vi har møtt hverandre de siste 15 årene. Helt sant. Og jeg tror fortsatt ikke denne personen har fått med seg svaret. Hen er en veldig pratsom person som snakker ivei uten å registrere hva andre sier. For min del blir det til at jeg blir veldig stille sammen med hen, for jeg antar uansett at det jeg sier, ikke betyr så mye. 

Anonymkode: bcca2...e5e

[AnonymBruker]

Jeg også svarer bare. Noen ganger litt utrolig da,  utrolig. Jeg har tre barn, to gutter og ei jente. Ei god venninne av meg spør meg gang på gang " hvor mange barn er det du har?" Hun har ikke barn, men jeg husker navn og alder på hennes to hunder, kan når de sist var hos dyrlegen hvilke behandling de fikk... . Jeg snakker ikke så mye om mine barn til henne ettersom det er et sårt tema, men jeg hører konstant mye om hennes hunder. Hun kunne i det minste huske antallet "tre" syns jeg. Det er ikke så vanskelig, det kan være litt irriterende å minne henne om noe så sentralt i mitt liv omtrent hver gang vi prates. 

Anonymkode: d2202...d25

[AnonymBruker]

Aldri. Folk kan ha ulike grunner for å ikke huske ting. Det trenger ikke bety at de ikke har hørt etter. 

Hukommelsen er avhengig av en hel røys med ting. Både når man skal lagre informasjon, og når man skal finne den igjen. 

Stress, trøtthet, osv, kan ha veldig negativ effekt. Jeg sliter forferdelig med husken når jeg er trøtt - og nå er jeg småbarnsmor, og trøtt hele forbanna tiden.. 

Det kan også være personen rett og slett ikke hørte hva du sa forrige gang, men følte de måtte nikke og smile fordi de allerede hadde sagt "hæ" fire ganger.. 

Anonymkode: dcee1...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg også svarer bare. Noen ganger litt utrolig da,  utrolig. Jeg har tre barn, to gutter og ei jente. Ei god venninne av meg spør meg gang på gang " hvor mange barn er det du har?" Hun har ikke barn, men jeg husker navn og alder på hennes to hunder, kan når de sist var hos dyrlegen hvilke behandling de fikk... . Jeg snakker ikke så mye om mine barn til henne ettersom det er et sårt tema, men jeg hører konstant mye om hennes hunder. Hun kunne i det minste huske antallet "tre" syns jeg. Det er ikke så vanskelig, det kan være litt irriterende å minne henne om noe så sentralt i mitt liv omtrent hver gang vi prates. 

Anonymkode: d2202...d25

Har du prøvd å si noe annet en gang i blant bare for å se om hun egentlig husker? 4 eller 2 liksom?

Anonymkode: 5b673...ccd

[AnonymBruker]

Helt seriøst, klarer du ikke å kommentere at de har spurt mange ganger uten å være ufin?

Anonymkode: 13884...a4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt seriøst, klarer du ikke å kommentere at de har spurt mange ganger uten å være ufin?

Anonymkode: 13884...a4d

Hvorfor må man i det hele tatt kommentere, i stedet for å innse at man ikke er verdens navle, og at folk helt fint kan glemme/ikke ha fått med seg detaljer om livet ditt? 

Anonymkode: dcee1...b9d

[Majer]

Har er par adhd venner som er sånn. Bare svarer på nytt jeg.

[Blåttvann]

Svigermor er en som liker å prate om seg selv og sine ting. Hun spør alltid om de to samme tingene når vi møtes men hun hører aldri etter, så hun spør om disse to tingene opptil tre ganger samme dag, gjerne med et par minutters mellomrom... Når jeg svarer så kan hun finne på å avbryte for hva som helst, hunden som gjør noe søte byks, en fugl som flyr forbi og hun må si hva den heter, osv... 

Samboer sier at hun bare er sånn, og jeg ser hun er lik med andre. Men jeg må si det faktisk irriterer meg ganske mye. Hun skal også bestemme alt hele tiden, og hvis hun bestemmer at jeg skal kappe salat til maten så sier hun at jeg kan kappe opp tingene slik jeg vil, men det blir alltid kommentert når salaten er ferdig eller det blir rettet på underveis.

Jeg tror noen folk bare lever i sin egen boble. Svigermor er 80 år, det er absolutt for sent å endre noe der. Hun vil ha det som hun vil ha det og hun bryr seg mest om seg selv, selv om hun alltid virker omtenksom. Hun ber inn til middag, tar oss med på utflukter og ringer daglig. Men det er for å prate om seg og sitt. Etterpå takker hun alltid for godt selskap og sier at det var helt fantastisk at vi møttes. Hun sier hun er glad i meg, så jeg har jobbet for å ikke ta hennes avvisninger og uinteresse personlig.

Når hun spør om det samme så sier jeg ganske enkelt at "nei, jeg jobber på det prosjektet som vi snakket om i sta, det med xxx". Da sier hun alltid bare "ååååja, det var det ja *ler* jeg er litt trøtt" før hun snakker om seg selv igjen. 😅

Jeg svarer sånn fordi jeg mener for mange ikke bryr seg når de stiller spørsmål, at de gjør det mer for å være høflige enn å faktisk lytte (som er uhøflig). Og jeg ser at de som holder på slik i mitt liv er gjerne de som bryr seg mest om seg selv. Så derfor "tar" jeg de litt på det slik at de kanskje føler litt på det at de ikke hørte etter. Men de vet ikke hvor irriterende det kan være, fordi sånne folk jo ikke går overens (fordi de ikke klarer å gi andre plass) og derfor ikke opplever at folk behandler de på samme måte.

Men hvis det bare skjer en gang i blant så svarer jeg bare uten å legge inn noen ord som viser at vi allerede har snakket om det det blir spurt om, gidder ikke hakke på folk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg også svarer bare. Noen ganger litt utrolig da,  utrolig. Jeg har tre barn, to gutter og ei jente. Ei god venninne av meg spør meg gang på gang " hvor mange barn er det du har?" Hun har ikke barn, men jeg husker navn og alder på hennes to hunder, kan når de sist var hos dyrlegen hvilke behandling de fikk... . Jeg snakker ikke så mye om mine barn til henne ettersom det er et sårt tema, men jeg hører konstant mye om hennes hunder. Hun kunne i det minste huske antallet "tre" syns jeg. Det er ikke så vanskelig, det kan være litt irriterende å minne henne om noe så sentralt i mitt liv omtrent hver gang vi prates. 

Anonymkode: d2202...d25

"Nei, såvidt jeg husker har jeg ikke fått noen flere siden sist, så fortsatt tre"

Anonymkode: f159d...c73

[Gjest Elooon]

Kommer an på hvem som spør opp igjen. Svarer på nytt hvis jeg vet det er noen som glemmer lett, fordi man bruker ikke mye energi på å svare på nytt selv om man har svart tidligere. 
Eller så svarer jeg «det har jeg nettopp svart på» og hvis personen ikke husker det så svarer jeg på nytt. Null problem for meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

"Nei, såvidt jeg husker har jeg ikke fått noen flere siden sist, så fortsatt tre"

Anonymkode: f159d...c73

Evt «nei, jeg gav bort et i vinter så nå er det bare to»

Anonymkode: 5b673...ccd

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som glemmer... Og din reaksjon er en av de som som gjorde at jeg kuttet ut mye sosialt liv...

Jeg glemmer ikke med vilje. Det er faktisk jævlig vondt å ikke klare huske ting. Jeg vet jeg glemmer mye... Jeg har i en alder av 37 fått adhd-diagnosen som forsåvidt forklarer, men det hjelper jo ikke, jeg glemmer jo like mye uansett...

Det er lettere bare droppe være sosial eller bygge vennskap, når alle bare tror at en ikke bryr seg... Og det er skikkelig vondt å måtte spørre masse ting om og om igjen...

Anonymkode: feb97...cff

[AnonymBruker]

Jeg har en kronisk sykdom, og hater virkelig å prate om sykdom. Folk husker jo ingenting om hva jeg har svart før 🥴. Svarer så kort jeg kan. Eller sier at nå vil jeg ha det hyggelig, og ikke snakke om sykdom.

Anonymkode: 785de...fa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er en av de som glemmer... Og din reaksjon er en av de som som gjorde at jeg kuttet ut mye sosialt liv...

Jeg glemmer ikke med vilje. Det er faktisk jævlig vondt å ikke klare huske ting. Jeg vet jeg glemmer mye... Jeg har i en alder av 37 fått adhd-diagnosen som forsåvidt forklarer, men det hjelper jo ikke, jeg glemmer jo like mye uansett...

Det er lettere bare droppe være sosial eller bygge vennskap, når alle bare tror at en ikke bryr seg... Og det er skikkelig vondt å måtte spørre masse ting om og om igjen...

Anonymkode: feb97...cff

Hvorfor ikke bare si at du er glemsk? Jeg har også ADHD, men isolerer meg jo ikke fordi om. Bare vær ærlig, de aller fleste mennesker aksepterer at du glemmer så lenge de har en forklaring. 

Anonymkode: 87d7c...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg er en av de som glemmer... Og din reaksjon er en av de som som gjorde at jeg kuttet ut mye sosialt liv...

Jeg glemmer ikke med vilje. Det er faktisk jævlig vondt å ikke klare huske ting. Jeg vet jeg glemmer mye... Jeg har i en alder av 37 fått adhd-diagnosen som forsåvidt forklarer, men det hjelper jo ikke, jeg glemmer jo like mye uansett...

Det er lettere bare droppe være sosial eller bygge vennskap, når alle bare tror at en ikke bryr seg... Og det er skikkelig vondt å måtte spørre masse ting om og om igjen...

Anonymkode: feb97...cff

Sliter med det samme.  Som ung og i en verden der man lettere ble akseptert fungerte jeg greit.  Der tok også andre plass. Jo eldre man blir jo mer forandrer spillereglene seg iht venner og bekjentskaper.  Dessuten er verden blitt så konflikt sky. 

Jeg fungerer bedre med folk som tør å si st nå snakker du mye. Fordi jeg prøver jo å stoppe men klarer ikke. Men når noen sier det, er det god hjelp for meg. 

Ofte snakker andre til meg uten at jeg har klart å koble meg på. Og blir sure, når jeg sier at jeg ikke hørte.  Jeg faller helt ut av samtalen,  fordi jeg fikk bare med meg første halve setningen. Og skjønner faktisk ikke hva de snakker om. Så da har jeg to valg, spørre hva de sa, og risikere at noen blir sure, eller jakte med å late som jeg skjønner det.  Med økt risiko for å gå på en diger misforståelse.  Dette medfører et nytt lag av stress i kontakt med andre. Som gjør at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å huske noenting fra det møtet. Og har medført at jeg trekker meg heller litt for meg selv 

Ikke lett å være annerledes i et woke samfunn der det ikke er rom for ikke være perfekt 

Anonymkode: ee039...70b

[AnonymBruker]

Huff, jeg har blitt sånn i løpet av de to siste årene. Er bekymret. Kan spørre venninna min flere ganger om når hun skulle reise på ferie og komme hjem. Det fester seg bare ikke, selv om jeg prøver.

Vurderer å kjøpe en gammeldags Filofax eller noe sånt for å holde oversikt. Er 41 år..

Anonymkode: d7be1...799

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvem som spør. Er det eldre personer gjentar jeg det de spør om. Er det folk på min egen alder og yngre som jeg kjenner, så sender jeg dem blikket mitt 🤣. Da skjønner de at de har spurt før. De kan la være å spørre om de ikke bryr seg om svaret. 

Anonymkode: 6da51...425