Flau over min mor - i voksen alder

[AnonymBruker]

Min mor har alltid vært veldig spesiell. Skravler høl i hue på folk, selvsentrert og virker ikke til å forstå hva eller hvordan man fører en naturlig samtale. Dette er veldig sårende, da jeg ikke har en mor jeg kan gå til med problemer eller bare for å ha en normal samtale om løst og fast. Alt dreies over på henne, hvor fantastisk flink hun er til ditt og datt, merkelige utsagn og synspunkter osv. men det kanskje aller verste er at jeg blir så flau over dette at jeg knapt klarer å omgås henne ute blant andre mennesker 

sitter vi f.eks på restaurant kan hun henvende seg til servitøren og si noe om maten på en utrolig hånlig måte. Hun snakker til andre voksne som om de knapt forstår hvordan de skal ta på seg skoene (eks. Spurte hun i et familieselskap om en voksen mann trengte hjelp til å operere sin egen kaffetrakter, også på en slik belærende måte) hun har stått i kassa på klesbutikken og kommentert vekten til hun i kassa. Snakker superhøyt hvis hun sier noe hun gjerne vil at alle i rommet skal få med seg - gjerne da noe som er helt idiotisk å si og direkte pinlig. I møte med min svigermor presterte hun for noen år siden å omtale meg som en hedning (fordi jeg ikke er døpt) og var åpenbart veldig stolt over det utsagnet, når samtalen i utgangspunktet dreide seg om at min svigermors barnebarn snart skulle døpes.. 

Dette er bare noen svært få eksempler av 1000+++ andre. Det er så vondt å føle at man står uten en mor, selv i voksen alder.. fordi hun rett og slett ikke lever på samme planet som oss andre 

vet ikke hva jeg vil med dette.. må få luftet litt frustrasjon😢

Anonymkode: e7b69...7f3

[AnonymBruker]

Kjenner til det. Har selv en mor som er svært selvsentrert, prater høyt og fort, avbryter andre, svelger halve setninger og er rett og slett flau å høre på.

Verste var da vi traff en nabo av henne som fortalte at  hans voksne datter hadde fått kreft og hadde store smerter hver dag. Min mor (som har en annen kronisk sykdom) svarte da umiddelbart: "Å, jeg har ikke smerter, jeg har heller...blablabla" - masse om hennes symptomer.

Jeg ble så flau jeg hadde lyst å grave meg ned.

Anonymkode: bbb20...982

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kjenner til det. Har selv en mor som er svært selvsentrert, prater høyt og fort, avbryter andre, svelger halve setninger og er rett og slett flau å høre på.

Verste var da vi traff en nabo av henne som fortalte at  hans voksne datter hadde fått kreft og hadde store smerter hver dag. Min mor (som har en annen kronisk sykdom) svarte da umiddelbart: "Å, jeg har ikke smerter, jeg har heller...blablabla" - masse om hennes symptomer.

Jeg ble så flau jeg hadde lyst å grave meg ned.

Anonymkode: bbb20...982

«Godt» å høre at vi er flere! Selv om det er veldig vanskelig å forholde seg til. Tar meg ofte i å tenke på hvordan i all verden de ikke ser selv hvordan de oppfører seg 

❤️❤️❤️ 

ts 

Anonymkode: e7b69...7f3

[AnonymBruker]

Så leit å høre… 

Men hun høres jo nesten ikke frisk ut… Kan hun ha en diagnose ? 

Anonymkode: 43993...7b8

[AnonymBruker]

Høres ut som min svigermor, men hun har fått påvist en personlighetsforstyrrelse. Hadde et hjerneslag i 30-årene, ble aldri helt som før. Jeg har kun kjent henne som «rar», samme måte rar som beskrives i tråden. Forsøker bare så godt vi kan og være mest mulig hjemme når vi er med henne (vi bor heldigvis langt unna hverandre), og svelger kamel eller kamel. Har sluttet å belære/informere henne, forsøker så godt jeg kan å fokusere på å la henne og barnebarna få en trivelig stund uten at hun ødelegger dem(vi er alltid tilstede). 

Anonymkode: 7cad3...05d

[AnonymBruker]

Høres kjent ut. Lurer av å til på om jeg har traumer fra barndommen pga dette. Ingen gode råd, men du er ikke alene!

Anonymkode: 0df40...be4

[AnonymBruker]

Uff,litt av det samme her... Min mor begynner å snakke med fremmede om ting som bare interesserer henne selv,det er så flaut! Hun klager også veldig fort hvis hun feks må vente en stund på noe,hun eier ikke tålmodighet. Men må andre vente på henne,og påpeker det,blir hun fryktelig fornærmet. Hun oppfører seg som om hun er den viktigste personen i verden. Hun er også av den oppfatning av at hennes måte å gjøre ting på er den eneste riktige. Uansett! Og det lar hun gjerne andre få vite..

Liker ikke å være sammen med henne blant andre mennesker, blir alltid flau for et eller annet hun sier....

Anonymkode: 93b1c...166

[AnonymBruker]

Det er mange eldre damer (og menn) som ikke er så våken i oppfattelsen etter overgangsalderen. Tror også mange ikke helt har sosial trening, er mye alene, og har behov for å bli sett og få oppmerksomhet. Moren min gikk kreft og ble som et barn. Hun kunne ikke fatte feks at hennes sønn satte behovet til sitt barn forran hennes. For hva med henne da? 

Hun er jo hans lille datter." Ja men hva med meg?? "

Det ble værre og værre og snart hadde jeg ikke kontakt med hvem min mor var. Hun var bare opptatt av seg selv, ikke av noen andre. 

Det kan skje at hjernen visner litt på den måten.

Anonymkode: df166...1c5

[AnonymBruker]

Hva skjer om du sier henne i mot? 

Min mor behandler nemlig min lillesøster på 30ish som et barn. Sa henne i mot en gang og da tok hun seg sammen. 

Anonymkode: 15c5a...f21

[AnonymBruker]

Nesten godt å høre at vi er flere med slike mødre. 

Til den over her som lurer på om det hjelper å si imot, så funker ikke det på min mor iallefall. Da blir hun bare såret og lei seg, går rett i en offerpossisjon og lurer på hva mer som er feil med henne. Har av og til sagt at hun ikke kan kommentere vekten til folk, eller hvor mye de spiser. Hun skjønner det i øyeblikket, men rett på igjen kort tid etter. 

Jeg lurer på om det er en diagnose på et eller annet i grunn her. 

Anonymkode: e000f...f37

[AnonymBruker]

Du, jeg hadde droppet å omgås henne.

Men i en periode før hadde jeg bevisst gått inn for korrigering.

Når hun er direkte ubehagelig med andre sier du «du, beklager dette så mye - vi er ferdige her nå» og så ber du om regninga/går.

Korriger henne gang på gang. 
 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nesten godt å høre at vi er flere med slike mødre. 

Til den over her som lurer på om det hjelper å si imot, så funker ikke det på min mor iallefall. Da blir hun bare såret og lei seg, går rett i en offerpossisjon og lurer på hva mer som er feil med henne. Har av og til sagt at hun ikke kan kommentere vekten til folk, eller hvor mye de spiser. Hun skjønner det i øyeblikket, men rett på igjen kort tid etter. 

Jeg lurer på om det er en diagnose på et eller annet i grunn her. 

Anonymkode: e000f...f37

Her er det innafor å være ærlig om det.

Mamma, du klarer ikke regulere deg. Psykolog?

Anonymkode: e9ffc...bcd

[AnonymBruker]

Hun hørtes litt sær ut ja, men hun høres ut som en person som er seg selv! Noen av kommentarene hadde jeg også blitt flau over (kalle noen i kassa tjukk) men mye av det kan du kanskje le av i fremtiden? Hedning var ihvertfall litt skøy, selv om det sikkert var flaut der og da. En dag går din mor bort, og da vil du kanskje savne henne? 

Anonymkode: b92da...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Kjenner til det. Har selv en mor som er svært selvsentrert, prater høyt og fort, avbryter andre, svelger halve setninger og er rett og slett flau å høre på.

Verste var da vi traff en nabo av henne som fortalte at  hans voksne datter hadde fått kreft og hadde store smerter hver dag. Min mor (som har en annen kronisk sykdom) svarte da umiddelbart: "Å, jeg har ikke smerter, jeg har heller...blablabla" - masse om hennes symptomer.

Jeg ble så flau jeg hadde lyst å grave meg ned.

Anonymkode: bbb20...982

Min tante er slik dessverre….

Hun har alltid vært sånn litt, men i økende grad med alder. Før hadde hun mer antennene til å vente på tur, så forsvant de.

Nå spiller hun visstnok litt skuespill i tillegg 🫠 Andre har ikke turt å si noe, før jeg forsiktig nevnte det til en person. Og da kom noen historier frem….

For eksempel kunne noen andre bekjente gå bak henne en stund, alt var som vanlig. Redusert - men spaserte for egen maskin. 
Så sier de «Hei Bente», hun ser dem - og da satte hun igang et voldsomt opplegg som sjokkerte dem helt. Type kraftige kroppslige reaksjoner og sånn «åh, ja - det går så dårlig har slik og sånn kraftig symptom - klarer knapt puste, var helt grusomt å gå opp gata her». Men….de så henne jo lenge, hun var helt ordinært vanlig? 
 

Hun presenterte det ikke som et plutselig anfall av noe liksom, det hadde jo folk forstått. Dette nevner flere 😞
 

Og det skjer også i telefonsamtaler osv. 
 

Hun har de gjeldende sykdommene hun snakker om, men det skjer og sies så mye absurd at en bare blir helt satt ut. 
 

Usikker på hva det skyldes, tror ikke bare det er alder. Hun har alltid hatt «noe» som har vært litt off samtidig som hun er veldig snill. 

Anonymkode: e9ffc...bcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hun hørtes litt sær ut ja, men hun høres ut som en person som er seg selv! Noen av kommentarene hadde jeg også blitt flau over (kalle noen i kassa tjukk) men mye av det kan du kanskje le av i fremtiden? Hedning var ihvertfall litt skøy, selv om det sikkert var flaut der og da. En dag går din mor bort, og da vil du kanskje savne henne? 

Anonymkode: b92da...23a

Men hva har dette med trakasserende kommentarer til andre å gjøre?

Skal de bare måtte ta imot?

 

Anonymkode: e9ffc...bcd

[AnonymBruker]

Kjenner til det. Min mor kontakter også folk direkte på Facebook om hun er uenig i deres mening og skriver generelt pinlige ting, deler masse tull og finnes ikke kildekritisk.

Og jeg er 51 og klarer ikke å la være å henge meg opp i det🙄

Anonymkode: 9df88...bfe

[Nymerïa]

Det er flere problemstillinger her på en gang. Det at du ikke kan gå til henne med problemer (for det kan du ikke) er noe som kan kreve en slags sorgprosess over det forholdet du aldri kan få til henne.

Men dette at hun er ufin mot tilfeldige personer tror jeg kanskje er lettere å håndtere. Når hun snakker hånlig til kelneren så kan du si "Synes du det, mamma? Jeg synes salaten var kjempegod. Krutongene var skikkelig sprøe." Når hun snakker om vekta til hun i kassa; se konspirerende på dama og si "Moren min er sykelig opptatt av vekt. Jeg tror hun projiserer."

Jeg tror faktisk at du kommer til å føle deg bedre hvis du snakker henne i mot, men på en hyggelig måte. Og kanskje blir det ikke så stas for moren din å drive på slik hvis hun opplever at folk tar hverandres side mot henne.

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Jeg kuttet kontakten med moren min pga andre ting også, men oppførselen hennes savner jeg ikke og den er ganske lik sånn du beskriver. 

Spesielt det å fornærme fremmede. Enten er folk for tynne eller for tykke. HUN er akkurat passe.  ( Nei det er hun ikke, hun er temmelig tjukk hun og. ) Men kommer det en gående som er større enn min mor så garanterer jeg at de får høre det. Tror hun føler seg sinnsykt bra da.

En gang i Syden begynte hun også å belære en ung dame/jente som var åpenbar selvskader. Sto å fortalte stakkars jenta at det var lite pent det hun drev med. Min bror måtte få vekk moren vår og jeg gikk etter jenta og beklaget så mye..det var så flaut og skamfullt. 

Vi har ikke kontakt mer pga en del andre ting også men tviler ikke på at mor holder på sånn fremdeles 

 

Anonymkode: 6918f...04f

[AnonymBruker]

Hun er allikevel din mor, det henne du har. Prøv å lete litt etter det positive og heller sette pris på henne for den hun er. Hjelper lite å være flau

Anonymkode: 15c1e...aa9

[AnonymBruker]

I feel you! Moren min er delvis sånn. Jeg tror det er veldig vanskelig for den generasjonen å se seg selv utenfra? 

Anonymkode: e097e...3a9