Vi blir ikke enig om hvor vi vil etablere oss

[AnonymBruker]

Har noen erfaring med å være i et forhold hvor dere ikke vil etablere dere på samme sted? Hva ble deres løsning?

Jeg og samboer bor i studiebyen vi møttes i. Ingen av oss er fra studiebyen. Vi er fra samme kant av landet, men med litt reisevei mellom. Jeg ønsker å flytte hjemover mot mitt hjemsted i fremtiden (2-5 år). Jeg har også sagt at jeg kan flytte til hans hjemsted, men han ønsker å fortsette å bo i studiebyen. Vi nærmer oss 30-årene og jeg vil ha barn om noen år. Jeg tenker det ville vært fint å bo enten på min eller hans hjemsted hvor vi har tilgang til familie. Hvordan finner man en løsning på det? Han har sagt at det er uaktuelt for han å bli med til mitt hjemsted, så mitt valg ser ut til å være enten brudd og flytte dit jeg vil eller å bo i studiebyen. 

Anonymkode: 2725a...586

[AnonymBruker]

1. Hvorfor skulle han være i en posisjon til å si enten studiebyen eller hjembyen til han? (som om han har mest å si)

2. Med mindre du er fra en by hvor man ikke får jobb med den utdannelsen han har, så er det ikke han, men dere som bestemmer det. Hvilken begrunnelse? Du beskriver at dere er i slutten av 20-årene, da må dere være voksne. Det holder ikke å si at jeg (han) skal ha viljen min.

3. Hvor godt er forholdet deres? I min bok har dere ikke et veldig godt forhold om det er så enkelt at får dere ikke viljen så vil dere gjøre det slutt. Er dere ikke viktigere for hverandre enn det?

4. Tilgang til familie, som i barnepass? Ta en vurdering på hvor aktuelt det vil være for familien/svigerfamilien, og hvilket behov ser dere for dere? 

5. Var i lignende problemstilling; her valgte vi et kompromiss, der ingen fikk førstevalget, men hvor vi kunne enes om en tredje by som kunne fungere for begge.

6. Ikke gå med på ''vi tar en prøveperiode i hjembyen til han i 3 år, og så tar vi en ny vurdering. Spesielt om dere får barn underveis, så blir det fryktelig vanskelig å flytte om den ene vil bli boende. I praksis kan det da fort bli umulig for deg å flytte vekk.

 

Anonymkode: b61ed...a03

[AnonymBruker]

Vi tok det som det kom, og etter hva som føltes naturlig år for år. 

Vi bodde et annet sted i landet en periode på grunn av jobb. Så på mitt hjemsted 2 år da jeg fikk jobb der. Så fikk han en mulighet i utlandet og vi flyttet dit. Før vi endte opp i; studentbyen, er vi trives veldig godt og nå har vært etablert i mange år. 

Hjem for meg er der han er og motsatt, det er viktigst. Deretter å bo der vi hadde best muligheter for jobb/karriere. Hadde vi fått barn ville barnepass også vært en faktor, selvfølgelig. Det eneste vi visste var at vi ikke skulle til hans hjemby, for der hadde ikke jeg noe nettverk, og jeg ville vært låst til stedet om det hadde endt i barn+brudd, og det er ikke en ok situasjon. 

Anonymkode: 03005...575