Er det sant at fedre ikke kan bli like mye glad i barna som mødre

[Akryl]

Jeg og mannen diskuterte.  Jeg mener fedre kan bli kjempe glad i barna, men ikke like mye  som mødre flest.

En far vil ikke ofre absolutt absolutt alt for barna, på samme måte som mødre flest.

Enig?

[AnonymBruker]

Noen mødre liker nok å tro det, men det er feil.

Anonymkode: 10e9c...509

[AnonymBruker]

Ikke enig med deg

Anonymkode: 824b5...8b9

[AnonymBruker]

Jeg tror helt ærlih ikke atdet er mulig for mannen min å elske ungen vår like høyt som jeg som har bært barnet i magen og født, vært hjemme med barnet 24 timer i døgnet mens han har jobbet osv. Den morskjærligheten tror jeg ikke kan sammenlignes med noe i hele verden. 

Anonymkode: 644c1...ee4

[Anonym90059005]

Nei, du tar feil 

[AnonymBruker]

Ikkje enig med deg.

Anonymkode: 5ab32...2ea

[AnonymBruker]

Jeg tror de kan elske deg like høyt, men jeg tror det kommer litt senere hos noen.

Når vi fikk baby nr 2 sa mennen min at han ikke elsket nr 2 like høyt som førstemann. Det gikk faktisk nesten 2 år før han sa at han elsket begge like mye.  Jeg hadde en mye sterkere tilknyttning til begge tidligere.

Anonymkode: 83096...131

[Rucula]

Overhode ikke enig

 

[AnonymBruker]

Vell i flg. biologien har menn tradisjonelt vært jegere som har vært ute og hentet bytte mens kvinner var sankere som sanket mere i nærheten av heimen og passet barnene. Derfor har kvinner mere empati imens vi menn er mere cynical og sterkere i kroppen. Begge kjønn har sine fordeler og bakdeler og ingen er bedre enn de andre.

Anonymkode: adbf0...bbe

[AnonymBruker]

Du kommer til å få masse svar, av typen ønsketekninger, om at det ikke stemmer. For dette er ikke helt pk. 

Men det er bare å ta seg en liten titt rundt seg: jepp, morskjærligheten er som oftest mer intens og oppofrende. 

Anonymkode: bf7f0...e1b

[AnonymBruker]

Akryl skrev (9 minutter siden):

Jeg og mannen diskuterte.  Jeg mener fedre kan bli kjempe glad i barna, men ikke like mye  som mødre flest.

En far vil ikke ofre absolutt absolutt alt for barna, på samme måte som mødre flest.

Enig?

Ikke enig i det hele tatt . Mannen min hadde ofret alt for barnet. 

Anonymkode: 41c3c...15b

[AnonymBruker]

 Ens følelser for et  barn avhenger ikke av gener eller om en går gravid eller ei..basale biologiske funksjoner,  som ja et svangerskap er, gjør en ikke mer istand til å elske enn far, noe sikkert mangensom jar blitt mishandlet av mor.er enig i

Anonymkode: 04f98...36d

[AnonymBruker]

Absolutt ikke sant

Anonymkode: 3e5c0...d27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror helt ærlih ikke atdet er mulig for mannen min å elske ungen vår like høyt som jeg som har bært barnet i magen og født, vært hjemme med barnet 24 timer i døgnet mens han har jobbet osv. Den morskjærligheten tror jeg ikke kan sammenlignes med noe i hele verden. 

Anonymkode: 644c1...ee4

Første barnet fødte jeg, andre barnet fikk jeg " ferdig", 4 år. Elsker dem begge herfra til evigheten. Den yngste har hatt mye større behov, og hadde en krevende ungdomstid, og jeg vil påstå at vi aldri hadde klart de årene, om ikke kjærligheten den yngste var like stor som kjærlighetheten til den eldste. 

Anonymkode: 44609...e11

[AnonymBruker]

Biologisk har kvinner en fordel i forhold til den tidlige tilknytningen, men menn som bruker tid med barnet sitt vil få en like sterk tilknytning til det. Tradisjonelt sett er det jo kvinner som har ivaretatt barna, derfor er det ikke så rart med en samfunnsmessig holdning om at morskjærligheten slår alt.

Anonymkode: 60204...834

[Arild37]

En dame som mener noe slikt tar ikke bare feil, men er ikke skikket til å ha ett barn, for hun vil alltid se på far som en annenrangs forelder, noe som ikke bare er skadelig for far, men for barnet også 

[Rotemor]

Akryl skrev (3 timer siden):

Jeg og mannen diskuterte.  Jeg mener fedre kan bli kjempe glad i barna, men ikke like mye  som mødre flest.

En far vil ikke ofre absolutt absolutt alt for barna, på samme måte som mødre flest.

Enig?

Så pappaen din er ikke så glad i deg?

[Rotemor]

«Ikke sant» er et så jævla mye bedre svar her enn «uenig». Det er ikke en meningsmåling dette her! Det er en absurd påstand eller mening å ha. Det er feil, selvfølgelig.

Endret 26. juni 2023 av Rotemor

[AnonymBruker]

I en sunn og vanlig familie er det like mye kjærlighet fra begge tenker jeg.

I dysfunksjonelle familier er det alltid en forelder som bryr seg litt mindre, og som ikke tar det ansvaret de bør… og dessverre (men IKKE alltid) så er det oftest menn. 

Jeg vet om menn som ikke har tatt sitt ansvar som far, selv om de er ressurssterke, så er jeg mer tilbøyelig for at menn oftere føler på mindre kjærlighet og ansvar for barnet sitt, enn mor. 
Men jeg tror majoriteten av menn er like glad i barnet sitt som mor. Også har man disse unntakene..

Anonymkode: 49b89...bad

[AnonymBruker]

Ikke alle kvinner har sterk tilknytning til barna sine og mange menn har det. Men se dere rundt... Jeg har jobbet med funksjonshemmede barn i en årrekke. Jeg har også et alvorlig funksjonshemmet søsken og er oppvokst omgitt av barn med funksjonshemninger og deres familier. Og kun fem av alle barna jeg har kjent, profesjonelt og privat, har hatt en far.

En var min egen far, en hardtarbeidende mann som stiller opp for familien, men som alltid har overlatt det han kaller følerier til min mor. En hadde en autistisk far som neppe visste hva dattera het en gang, for hun var ikke del av hans særinteresse. En har en far han ser på julaften annethvert år og på nyttårsaften det motsatte året og en helg hver sommer. En fjerde har en far som en gang var hans mor og som derfor muligens ikke er representativ i denne sammenhengen. Den femte har en selvoppofrende alenefar som mistet sin kone under fødselen og som gjør alt han kan og mere til for sønnen sin.

Den sistnevnte typen menn finnes, selvfølgelig. Men det finnes et mønster som blir ekstra tydelig i familier med syke eller funksjonshemmede barn: far stikker av når ting blir ekstra tungt, innimellom til og med før det rekker å bli det. Mor blir hos barna uansett, selv når hun risikerer liv og helse.

For motstykket til den grimme fedrestatistikken blant de jeg kjenner er en statistikk med 100% tilstedeværende mødre, med unntak av de som døde før barna ble voksne. 

Anonymkode: 81e75...686