Gjøre det slutt med samboer, har barn sammen, sliter med ekstrem samvittighet

[AnonymBruker]

Jeg har vell innsett at jeg må gå fra samboer. Vi har et barn sammen på rett under et år, vært sammen i 5 år og samboere i 4 år. Jeg er uendelig glad i han. Han er et av de fineste menneskene jeg har møtt, og han elsker meg så mye, og er så god med meg. Jeg er kjempe glad i familien hans også. I tillegg har vi da et lite barn sammen. Jeg har det rett og slett jævli med meg selv, og sliter generelt med å ta plass og hensyn til meg selv. Samtidig merker jeg at jeg er et dårligere menneske i forholdet vårt fordi når han for eksempel ønsker kos eller å si han elsker meg, så klarer jeg ikke å møte dette. Han fortjener så klart mye bedre enn å være i et forhold med en som ikke elsker han på samme måte som han elsker meg, men synes det er så grusomt og synes det er så jævlig mtp at vi har et lite barn sammen. Og før jeg blir dømt for at dette måtte jeg jo ha skjønt før barnet kom, nei, det kom faktisk de siste månedene. 
Jeg føler meg så jævlig og er livredd. Livredd fordi jeg vet jeg vil såre han ekstremt mye, og livredd for hva alle kommer til å tro om meg, for jeg vil sikkert få drittsekkstempelet. Synes tanken på hvor jævlig han vil få det er det mest grusomme og det er bare ikke til å holde ut. Jeg gruer meg og vet ikke når jeg er klar til å gjøre det slutt. Kan noen komme med råd/vært i lignende situasjon?

Anonymkode: c090f...48b

[Epictetus]

"De siste månedene"?

Så du har elsket ham i 5 år, og nå, med et bittelite barn som tærer på alt, så skal du gå fordi det blåser litt?

Hvem er han andre du har sett litt ekstra på de siste månedene? 

[Kvinne87Rogaland]

Det går kanskje an å ta andre grep før du tar steget og gjør det slutt? Ta en liten pause fra hverandre og kjenn på det å savne hverandre litt. Gå til parterapi. Finn egne hobbyer så dere ikke går oppi hverandre hele tiden - men ha parkvelder hvor dere pleier forholdet. Kanskje følelsene blusser opp igjen? 

Alle forhold har topper og daler. Ville ikke gitt opp så fort når det er et barn involvert.

[Tantemor]

For meg høres det ut som du ikke har problemer med samboeren din, men at du bare er overveldet av å være nybakt mor. Du har mer fokus på baby nå enn partneren din, og det er høyst normalt. Det hormonelle har endret seg litt nå og lysten er mindre. Dette er kroppslige endringer som alle får. Disse vil ofte komme tilbake til normalen etterhvert. Så om sexlivet ikke er på plass nå så skjønner vel samboeren din det? 

[cafflatte]

Kanskje prøve parterapi før du gjør det slutt.  Alle forhold er i unntakstilstand når man får en baby.

[AnonymBruker]

Epictetus skrev (12 minutter siden):

"De siste månedene"?

Så du har elsket ham i 5 år, og nå, med et bittelite barn som tærer på alt, så skal du gå fordi det blåser litt?

Hvem er han andre du har sett litt ekstra på de siste månedene? 

Beklager, vanskelig å formulere så mye på så kort innlegg. jeg har merket at det ikke har vært særlig kjærlighet/kjæreste følelse, men har tenkt at det bare har vært hormoner, stress, en dårlig periode. Men innsett de siste månedene at det ikke er en periode, men at jeg rett og slett bare ikke klarer å elske han på den måten han elsker meg, og den måten man elsker noen man er i et forhold med.

Anonymkode: c090f...48b

[Biloba]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Beklager, vanskelig å formulere så mye på så kort innlegg. jeg har merket at det ikke har vært særlig kjærlighet/kjæreste følelse, men har tenkt at det bare har vært hormoner, stress, en dårlig periode. Men innsett de siste månedene at det ikke er en periode, men at jeg rett og slett bare ikke klarer å elske han på den måten han elsker meg, og den måten man elsker noen man er i et forhold med.

Anonymkode: c090f...48b

Du er nybakt mor, kjæresteri hverken er eller skal være ditt hovedfokus nå. 

Det er ikke en feil i det hele tatt.

Om det er din unnskyldning for å gå fra ham, må du begynne å bli mer ærlig med deg selv, og stå for hva du egentlig tenker og føler.

Ingen som har stayerevne gir opp et forhold av den grunnen du oppgir. 

[AnonymBruker]

Ammer du fortsatt? Når man ammer kommer kroppen inn i en slags midlertidig overgangsalder. Med andre ord så skjer det mye hormonelt ifm det å få barn.

 

Mange anbefaler at man ikke gjør noe drastisk de første tre årene, for det er unntakstilstand. Jeg vil anbefale deg å gi dette tid. Jeg kjenner meg igjen i dette i alle fall. Relasjonen vår ble mer som før etter barna ble større. Men det var en god stund følelsene virkelig ikke var på plass. Det var så krevende med småbarn at jeg var i overlevelsesmodus lenge. Kjente ikke på svulmende følelser da. 

Anonymkode: 58f4c...964

[PM75]

Pust dypt inn og ut noen ganger & tenk deg om. Jeg kan ikke på noen måte se at det du beskriver er god nok grunn til å ødelegge en familie. Gi det litt tid, i alle fall til den verste småbarnsfasen er over. Så kan du vurdere forholdet deres ut ifra en normaltilstand. 

[AnonymBruker]

Kan du ha fått en depresjon etter fødsel? Ikke alle er klar over selv at de har fått det.

Som andre nevner, hormonene kan spille deg et puss, samt alt det overveldende med å ha blitt mor.

Du sier at du sliter veldig med deg selv. Det er det du må ta tak i før du endrer livet ditt totalt med samlivsbrudd fra en så god mann. Hvorfor sliter du med deg selv, hva har skjedd plutselig de siste få månedene som har fått deg til å slite?

Kontakt legen din og helsestasjonen og be om samtale. Det du opplever er ikke unormalt etter fødsel.

 

Anonymkode: 731fa...c05

[Tone83]

Man lar ikke et barn vokse opp som pendler bare fordi man ikke føler så mye lenger. Det er HELT normalt.  Man vil ikke ha nærhet og kroppskontakt når man har har hatt en baby som klistremerke over lang tid. Jeg synes ikke dette er noen grunn til å splitte opp en familie i det hele tatt. Terapi?

[AnonymBruker]

Michellle Obama sa hun mislikte mannen sin i mange år da barna var små. Søk det opp på YouTube. Det er befriende å høre noen snakke om dette. Følelser er en opplevelse av en situasjon. Du legger alt for mye vekt på følelsene i forholdet. De går opp og ned, men valget om å være sammen består. Selvfølgelig kan man gå fra hverandre både med og uten barn. Men ta det litt roligere her. Ikke kast inn håndkle ved litt motstand.

Gå å snakk alene med helsesøster for å sortere tankene dine. Det er et trygt sted og hun sier ingenting til din samboer. Når du sp blir klar for det burde du snakke med samboeren sin, om det er alene eller gjennom familievernkontoret. 

Anonymkode: 85d93...739

[AnonymBruker]

Dette er ikke noen god følelse å sitte med. Dere har jo et flott utgangspunkt, og et fantastisk grunnlag for et langt og varig forhold. 
 
Det er ikke slik at man elsker hverandre på samme måte, eller like mye. Noen ganger elsker han deg mest, eller har mer overskudd til å vise det, slik som nå. Det er og skal være greit. En annen gang blir det omvendt. 
 
I den fasen dere er nå hvor dere nettopp har fått et lite barn, fokuset forandrer seg er det veldig fort og vanlig å føle seg mer som partere enn kjærester en god periode, det varer opp mot to år og er slik for de aller fleste par. Hormoner spiller også en god rolle, hjernen pumper ut kjærlighetshormonet oxytocin hver gang du er med, ser på, eller til og med bare tenker på barnet ditt, noe som kan overskygge det lille hjernen din skiller ut i relasjon med partner. 

Ta dere en god prat, fortell han hvordan du føler det, om din dårlige samvittighet å få byrden av skuldrene dine. Dette klarer dere helt fint å jobbe dere gjennom, men der krever så klart at det er et ønske fra begge parter. Mannen din har nokk merket at det er noe, så er nokk veldig fint for han også dersom du setter ord på det. 

Ønsker dere mye lykke til, håper det ordner seg.

Anonymkode: 16509...d0e

[Helene]

Jeg må bare si, jeg elsker min x fortsatt. Men jeg kunne ikke bo med han. Alt i hans verden handlet om egne interesser. Ja, vi hadde et godt sexliv, men han kjente meg overhodet ikke. Alt i hans liv handlet og garasje og bil. Levde med dette i over 10 år. Vi hadde ikke barn sammen. Du må ta et valg. Vii du bli gammel med denne mannen?

Endret 25. juni 2023 av Helene

[AnonymBruker]

Mange sier at forholdet ikke er det samme de første 1-2 år etter fødsel. Men at det er fordi alt er så nytt og travelt. Kanskje gi det mer tid? 

Anonymkode: aeb03...2d8