Kollegaer ser på meg som ekstremt kjedelig (i det sosiale). Og jeg husker ikke sist jeg lo skikkelig på ekte.. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Er en kvinne i 40 årene som jobber på en arbedisplass med ca 50 kolleager (vi går turnus). Jeg er ikke sjenert eller introvert, men fikser dårlig smalltalk i lengden. Jeg klarer ikke å le ekte av "morsomme" ting de gapskratter av. Klarer heller ikke å være morsom selv. Og det virker som at det jeg prater om /forteller om - er bare kjedelig (satt på spissen)

Faglig er jeg veldig godt likt, vi samarbedier veldig godt og jeg liker arbeidsoppgavene kjempegodt.

Men hver gang det er rolig på jobben, så knyter det seg i magen på meg.. jeg er definitivt aldri den andre går til først for å prate. Det er mer slik at jeg tilfeldig havner inn en av samtalene uten at andre faktisk tar insj til det.

Føler meg utrolig kjedelig pådet sosiale området. Har vært sånn i 3 år. Det kommer jo nye kolleager jevnlig, så er jo ikke bare en gammel oppfstning/vane på avdelingen.. Jeg blir ikke mislikt, men mer at jeg bare er kjedelig - at det ikke er noe spennende ting jeg har å fortelle. (føler meg absolutt ikke sjenert eller noe, jeg bare klarer ikke å få smalltalken til å bli morsom eller interesant. (vi er fordelt i alle aldersgrupper fra 25-65 og mange av oss er ganske ulike hverandre - allikevel er det noen på avd som alltid er så populære på det sosiale plan. Alle bare MÅ prate og smiske medde personene. Og de ler og koser seg maks, mens jeg "ler" med, men føler meg sykt dum og egentlig utenfor det hele.

Det rare er at i vennegjengen er det motsatt. Særlig i 20-30 årene, men fortsatt nå også; der leg jeg på ekte, får andre til å le masse, drar frem engasjerende emner/erfaring7historie etc. Og det handler ikke om utrygghet på jobb. Står trygt i det faglige, jeg er superveileder og dessuten en som mange går til for å få råd/hjelp.

Men hvordan snu dette litt? Ikke behov for å være populær, men at jeg ikke er så himla kjedelig og uinteresant i det sosiale.. Føler meg som han som er Mandag i finn reklamen..

Noen gode råd?? Synes dette er så kjipt, så gruer meg alltid litt til lunsjpauser og deler av vakten hvor det blir rolig en stund og vi sitter og prater sammen.. Er bare så lei av den følelsen av å være så kjedelig..

Anonymkode: 48801...197

[AnonymBruker]

Kan det være at du mer ubevisst har ulike roller på jobb og i vennegjengen.

I vennegjengen kan du bare være deg selv, og derfor er det enklere å være spontan og fri.

Mens på jobb har du kanskje gått deg inn i en "jobbrolle", hvor du egentlig ikke er deg selv, eller hvor du har vanskelig for å bytte mellom den faglige deg og den uformelle deg?

Jeg vet ikke, men vet at jeg slet med noe lignende før. For meg løste det seg når jeg greide å billedlig sett fjerne skillene jeg ubevisst hadde satt opp mellom ulike roller jeg hadde. Ikke at jeg ikke var meg selv i begge, egentlig, men likevel ble det dette skiftet som jeg ikke helt forstod.

Og ikke minst, at jeg sluttet å overtenke, sluttet å tenke at jeg skulle prestere (personlig, ikke faglig) eller bli likt eller være morsom. For meg er ingenting så "drepen" på å slappe av og være meg selv om jeg føler jeg må være på en bestemt måte, forsøker å passe inn, bli likt, være morsom - da blir jeg dørgende kjedelig, fordi jeg hemmer meg selv.

Så jeg fant ut at jeg bare måtte stå trygt i meg selv, stole på at jeg er god nok. Og så løste det seg etterhvert.

Dessuten, det er ikke alle som må prestere og få andre til å le alltid. Noen ganger bytter man på, andre ganger kan man innta ulike roller i ulike miljøer.

Jeg tror du får det bedre om du tenker ta du heretter bare skal være deg selv, at du er god nok, at du bare skal ha en koselig lunsj. Senk skuldrene, bare delta i samtalen der du finner det naturlig. Du trenger ikke være underholdende! Normale samtaler er mer enn nok.

Anonymkode: 00aeb...d57

[AnonymBruker]

Nå bryter du deg selv ned, les hva du skriver.

Ikke bry deg om dette, du skal være deg selv. Ikke være interessant eller populær for andre mennesker, se på dette som jobb. Dere er jo ikke venner, men kollegaer. Ikke gjør mer ut av jobben enn du må  

Ikke prøv å være noe annet enn du er heller....

Anonymkode: d8d0f...2e3

[AnonymBruker]

Kasnskje du ikke bryr deg om kollegaer, utover jobb og at de er hverken dine venner eller familie. Er jobb en jobb for deg, så forstår jeg at det blir slik. Jeg er som deg selv. Skiller privatlivet fra jobb. Deltar heller aldri på noe sosialt.

Anonymkode: f51cb...da9

[AnonymBruker]

TS her - takk for så fine og kloke innspill! Virkelig! Jeg skal absolutt ta deres innlegg med meg. Ja jeg overtenker. Ja jeg går jo inn i en rolle og er jo ikke 100% meg selv. Og helt riktig; jeg skal jo ikke bli venner med noen av de..

 

Tusen takk ❤️ 

Anonymkode: 48801...197

[AnonymBruker]

På jobb har du en trygg rolle, privat har du ikke samme rollen og kan kanskje bli litt usikker sosialt sett. Er du komfortabel el med de andre på fritiden? 

Anonymkode: cb8f6...d03

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg har det likt som deg. Takk for at du opprettet denne tråden, det var nyttig lesning for meg også. Lykke til til oss begge!

Anonymkode: 5308c...627

[RC]

Venner velger man, kollegaer velger man ikke. Du nok en helt annen kjemi med vennene dine enn med kollegaene dine, og det er helt naturlig. Ville ikke tenkt så veldig mye mer på dette så lenge du er omgjengelig med de på jobb. Du sier selv du mener du er godt likt, da gjør du jo noe rett. 😊

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik deg. Forskjellen er at min «jobb» kun er tilkalling og sommerjobb da jeg er student. Jeg er stille og kjedelig på jobb. Kan småprate om kjedelige ting og gjør jobben min, that’s it. Jeg har sosial angst, så er mye derfor, også er jobben for meg bare en jobb. Jeg er der for å tjene penger.

i vennegjengen er jeg den morsomme som alltid prater og ler. Jeg blir beskrevet som den morsomme og galne, men på jobb ville jeg nok blitt beskrevet som «den grå musa» eller noe slikt.

Anonymkode: 94149...22c

[AnonymBruker]

Takk igjen alle. Det hjalp veldig å få svar her inne.. Føler meg så sykt dum, kedelig og uinteresant ifht det sosiale. Ingen liksom spør meg om jeg skal bli med på lønningspils etc (utover plakat for alle), men hører jo de snakke mye om det til de populære.

Rent faglig er jeg god og effktiv, og en velid godt likt kollega ifht jobben. Men det sosiale? Herregud så utafor jeg føler meg..

Må bare lære meg å la alt det ligge, møte på jobb og gjøre det jeg skal -smile og gå hjem.

Men trenger en strategi når det er rolig på jobben (gjerne andre halvdel av nattevakten oftest), da samler de seg i smågrupper og prater, mens jeg blr sittende som en dum og kjedelig person ingen har behov for å snakke med om ting utenom jobb. Hva skal man liksom da gjøre for å virke opptatt+?

Anonymkode: 48801...197

[AnonymBruker]

Mulig du overtenker det? Det er ikke sikkert det er deg som er kjedelig, det kan like gjerne være dem som er litt rare  og du som bare ikke klarer å tilpasse deg helt måten de er på. Tonen og sjargongen må liksom jobbes inn...Hvis du har venner som du kan le og ha det gøy med kan du umulig være så kjedelig. Har også jobbet mye turnus med kvinner i alle aldre og nasjonaliteter, og de de/vi gapskrattet av og pratet om var skjeldent særlig dypt og intelligent, ikke så morsomt heller, humoren ble gjerne dårligere jo trøttere og mer slitne vi ble, men det var en egen greie vi hadde sammen kun fordi vi jobbet sammen. Satte pris på dem alle selv om vi egentlig ikke hadde særlig mye felles utenfor jobben. Det er jo interessant å bli kjent med ulike mennesker.  sett deg sammen med dem, spør om deres ting og la dem snakke om seg selv, det liker de alle stort sett, det ble ofte min taktikk 😏

Anonymkode: 0df7b...20b

[Sententia]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Takk igjen alle. Det hjalp veldig å få svar her inne.. Føler meg så sykt dum, kedelig og uinteresant ifht det sosiale. Ingen liksom spør meg om jeg skal bli med på lønningspils etc (utover plakat for alle), men hører jo de snakke mye om det til de populære.

Anonymkode: 48801...197

Men bli med på lønningspils da?

de «populære» har sikkert vært på lønningspils mange ganger, og blir derfor sett på som «den naturlige gjengen». Jeg måtte delta uten personlig invitasjon et par ganger, men NÅ er jeg en av de første som får høre «du skal vel være med på fredag?!»

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik. Men jeg har sosial angst. Tar tid å bli komfortabel med mennesker og tørre å delta i store grupper. Jeg har også jobbet der i 3 år, og sliter fortsatt litt sosialt. Hater lunsjpause spesielt, fordi det er der man må sosialisere på eget initiativ. Kommer godt overens med mange, men det kommer jo stadig nye vikarer osv. Og man kan ikke matche med alle. Jeg kan bare være meg selv. Prøver å delta på sosiale ting utenom jobb, så jeg får vist en annen side av meg😊

Anonymkode: dd16a...839