Storebror har adhd, familielivet er tungt

[AnonymBruker]

Hei. Trenger litt råd.

Vi har tre gutter, mellomste har adhd - i stor grad. Storebror på 13 orker ikke lenger å være sammen med oss og går på rommet sitt- hvis lillebror med adhd (9år) er i samme rom. Vi løser dette med å få kvalitetstid med han på andre måter, men det er likevel sårt.  Hovedproblemet ligger ved at minstemann på 5år (som er så uendelig glad i storebror), slipper ikke til på noen punkt med storebror på 9år. Han kommer aldri gjennom hos storebror, storebror vil gjerne leke, men skal da diktere alt. Helt ned i detaljnivå på hva han får lov å si og hvordan han skal bevege seg. Veldig kontrollerende og er veldig stygg mot lillebror, lillebror har begynt å bli oppriktig redd storebror og skyr han når han kan. Vi er redde for hva dette kan gjøre med minstemann (ift psykisk helse og selvbilde). Han har ikke foreløbig gjort han noe alvorlig fysisk.

Det er diskusjoner på alt, ingenting er bra nok, alltid styr, og han trenger hjelp til ALT. Klarer ikke vaske hender selv, kle på seg osv (ting lillebror har klart alene i sikkert to år, trenger fremdeles storebror hjelp til) og han er trossalt 9 år. All vår energi går til han, og vi føler vi ikke klarer å gi de to andre barna våre det de FORTJENER. Vi elsker han over alt på denne jord og kunne drept for han. Men. Vi er helt utslitte, vi har ingen familie på noen av sidene og står i alt alene. (Skulle gjort mye for å hatt ei natt alene!!) Han har ikke venner, fungerer ikke i det sosiale og har ingen ønsker om å besøke andre klassekamerater, sport (har prøvd) eller lignende. Begynner å tære på ekteskapet (vi krangler aldri men vi har ikke energi/overskudd til hverandre lengre). 

Nå er det sommerferie og denne har jeg grua meg til. Er helt i kjelleren allerede, jeg er så sliten. Vil så gjerne ha en god familiedynamikk og at alle skal kose seg. Ser liksom ikke lys i andre enden av tunnelen akkurat nå.

Er det noen som har erfaringer med avlastning via kommunen? Vi vurderer nå å søke, for de to andre barna våre sin skyld, at de skal få litt uforstyrret kvalitetstid og få slappet av (det hjelper nok oss også, å få ett pust i bakken -de to andre er ganske rolige og bedagelig av seg). Før jeg evt kanskje søker, trenger jeg mest mulig informasjon om hele prosessen. Har en million spørsmål.

Om noen har andre gode råd tar jeg gjerne imot. Håper ingen er for kvasse i kommentarfeltet, jeg føler meg allerede som en mislykket mor, trenger ikke mer negativt fra andre, enn hva jeg allerede tenker om meg selv.

Anonymkode: 61ead...413

[AnonymBruker]

1)søk hjel for alle sin del

2) del dere opp litt i ferien, 2-3 dager der du og mellomste gjør noe gøy, pappa og eldste + yngste er hjemme og slapper av. Detter bytt neste uke, mellomste hjemme og de to andre ute med deg på noe. Det gangner INGEN slik dere holder på nå

3) all medfølelse til deg. Barn med ekstra behov er beintøft! 

Anonymkode: e4a3c...b49

[lillevill]

Hvorfor er han på 13 så kontrollerende da egentlig? 

Jeg vet ikke men kan det tenkes at dere skulle vært en gjeng med friskuser som løper av dere all energi ute? Å være inne en hel gjeng med en på 9 som koker over av følelser og energi er nok slitsomt. Høres ut som dere burde være ute mye. 

[AnonymBruker]

Er du sikker på at han "bare" har ADHD?

Anonymkode: b6c7b...5d4

[AnonymBruker]

For 9-åringen er ulike typer sommer klubber og ferieklubber perfekt. Her er 5 åringen for liten og eldstemann for stor. Så han vil ikke nødvendigvis reagere på at dette er noe han deltar på alene og ikke de andre. Da har dere de to andre barna for dere selv i 1-2 uker ihvertfall. Ellers hør med bufdir om de har noen råd og tips. De har garantert mye erfaring på området.

Anonymkode: fb2f4...be0

[AnonymBruker]

Her var det så mye storebror, lillebror, miste, mellomste ect. at det var vanskelig å holde følge. Men en på 13 og en på 5 skal ikke ta alle støyten fordi dere ikke håndterer han på 9, så enkelt er det faktisk. Da må dere enten søke om avlastning til han så de to andre kan få noen få dager med normalitet, eller så må dere dele dere opp. På sikt bør dere vurdere om de to andre barna faktisk har det bra nok hjemme i hverdagen (som det faktisk er flest av) til at det er forsvarlig å la en på 9 styre showet med foreldre på slep. Vet det ikke er dette du vil høre, men jeg får grusomt vondt av de to barna som får hele barndommen sin rævkjørt av en 9-åring som blir unnskyldt av foreldrene fordi han har ADHD. 

Anonymkode: 4387e...00f

[AnonymBruker]

Samme situasjon her, bare vi har to barn. Eldste har både adhd og autisme. 
Du beskriver jo en del utfordringer som kan være andre ting enn ahdh også. Er han utredet for tilleggsvansker?

vi har avlastning via kommunen, men i et privat hjem. Jeg synes det høres veldig lurt ut. Vi kom for sent i gang med det. (Skilsmisse og utbrente foreldre). Spør gjerne konkrete spørsmål til meg, så svarer jeg gjerne

føler virkelig med deg, det der er så tøff situasjon 

Anonymkode: c851d...db7

[AnonymBruker]

Dette høres vel ikke ut som typisk Adhd? Sikker på at han ikke har tilleggsdiagnoser? Hva med medisiner?

Anonymkode: e2ada...65d

[AnonymBruker]

lillevill skrev (11 minutter siden):

Hvorfor er han på 13 så kontrollerende da egentlig? 

Jeg vet ikke men kan det tenkes at dere skulle vært en gjeng med friskuser som løper av dere all energi ute? Å være inne en hel gjeng med en på 9 som koker over av følelser og energi er nok slitsomt. Høres ut som dere burde være ute mye. 

13åringen er ikke kontrollerende. Barnet på 9 år med adhd er kontrollerende.  Vi er MYE ute, går turer i skog og mark, er på lekeplasser og eller bare ute i hagen. 

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er du sikker på at han "bare" har ADHD?

Anonymkode: b6c7b...5d4

Han skal tilbake til bup for videre utredning. Han har autistiske trekk, men de ønsket ikke sette diagnose på dette før etter han var begynt på medisin.

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

For 9-åringen er ulike typer sommer klubber og ferieklubber perfekt. Her er 5 åringen for liten og eldstemann for stor. Så han vil ikke nødvendigvis reagere på at dette er noe han deltar på alene og ikke de andre. Da har dere de to andre barna for dere selv i 1-2 uker ihvertfall. Ellers hør med bufdir om de har noen råd og tips. De har garantert mye erfaring på området.

Anonymkode: fb2f4...be0

Tusen takk for konkret tips! Skal sjekke det ut😄

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Her var det så mye storebror, lillebror, miste, mellomste ect. at det var vanskelig å holde følge. Men en på 13 og en på 5 skal ikke ta alle støyten fordi dere ikke håndterer han på 9, så enkelt er det faktisk. Da må dere enten søke om avlastning til han så de to andre kan få noen få dager med normalitet, eller så må dere dele dere opp. På sikt bør dere vurdere om de to andre barna faktisk har det bra nok hjemme i hverdagen (som det faktisk er flest av) til at det er forsvarlig å la en på 9 styre showet med foreldre på slep. Vet det ikke er dette du vil høre, men jeg får grusomt vondt av de to barna som får hele barndommen sin rævkjørt av en 9-åring som blir unnskyldt av foreldrene fordi han har ADHD. 

Anonymkode: 4387e...00f

Foreldre på slep og barndommen rævkjørt? Det var voldsomt. Vi voksne har lov å være slitne. Og vi deler oss opp. Alle får egentid. Det handler ikke om at vi ikke håndterer barnet, og han er jo ikke vanskelig av eget ønske. Men vi er utslitte og trenger ett pust i bakken. Barna våre får det de trenger, men det er klart at søsken til barn med spesielle behov vil merke dette på ett eller annet nivå. Det betyr ikke at de ikke blir ivaretatt. Og vi unnskylder ikke noe som helst, men her i hus er alle barna våre er like mye verdt. For ett trollete svar.

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette høres vel ikke ut som typisk Adhd? Sikker på at han ikke har tilleggsdiagnoser? Hva med medisiner?

Anonymkode: e2ada...65d

nå har jeg ikke lagt ut om alle våre hverdagsutfordringer, det hadde jo blitt en hel bok😅 adhd har han. Han skal derimot tilbake til bup for videre utredning. Han har autistiske trekk, men de klarte ikke gjennomføre alle tester og ville vente til han var medisinert. Han har gått på medisin i ett lite år nå 

Anonymkode: 61ead...413

[MildeMarie]

Ser du har fått gode innspill TS. Jeg ville bare si at du høres ut som en varm, omsorgsfull, oppegående forelder. Håper dere finner avlastning som gjør familiedynamikken lettere. 
All støtte, masse lykke til❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Samme situasjon her, bare vi har to barn. Eldste har både adhd og autisme. 
Du beskriver jo en del utfordringer som kan være andre ting enn ahdh også. Er han utredet for tilleggsvansker?

vi har avlastning via kommunen, men i et privat hjem. Jeg synes det høres veldig lurt ut. Vi kom for sent i gang med det. (Skilsmisse og utbrente foreldre). Spør gjerne konkrete spørsmål til meg, så svarer jeg gjerne

føler virkelig med deg, det der er så tøff situasjon 

Anonymkode: c851d...db7

Hei! Ja da kan det hende vi sitter med litt av de samme utfordringene:) vi mistenker autisme itillegg til adhd men bup ville ikke sette diagnose før medisinering var på plass, men poff så var vi sendt videre til fastlege.. skal tilbake over sommeren for ny utredning.

Huff da.. ja det er noe vi virkelig vil unngå. Vi har det så fint sammen men er så slitne. Måtte du finne privat hjem selv? Vi har ingen å spørre. Hvor mye avlastning har dere og er det helg eller hverdag? Hvordan tar barnet det?  Mye spørsmål 😅 

 

Anonymkode: 61ead...413

[AnonymBruker]

MildeMarie skrev (2 minutter siden):

Ser du har fått gode innspill TS. Jeg ville bare si at du høres ut som en varm, omsorgsfull, oppegående forelder. Håper dere finner avlastning som gjør familiedynamikken lettere. 
All støtte, masse lykke til❤️

Tusen takk for gode ord 🥺❤️ den trengte jeg ❤️ 

Anonymkode: 61ead...413

[AnonymBruker]

Jeg var selv lillesøster til storebror med ADHD.

Gjennom hele oppveksten var jeg kontaktsøkende, banket på døra, ønsket å leke, snakket og tok initiativ. Alt jeg fikk tilbake var stygge kommentarer om utseendet mitt, spark og dytting. Når jeg kom hjem fra skolen låste ofte storebror ytterdøra slik at jeg ikke fikk kommet meg inn. Ellers gikk det i tegninger om min blodige død og hvor mye han hatet meg så inderlig.

De eneste tilfellene der jeg fikk noen form for søskenkontakt var når "leken" var på hans premisser. Denne "leken" var da å terrorisere andre barn i nabolaget med kjepper, og lage bøll. Eventuelt andre ting som involverte halvveis mobbing. Jeg hang alltid bakpå og måtte gjøre som jeg fikk beskjed om - ellers ble jeg selv mobbeofferet.

Jeg er traumatisert etter oppveksten og kunne i mange år ikke se på eller samhandle med broren min - når jeg var liten pleide han å storme bort og slå meg hvis jeg så på han. Til slutt kunne jeg ikke lenger evne å se på han. 

Med andre ord; jeg vet så inderlig godt hvordan det er å ha en slik person i livet sitt. Derimot er jeg søster, ikke mor, og innehar ikke den nestekjærligheten ovenfor broren min, som du kanskje har for sønnen din.

For min del, kunne han like gjerne havnet i en ulykke, flyttet langt bort, eller rett og slett forsvunnet. Selv som voksen klarer han seg ikke særlig godt og jeg var/er milevis foran han i livets løp. Etter min mening bidrar han ikke med annet enn negativitet inn i familien. Han smiler aldri, tar aldri kontakt med noen, sitter i et hjørne på mobilen, roter, er generelt bare inne i sin egen verden, og ikke på en flatterende måte. Foreldrene mine tenker jo annerledes rundt det, forholdene blir forskjellige.

Vi fikk aldri noen form for avlastning. Eller; jeg fikk avlastning når foreldrene mine skilte seg og broren min bodde på heltid hos en ene forelderen, mens jeg ble igjen hos den andre. Det var vår avlastningsmodell. Jeg er sikker på at selv om mye er ukjent og "utrygt" rundt avlastning via kommunen, er det milevis bedre enn skilsmisse eller barndomstraumer. Selv om du kanskje ikke får så mye ut av denne tråden anbefaler jeg deg likevel på det sterkeste å gå gjennom med det og faktisk gi de to andre barna dine et pusterom. Det fortjener de, og dere selvsagt. 

Anonymkode: 8dfa7...14e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg var selv lillesøster til storebror med ADHD.

Gjennom hele oppveksten var jeg kontaktsøkende, banket på døra, ønsket å leke, snakket og tok initiativ. Alt jeg fikk tilbake var stygge kommentarer om utseendet mitt, spark og dytting. Når jeg kom hjem fra skolen låste ofte storebror ytterdøra slik at jeg ikke fikk kommet meg inn. Ellers gikk det i tegninger om min blodige død og hvor mye han hatet meg så inderlig.

De eneste tilfellene der jeg fikk noen form for søskenkontakt var når "leken" var på hans premisser. Denne "leken" var da å terrorisere andre barn i nabolaget med kjepper, og lage bøll. Eventuelt andre ting som involverte halvveis mobbing. Jeg hang alltid bakpå og måtte gjøre som jeg fikk beskjed om - ellers ble jeg selv mobbeofferet.

Jeg er traumatisert etter oppveksten og kunne i mange år ikke se på eller samhandle med broren min - når jeg var liten pleide han å storme bort og slå meg hvis jeg så på han. Til slutt kunne jeg ikke lenger evne å se på han. 

Med andre ord; jeg vet så inderlig godt hvordan det er å ha en slik person i livet sitt. Derimot er jeg søster, ikke mor, og innehar ikke den nestekjærligheten ovenfor broren min, som du kanskje har for sønnen din.

For min del, kunne han like gjerne havnet i en ulykke, flyttet langt bort, eller rett og slett forsvunnet. Selv som voksen klarer han seg ikke særlig godt og jeg var/er milevis foran han i livets løp. Etter min mening bidrar han ikke med annet enn negativitet inn i familien. Han smiler aldri, tar aldri kontakt med noen, sitter i et hjørne på mobilen, roter, er generelt bare inne i sin egen verden, og ikke på en flatterende måte. Foreldrene mine tenker jo annerledes rundt det, forholdene blir forskjellige.

Vi fikk aldri noen form for avlastning. Eller; jeg fikk avlastning når foreldrene mine skilte seg og broren min bodde på heltid hos en ene forelderen, mens jeg ble igjen hos den andre. Det var vår avlastningsmodell. Jeg er sikker på at selv om mye er ukjent og "utrygt" rundt avlastning via kommunen, er det milevis bedre enn skilsmisse eller barndomstraumer. Selv om du kanskje ikke får så mye ut av denne tråden anbefaler jeg deg likevel på det sterkeste å gå gjennom med det og faktisk gi de to andre barna dine et pusterom. Det fortjener de, og dere selvsagt. 

Anonymkode: 8dfa7...14e

Det hørtes helt forferdelig ut. Trist å høre.

Heldigvis er det ikke i nærheten av hvordan vår gutt er. Han er ikke voldsom på den måten..

Anonymkode: 61ead...413

[AnonymBruker]

Han på 9 mobber din sønn på 5. Dette bør tales tak i

Anonymkode: 27a00...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han på 9 mobber din sønn på 5. Dette bør tales tak i

Anonymkode: 27a00...2c1

At jeg ikke tenkte på dette før. Så innsiktsfull, tusen takk! 

Anonymkode: 61ead...413

[AnonymBruker]

Jeg har en mann og to barn med adhd, hvorav den eldste også har asberger.

Kjenner ikke igjen et snev av utfordringene deres. Selv ikke umedisinerte.

Våre gutter har ikke gått så veldig godt overens før de ble voksne så vi måtte splitte de når de var mindre. Byttet på hvem av oss voksne som hadde hvem eller begge slik at den andre fikk puste.

Men det har gått for langt når et barn må «flykte» for å få fred. Vil anbefale dere avlastning, men vær obs på at det kan virke mot sin hensikt mtp rutinenrudd.

Anonymkode: cf8c2...d79

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg hadde foreldre som tenkte som dere da jeg vokste opp med en bror med "spesielle behov" (autisme i vårt tilfelle). Han styrte all aktivitet og dymaikk i familien og vi søsken skulle bare være glad vi var friske. Avlastning "var det ikke noe behov for"... Det var tidvis et lite helvete og jeg er glad på barna dine sine vegne at dere ser at dere har et udekket behov. 

Jeg har dessverre ikke gode råd eller tips til hvordan dere går frem for å søke avlastning, men vil tippe at du finner noe informasjon på din kommunes nettsider. 

Det er ikke sikkert dette gjelder søsknene hos dere, men det er fort gjort å sette egne behov til side, ikke sette grenser for seg selv, eller bære på skam eller skyld for at "familien ikke har det bra". Man blir fort voksen for å si det sånn og det kan være mer utfordrende å lære seg å uttrykke sine behov i voksen alder, enn om man lærer det av sine foreldre som barn. 

Jeg forstår lett at dere er slitne, både foreldre og søsken. Det er en spagat som er skikkelig tung å stå i over tid. 

Klem til dere. 

 

Anonymkode: 99c5e...c1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hei! Ja da kan det hende vi sitter med litt av de samme utfordringene:) vi mistenker autisme itillegg til adhd men bup ville ikke sette diagnose før medisinering var på plass, men poff så var vi sendt videre til fastlege.. skal tilbake over sommeren for ny utredning.

Huff da.. ja det er noe vi virkelig vil unngå. Vi har det så fint sammen men er så slitne. Måtte du finne privat hjem selv? Vi har ingen å spørre. Hvor mye avlastning har dere og er det helg eller hverdag? Hvordan tar barnet det?  Mye spørsmål 😅 

 

Anonymkode: 61ead...413

Vi har en helg per måned 😊 kommunen kan finne hjem eller man kan bruke institusjon (her kjøper de et veldig bra opplegg på et aktivitetssenter). Vi fant hjem selv, gikk fortere. Med tiden ønsker vi det aktivitetssenteret. Et yngre søsken her som får gjennomgå mye. Så helt riktig for alle parter her å bruke det. Barnet er stort sett positiv til avlastning. Avlaster finner på mye fint med barnet. 
 

Her fikk vi autisme diagnosen først, faktisk flere år før adhd

Anonymkode: c851d...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2023 den 22.46):

 

Foreldre på slep og barndommen rævkjørt? Det var voldsomt. Vi voksne har lov å være slitne. Og vi deler oss opp. Alle får egentid. Det handler ikke om at vi ikke håndterer barnet, og han er jo ikke vanskelig av eget ønske. Men vi er utslitte og trenger ett pust i bakken. Barna våre får det de trenger, men det er klart at søsken til barn med spesielle behov vil merke dette på ett eller annet nivå. Det betyr ikke at de ikke blir ivaretatt. Og vi unnskylder ikke noe som helst, men her i hus er alle barna våre er like mye verdt. For ett trollete svar.

 

Anonymkode: 61ead...413

 

AnonymBruker skrev (På 25.6.2023 den 22.10):

Hei. Trenger litt råd.

Vi har tre gutter, mellomste har adhd - i stor grad. Storebror på 13 orker ikke lenger å være sammen med oss og går på rommet sitt- hvis lillebror med adhd (9år) er i samme rom. Vi løser dette med å få kvalitetstid med han på andre måter, men det er likevel sårt.  Hovedproblemet ligger ved at minstemann på 5år (som er så uendelig glad i storebror), slipper ikke til på noen punkt med storebror på 9år. Han kommer aldri gjennom hos storebror, storebror vil gjerne leke, men skal da diktere alt. Helt ned i detaljnivå på hva han får lov å si og hvordan han skal bevege seg. Veldig kontrollerende og er veldig stygg mot lillebror, lillebror har begynt å bli oppriktig redd storebror og skyr han når han kan. Vi er redde for hva dette kan gjøre med minstemann (ift psykisk helse og selvbilde). Han har ikke foreløbig gjort han noe alvorlig fysisk.

Det er diskusjoner på alt, ingenting er bra nok, alltid styr, og han trenger hjelp til ALT. Klarer ikke vaske hender selv, kle på seg osv (ting lillebror har klart alene i sikkert to år, trenger fremdeles storebror hjelp til) og han er trossalt 9 år. All vår energi går til han, og vi føler vi ikke klarer å gi de to andre barna våre det de FORTJENER. Vi elsker han over alt på denne jord og kunne drept for han. Men. Vi er helt utslitte, vi har ingen familie på noen av sidene og står i alt alene. (Skulle gjort mye for å hatt ei natt alene!!) Han har ikke venner, fungerer ikke i det sosiale og har ingen ønsker om å besøke andre klassekamerater, sport (har prøvd) eller lignende. Begynner å tære på ekteskapet (vi krangler aldri men vi har ikke energi/overskudd til hverandre lengre). 

 

 

 

Anonymkode: 61ead...413

Dere deler dere opp, og får egentid, men «du skulle gitt mye for en natt alene»? Del dere opp to netter i uka da, en natt får mannen på hotell, en annen får du. Del dere opp i helgene, ene dagen tar du med 9-åringen og manne er sammen med minste og eldste, neste dag bytter dere. Gjør det samme i ukedagene, en av dere foreldrene tar seg av mellomste, den andre tar seg av yngste og eldste, et annet sted enn 9-åringen er.

 

Anonymkode: e38a2...add

 

 

 

 

 

Innlegget er ryddet for sitering av slettet innhold. Mvh. Leselusa. mod.

Endret 30. juni 2023 av Leselusa