Hvordan tørre å ta i mot hjelp

[AnonymBruker]

Jeg har slitt en del psykisk i lang tid, og har for lengst innsett at dette ikke er noe jeg klaret å håndtere på egenhånd. Problemet er at jeg sliter skikkelig med å ta i mot/be om hjelp. Det sitter så langt inne, akkurat nå er det mer fristende å dø enn å be om hjelp. Har dere noen gode råd til hvordan jeg kan fikse dette? Har tidligere hatt veldig dårlig erfaring med å be om hjelp, derfor jeg synes det er så vanskelig nå, men jeg klarer bare ikke dette på egenhånd lengre. Alle gode råd tas i mot med stor takk.

 

ps. Til admin,  Jeg er ikke suicidale  og ønsker ikke å dø

Anonymkode: eac94...523

[AnonymBruker]

Be om henvisning til kommunens psykisk helsetjeneste.

Anonymkode: 09c3b...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Be om henvisning til kommunens psykisk helsetjeneste.

Anonymkode: 09c3b...07e

Som regel trenger man ikke henvisning, man kan ta kontakt selv.

Anonymkode: 9cb1e...9b7

[granskogen]

Takk for svar, det er sikkert et supert tilbud det, problemet er bare at jeg ikke klarer å skulle ta initiativ  til å be om hjelp.  For å gi et eksempel har jeg folk rundt meg som spør om det virkelig går bra med meg og da klarer jeg ikke å si noe annet enn ja, jeg har det helt supert selvom jeg i virkeligheten ikke har klart å komme meg ut av sengen engang. 
 

og det røyk anonymiteten, altså jeg som er ts

Endret 25. juni 2023 av granskogen

[AnonymBruker]

Jeg har vært der at jeg følte det samme som du føler på nå, ts. Reelt dårlige erfaringer hvor fagpersoner ikke utførte jobben sin slik de skulle, og jeg ville ikke kontakte hjelp da jeg fikk det verre, pga. dette.

Det som fikk meg til å snu, det var at jeg bestemte meg for at en eller få udugelige fagpersoner ikke skal få makt over hva jeg velger å gjøre i livet, heller ikke ta fra meg motet til å søke den hjelpen jeg trengte.

Så be om hjelp, ts, ikke sitt og tenk og vei for mye frem og tilbake - bare gjør det. I morgen er det mandag, ring kommunens psykiske helsetjeneste, som en over nevner. Du trenger normalt ikke henvisning dit, da det er et lavterskeltilbud. Og så ringer du for å bestille deg en legetime hvor du også tar opp problemene dine og ber om henvisning til psykolog/dps.

Bare gjør det, ikke kast bort tid på å utsette det. Bare sett i gang! Lykke til videre

Anonymkode: 3731f...5e7

[AnonymBruker]

granskogen skrev (7 minutter siden):

Takk for svar, det er sikkert et supert tilbud det, problemet er bare at jeg ikke klarer å skulle ta initiativ  til å be om hjelp.  For å gi et eksempel har jeg folk rundt meg som spør om det virkelig går bra med meg og da klarer jeg ikke å si noe annet enn ja, jeg har det helt supert selvom jeg i virkeligheten ikke har klart å komme meg ut av sengen engang. 
 

og det røyk anonymiteten, altså jeg som er ts

Hva slags problemer har du? Hvordan sliter du psykisk? 

Anonymkode: 09c3b...07e

[granskogen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært der at jeg følte det samme som du føler på nå, ts. Reelt dårlige erfaringer hvor fagpersoner ikke utførte jobben sin slik de skulle, og jeg ville ikke kontakte hjelp da jeg fikk det verre, pga. dette.

Det som fikk meg til å snu, det var at jeg bestemte meg for at en eller få udugelige fagpersoner ikke skal få makt over hva jeg velger å gjøre i livet, heller ikke ta fra meg motet til å søke den hjelpen jeg trengte.

Så be om hjelp, ts, ikke sitt og tenk og vei for mye frem og tilbake - bare gjør det. I morgen er det mandag, ring kommunens psykiske helsetjeneste, som en over nevner. Du trenger normalt ikke henvisning dit, da det er et lavterskeltilbud. Og så ringer du for å bestille deg en legetime hvor du også tar opp problemene dine og ber om henvisning til psykolog/dps.

Bare gjør det, ikke kast bort tid på å utsette det. Bare sett i gang! Lykke til videre

Anonymkode: 3731f...5e7

Takk for fint svar. Og du har helt rett, jeg bør bare hoppe i det og ikke la tidligere dårlige erfaringer ødelegge. Det er bare den lille mikroskopiske sjansen for at det skal gå dårlig igjen som skremmer livskiten av meg. Jeg var liksom bare et lite barn den gangen jeg lovte megselv at jeg aldri mer skulle fortelle andre hvordan jeg hadde det, så det har liksom blitt en sånn inngrodd del av meg. Vet liksom ikke hvordan eller om jeg har ordene til hvordan jeg skal snakke om slike ting…

[AnonymBruker]

granskogen skrev (1 minutt siden):

Takk for fint svar. Og du har helt rett, jeg bør bare hoppe i det og ikke la tidligere dårlige erfaringer ødelegge. Det er bare den lille mikroskopiske sjansen for at det skal gå dårlig igjen som skremmer livskiten av meg. Jeg var liksom bare et lite barn den gangen jeg lovte megselv at jeg aldri mer skulle fortelle andre hvordan jeg hadde det, så det har liksom blitt en sånn inngrodd del av meg. Vet liksom ikke hvordan eller om jeg har ordene til hvordan jeg skal snakke om slike ting…

Når du ringer kommunen så trenger du bare si at du trenger en time til kommunens psykiske helsetjeneste.

Når du får snakke med en der, så kan du på forhånd skrive ned litt om det du sliter med. Du skriver jo bra, og ofte kan det være litt enklere å formulere seg skriftlig, det er litt mer distansert, på en måte. Om ikke annet kan du skrive en liten stikkordliste. Da vil fagpersonen du møter hjelpe deg videre med samtalen. Greier du ikke det heller, så bare møt opp, den som møter deg er der for å hjelpe deg, og er vant med at mange sliter med å åpne seg, finne ord på følelser osv.

Vit at du ikke er den første og ikke vil være den siste som synes det er vanskelig å snakke om vonde følelser. Det er helt normalt at man sliter med å sette ord på det man sliter med når man har det på den måten. Men det er jo nettopp derfor vi har fagpersoner som kan hjelpe

Anonymkode: 3731f...5e7