Nå har det snudd - jeg er problemet

[AnonymBruker]

Hei folkens!

Jeg håper noen snille sjeler her gidder å lese alt og kanskje kan hjelpe meg litt;

Jeg og samboer har hvert sammen i 3 år, men grunnet tidligere hendelser så klarer jeg ikke å stoppe å overtenke til tider, og det er så utrolig slitsomt å ha det sånn. 

 

Men, litt backstory først; 

Vi og familiene våre har kjent hverandre hele livet. Fra vi var små har vi hvert inn og ut av livene til hverandre som både barndomskjærester, venner og bekjente. Helt til vi i 20 årene fant sammen.
 

Han har alltid vært det man kaller en fuckboy med mye problemer og traumer (uten å gå inn på hva, så er dette MYE og grusomme ting), mens jeg har alltid vært en «normal» jente uten liknende problemer. 
 

Når vi fant sammen hadde han såklart ikke helet fra traumene sine, noe som resulterte i at jeg ble brent mye når de første månedene med rosa skyer var over.
 

Jeg gikk inn i forholdet med hud og hår; han gjorde det ikke - men jeg tviholdt fortsatt på alle lovnader og ord, men på grunn av hans lave selvtillit og lite tro på at han fortjente kjærlighet gikk han på smell etter smell, mens jeg ble såret gang på gang. (Han skjulte mobilen fordi han sendte meldinger til jenter og han var utro én gang). 
 

Helt til jeg en dag satt foten ned og sa at jeg ikke orket mer, og da gikk det opp for han hva han faktisk hadde gjort og hva han kom til å miste.
 

Han innså feilene og at det han hadde gjord mot meg hadde såret og ødelagt meg mye, så han startet jobben med å bli et bedre menneske på eget initiativ etter å ha fått en oppvekker. Han utrykte både med handling og ord hva han hadde gjort og hva han skulle gjøre for å bli bedre. Han jobbet beinhardt med dette. Så jeg ga det en ny sjangse.

- så til dagens issue: 

Det er nå lenhe siden denne knekken skjedde, og han har virkelig gått fra å være en traumatisert fuckboy til å bli en mann. En mann som både kan snakke om og vise følelser. En mann som holder hvert eneste ord, en som ikke har noe å skjule på mobilen, en som planlegger en felles fremtid og som gir meg alt jeg trenger og alt jeg ønsker meg; og litt til - han er virkelig blitt drømmemannen. 
 

Men jeg er fortsatt litt «traumatisert». Jeg overtenker så mye i perioder at jeg sliter meg ut. Jeg elsker denne mannen av hele mitt hjerte, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal bli kvitt de dårlige tankene mine.
 

Jeg VET at han ikke gjør noe annet enn å jobbe beinhardt for at vi skal få den fremtiden vi ønsker oss sammen, men jeg får ofte krisetanker og blir redd for at noe skal skje og at ting skal gå tilbake til sånn det var for flere år siden. 
 

hvordan kan jeg jobbe med meg selv for å få det vekk sakte men sikkert? Han prøver selvfølgelig alt og så godt han kan å si og gjøre alt for at jeg skal føle det bedre når følelsene kommer;  men det er jo jeg som må jobbe med mitt eget hode, han kan jo ikke styre tankene mine heller. Men jeg vet ikke hvordan.
 

Det er ikke et alternativ å gjøre det slutt, så hva kan jeg gjøre? Finnes det kanskje noen der ute som har noen liknende erfaringer som kan gi meg noen tips og fortelle litt om sin historie?
 

kanskje det også finnes noen mannfolk der ute som har hatt en lik oppvekker som vil fortelle sin side av historien og hvordan de fikk det til å fungere🤔
 

Mvh frustrert  

 

Anonymkode: 853d7...447

[AnonymBruker]

Du er ikke problemet. Du har helt normale reaksjoner på å bli løyet til og oppleve utroskap. 

Anonymkode: df625...e54

[AnonymBruker]

Som den over skriver, du er ikke problemet. Du har normale reaksjoner som ikke kan fjernes. 

Se på forholdet som en porselensvase han har knust igjen og igjen og igjen. Du har prøvd å lime sammen vasen men sprekkene vil alltid være der, skadene vil alltid være der og vasen vil alltid være skør og ødelagt. 

Dette endrer seg ikke før du går fra forholdet og finner lykken som singel eller med en annen mann som ikke har behandlet deg sånn. 

Anonymkode: 3d585...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Som den over skriver, du er ikke problemet. Du har normale reaksjoner som ikke kan fjernes. 

Se på forholdet som en porselensvase han har knust igjen og igjen og igjen. Du har prøvd å lime sammen vasen men sprekkene vil alltid være der, skadene vil alltid være der og vasen vil alltid være skør og ødelagt. 

Dette endrer seg ikke før du går fra forholdet og finner lykken som singel eller med en annen mann som ikke har behandlet deg sånn. 

Anonymkode: 3d585...a15

Hvorfor hører man om folk som har opplevd utroskap, men som har kommet seg igjennom det da? Lyver den som ble bedratt om at de har det fint den dag i dag da? Eller kanskje de ikke er så skjør som meg, kanskje? Trodde nemlig det var mulig å komme seg igjennom på et vis når den andre personen gjennomgår en såpass stor forvandling🤔 

Anonymkode: 853d7...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor hører man om folk som har opplevd utroskap, men som har kommet seg igjennom det da? Lyver den som ble bedratt om at de har det fint den dag i dag da? Eller kanskje de ikke er så skjør som meg, kanskje? Trodde nemlig det var mulig å komme seg igjennom på et vis når den andre personen gjennomgår en såpass stor forvandling🤔 

Anonymkode: 853d7...447

Man hører om folk som vinner 389 millioner i Lotto også..... 

Noen få klarer det kanskje i noen år, men mange lyver og setter opp en fasade om at alt er bra ja. Jeg gjorde det selv i tre år etter eksen min var utro og voldelig. 

Det har ikke noe å si for hvordan traumene har satt spor at personen har endret seg. Det helt grunnleggende med tillitt, respekt og lojalitet er jo ødelagt fordet. 

Og det at du nå tror at det er du som er problemet forteller meg at dette forholdet er nedbrytende for deg, potensielt at han manipulerer deg til å tro at du er problemet så han slipper ansvaret med å byrden for hvordan sike handlinger har skadet deg. 

Anonymkode: 3d585...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Man hører om folk som vinner 389 millioner i Lotto også..... 

Noen få klarer det kanskje i noen år, men mange lyver og setter opp en fasade om at alt er bra ja. Jeg gjorde det selv i tre år etter eksen min var utro og voldelig. 

Det har ikke noe å si for hvordan traumene har satt spor at personen har endret seg. Det helt grunnleggende med tillitt, respekt og lojalitet er jo ødelagt fordet. 

Og det at du nå tror at det er du som er problemet forteller meg at dette forholdet er nedbrytende for deg, potensielt at han manipulerer deg til å tro at du er problemet så han slipper ansvaret med å byrden for hvordan sike handlinger har skadet deg. 

Anonymkode: 3d585...a15

Han har aldri sagt at jeg er problemet nå eller vært den som har gitt meg den følelsen, da tror jeg du har misforstått. Det er det jeg som sier. Vi snakker om det når jeg trenger det og han prøver virkelig alt han kan for å gjøre meg komfortabel igjen selvom det er lenge siden det skjedde. 
 

Ingen av oss vil at det skal bli slutt, men jeg begynner å bli lei av å føle det sånn. Jeg føler egentlig at jeg bare ødelegger noe som har blitt fint, med ødeleggende tanker - om det gir mening? Jeg kunne bare ønske at jeg fikk til å glemme alt og komme meg over det, men det går kanskje ikke når det allerede har gått så lang tid 

Anonymkode: 853d7...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han har aldri sagt at jeg er problemet nå eller vært den som har gitt meg den følelsen, da tror jeg du har misforstått. Det er det jeg som sier. Vi snakker om det når jeg trenger det og han prøver virkelig alt han kan for å gjøre meg komfortabel igjen selvom det er lenge siden det skjedde. 
 

Ingen av oss vil at det skal bli slutt, men jeg begynner å bli lei av å føle det sånn. Jeg føler egentlig at jeg bare ødelegger noe som har blitt fint, med ødeleggende tanker - om det gir mening? Jeg kunne bare ønske at jeg fikk til å glemme alt og komme meg over det, men det går kanskje ikke når det allerede har gått så lang tid 

Anonymkode: 853d7...447

Ja det gir veldig mening og jeg kjenner meg igjen. Men desverre er emosjonelle traumer noe som setter seg i kroppen og forandrer hjernen sånn som psykiske og fysiske traumer, så man kan ikke bare bestemme seg for at det går vekk desverre. Uansett hvor mye man vil så er ikke det nok. 

Anonymkode: 3d585...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja det gir veldig mening og jeg kjenner meg igjen. Men desverre er emosjonelle traumer noe som setter seg i kroppen og forandrer hjernen sånn som psykiske og fysiske traumer, så man kan ikke bare bestemme seg for at det går vekk desverre. Uansett hvor mye man vil så er ikke det nok. 

Anonymkode: 3d585...a15

Ja, ikkesant.. da veit jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg vil jo ikke gjøre det slutt heller. Men samtidig kan jeg jo heller ikke torturere meg selv med krisetanker. Det kommer jo når man minst venter det, også er dagen eller uken ødelagt.. hmm..
 

Men, jeg kom til å tenke på; hvis det faktisk blir slutt, så er jeg singel i lang tid og finner en annen; da vil det jo fortsatt være en traume der som er knyttet opp mot relasjoner?  Har nemlig hørt at mange folk uansett sliter med sånt når de kommer inn i en ny relasjon.. 

Det vil jo selvfølgelig ikke være en ting som kan knyttes til personen, men traumene er jo der fortsatt? Det vil jo på en måte være den eneste forskjellen, eller tenker jeg helt feil nå? 
 

jeg ser for meg at jeg kommer til å slite med tillit uansett på en måte

Anonymkode: 853d7...447

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg ble forlatt av mannen min gjennom flere år da jeg var gravid. Han gikk gjennom en slags personlig krise, og lang historie kort, så ble vi sammen igjen etter mye jobb.

Nå er han den perfekte ektemann og far, men jeg «ødelegger» forholdet med følelsene mine. Jeg greier ikke å gi av meg selv lenger, jeg holder tilbake og skaper en avstand til ham. 
 

Slik det ser ut nå, går det mot skilsmisse for oss. Jeg synes det er veldig trist, men tilliten og respekten har fått seg en skikkelig knekk. Det er sikkert mulig å komme over slike traumer TS, men jeg vet tydeligvis ikke hvordan 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: a21a0...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hvorfor hører man om folk som har opplevd utroskap, men som har kommet seg igjennom det da? Lyver den som ble bedratt om at de har det fint den dag i dag da? Eller kanskje de ikke er så skjør som meg, kanskje? Trodde nemlig det var mulig å komme seg igjennom på et vis når den andre personen gjennomgår en såpass stor forvandling🤔 

Anonymkode: 853d7...447

Eller kanskje de ikke var så investert i forholdet, emosjonelt. De ser mer pragmatisk på forholdet og holder sammen for barna. Hva partner egentlig driver med er underordnet bare hen kommer hjem til barna og familien as. 

Anonymkode: 86903...f47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hvorfor hører man om folk som har opplevd utroskap, men som har kommet seg igjennom det da? Lyver den som ble bedratt om at de har det fint den dag i dag da? Eller kanskje de ikke er så skjør som meg, kanskje? Trodde nemlig det var mulig å komme seg igjennom på et vis når den andre personen gjennomgår en såpass stor forvandling🤔 

Anonymkode: 853d7...447

Vanligvis har forholdet hatt en lengre, fin oppstart enn deres, og derfor noe fint å finne tilbake til. 

Anonymkode: df625...e54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Han har aldri sagt at jeg er problemet nå eller vært den som har gitt meg den følelsen, da tror jeg du har misforstått. Det er det jeg som sier. Vi snakker om det når jeg trenger det og han prøver virkelig alt han kan for å gjøre meg komfortabel igjen selvom det er lenge siden det skjedde. 
 

Ingen av oss vil at det skal bli slutt, men jeg begynner å bli lei av å føle det sånn. Jeg føler egentlig at jeg bare ødelegger noe som har blitt fint, med ødeleggende tanker - om det gir mening? Jeg kunne bare ønske at jeg fikk til å glemme alt og komme meg over det, men det går kanskje ikke når det allerede har gått så lang tid 

Anonymkode: 853d7...447

Er det egentlig du som ødelegger noe nå? Eller er det du og han som forsøker å lappe sammen noe som (kanskje) er beyond repair? Noe han ødela.

Han var utro, brøt tilliten din. Jeg får innrrykk av at det var flere ting også. Og så "tar han seg sammen" og blir "verdens beste" en skikkelig catch du skal være....hva da? Takknemlig for at han endelig forstod hva han hadde? At han NÅ er villig til å jobbe alt han kan? 

Noen spørsmål til refleksjon:

Hvorfor elsker du ham? Hvorfor gir du forholdet et nytt forsøk? Elsker du ham og forholdet deres mer enn du elsker deg selv? Når kjente du ro og trygghet i forholdet og deg selv sist?

Å tenke på dette kan kanskje hjelpe deg til å finne ro i å bli eller å dra, hva det nå enn er du ender opp med å ønske.

Anonymkode: 86903...f47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

...jeg kom til å tenke på; hvis det faktisk blir slutt, så er jeg singel i lang tid og finner en annen; da vil det jo fortsatt være en traume der som er knyttet opp mot relasjoner?  Har nemlig hørt at mange folk uansett sliter med sånt når de kommer inn i en ny relasjon.. 

Det vil jo selvfølgelig ikke være en ting som kan knyttes til personen, men traumene er jo der fortsatt? Det vil jo på en måte være den eneste forskjellen, eller tenker jeg helt feil nå? 

jeg ser for meg at jeg kommer til å slite med tillit uansett på en måte

Anonymkode: 853d7...447

Det er slett ikke sikkert. Nettopp fordi det er en ny person, er det psykologisk tryggere. 

Anonymkode: df625...e54

[AnonymBruker]

Terapi, kanskje?

Krysser fingrene for at han har kommet over problemene sine. Men ikke lukk øynene om det skulle komme tilbake. Hvor lenge har han vært tilsynelatende frisk? Har han fått hjelp som har healet traumene hans?

Anonymkode: 0fab0...9fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Terapi, kanskje?

Krysser fingrene for at han har kommet over problemene sine. Men ikke lukk øynene om det skulle komme tilbake. Hvor lenge har han vært tilsynelatende frisk? Har han fått hjelp som har healet traumene hans?

Anonymkode: 0fab0...9fb

Ja. Han har fått profesjonell hjelp. Og samtidig som han har fått hjelp, så har han skiftet miljø både privat og på jobb. Han har skiftet ut absolutt alt det som ikke hjalp han og som «tynget» han ned til sunnere og bedre alternativer, blitt avholds etc.

Anonymkode: 853d7...447

[Gjest theTitanic]

Vanligvis sier jeg at man må velge å gi partner tillit. Man må velge å stole på. 

Men ikke i ditt tilfelle. Han HAR ligget rundt. Bare 1 du vet om og sendte meldinger til jenter. Det er bare det du vet om. Det er sikkert mer. Og resten sier du ikke hva er, så han har gjort noe du ikke engang tør å nevne fordi du VET hva kommentarene vil bli. Du har bange anelser av en grunn. Og.. en fyr som har gjort slikt mot deg vil nok gjøre det igjen straks livet butter. Fint han går i terapi. Menn tar sjelden det skrittet. Jeg antar det er snakk om rus eller vold.