Diabetes og graviditet

[Nanne]

Noen som har vært igjenom det?

[Lipstick]

Nei, men jeg håper jeg må en gang...

Er du gravid?

[Nanne]

jeg har vært gravid og fått en herlig sønn på 1 år nå, men ønsker en lillebror eller lillesøster til han.

Aå jeg tenkte bare på å høre med andre hvordan de hadde det under svangerskapeller de som er under svangerskap som har diabetes

Har du diabetes?

[Lipstick]

Ja, jeg har type 1 diabetes. Har du 1 eller 2?

Herlig med en liten sønn da Hvordan lå blodsukkeret ditt under svangerskapet? Jeg har hørt at hba1c helst bør ligge under 7 %. Mitt er foreløpig under 6 %, og sånn håper jeg det fortsetter å være fremover. Måtte du ha / har du insulinpumpe eller bruker du penn? Pumpe blir anbefalt for gravide diabetikere pga bedre kontroll. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg vil skifte ut pennene enda...

Tok du keisersnitt eller fødte du normalt?

Jeg synes forresten det er fint at det ikke er så stor sjanse for at barna våre får diabetes (under 5% arvelighet etter mor med diabetes).

Fortell litt om svangerskapet ditt da! Det er veldig interessant for meg. Håper også flere diamødre svarer på tråden

[Nanne]

Jeg har også diabetes 1, fikk det for 4 årsiden.

de 3 første mnd så var blodsukkeret mitt kjempe bra, reagerte på ingenting spiste så mye frukt for det var det enese som jeg klarte å spise uten å bli kvalm.

De neste 3 mnd så ble det litt svingninger, men lå ann veldig godt, men rundt juletidene 2004 så ble det værre, blod sukkeret mitt svingte så innmari mye og jeg måtte ta høyere doser, hadde mange kontroller på sykehuset. Det vanlige med de som har diabetes at de føder før tiden for diabetesbarn har en tendens til å bli større enn vanlige barn, så jeg hviste at minsten skulle komme tidligere enn terminen min, ca 14 dager før, hvis jeg var moden nok så kom de til å sette i gang fødselen.

5 januar 2005 så skulle jeg på vanlig kontroll hos jordmor, men i nyttårshelga så hadde jeg kjent lite med liv så de skulle ta en sparkeprøve men den var det ikke mye aktivitet og ble bestemt at jeg skulle ta en ultralyd men de bestemmte seg at jeg skulle legges inn til observasjon for de trodde jeg hadde fått sterk svangerskapsforgiftning. Siden jeg hadde hovnet opp i hele kroppen, eggehvite i urinen.

Sambo reiste hjem for å hente klær til meg siden jeg ble lagt inn ( og vi bor ca 6 mil unna sykehuset) han hadde akkurat kommet seg hjem da sykehuset ringte til han at han måtte forte seg for de skulle ta haste keisersnitt ( var nesten ikke noe liv i lille gutt så bare hjerteflimrene dunket så vidt)

Men ble godt tatt vare på og de roet meg ned alt gikk så fort, sambo rakk akkurat å komme til de begynte å ta keisersnittet. Jeg hadde en plage under hele svangerskapet var at jeg ikke kunne ligge på ryggen og de på oprasjonen fikk ikke meg ordentlig over på siden så jeg ble da så klart dårlig å spydde som en gris og fikk blodtrykkfall ( hadde jeg hatt følelser i beina mine så hadde jeg reist meg å godt vekk for da kom panikken )

Minsten fikk for mye insulin han fikk i seg det han produserte selv og det jeg tok så han hadde 0,4 i blodsukker når han ble født.

Han lå på intensivavdelingen i nesten 1 uke før jeg fikk han ned til meg, det var tøft men de var så flinke på den avdelingen og nattevakta som jeg hadde den uken gjorde ting litt annerledes og kom til meg en natt og jeg opp en annen natt bytta på.

Jeg hadde egentlig velig fint svangerskap, koslige leger/jordmødre. Men deabeteslegen jeg fikk han var rett og slett ondskapsfull og slang med leppa hele tiden så jeg kutta ut omtrent hele svangerskapet.

Jeg har brukt penn hele svangerskapet fikk ikke beskjed om noe annet.

Hvis du blir gravid så må du regne med å kontrollere blodsukkeret ditt flere ganger om dagen.

Dette var ikke ett planlagt svangerskap.

Du får ett utrolig fint team bak deg under hele svangerskapet. Håper jeg ikke skremte deg med hvordan ting ble, men fikk høre av fødselslegen før jeg dro hjem at hvis det ble en til så kom jeg til å føde neste gang hun var 80 % sikker på det.

[Lipstick]

Hørtes ut som en veldig dramatisk fødsel Flaks at det gikk så bra! Gutten er vel helt frisk nå?

Jeg har også hørt at barn som blir født av mødre med diabetes kan bli født med føling. Jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje på grunn av morens høye blodsukker? At det er en slags motreaksjon på alt sukkeret babyen får i seg gjennom moren. Det er i hvert fall derfor ungene ofte er litt større enn gjennomsnittet.

Ønsker deg lykke til med neste svangerskap! Jeg tror det kommer til å gå kjempebra. Nå har du jo allerede vært i gamet en gang før, og er bedre forberedt enn den første gangen.

Jeg måler allerede blodsukkeret mitt minst 4 ganger for dagen. Men jeg går ut fra at det kommer til å bli enda mer den gangen jeg er gravid. Motivasjonen er større også! Da er det jo ikke bare meg selv det går ut over om blodsukkeret kjører karusell.

Da jeg akkurat hadde fått diagnosen trodde jeg at hele livet mitt var ødelagt, at alt jeg gjorde i livet kom til å bli vanskelig og at jeg kanskje ikke kunne bli gravid. Heldigvis er faren for foserskader og komplikasjoner lik null for gravide med diabetes i dag. Vi har mange hjelpemidler, flinke fagfolk som følger med oss og passer på oss og vi kan klare alt! Så det så.

[Nanne]

ikke så dramatisk da, men akkurat da så følte jeg det.

Ja jeg er mer forberett nå enn det jeg var da, jeg håper jeg blir gravid igjen snart ønsker meg virkelig en til nå.

Er det lenge siden du fikk diabetes?

Jeg også hadde det sånn som du tenkte det, følte jeg var til bryderi for de andre at alle de måtte ta hensyn til meg.

Men nå går det bedre selv om tankene henger litt bak der enda

[Lady Lovelylocks]

Kan man sette pumpen i magen da? Ser for meg at "boblen" sprekker jeg da..

Hilsen The Pink - meddiabetiker

[Nanne]

vet ikke hvordan pumpen virker, har ikke vært borti den, kun penn

[Gjest Gjest]

Noen som kort kan forklare det med insulinpumpe og hvordan det fungerer?

[tøydukke Anna]

Noen som kort kan forklare det med insulinpumpe og hvordan det fungerer?

←

En insulinpumpe er en liten maskin som inneholder en beholder med insulin. Det er koblet en slange til beholderen som igjen festes via en bitteliten slange i magen. Pumpen blir innstilt etter ditt insulinbehov (her må man prøve seg frem en del i begynnelsen) og så gir den kroppen insulin etter det hele døgnet. Til måltider, eller om blodsukkeret skulle være for høyt, doserer du pumpen selv, alt ettersom hvor mye insulin kroppen skal ha. Slangen og infusjonssettet i magen byttes 1-2 ganger i uken, ettersom hvor mye insulin man bruker.

Vet ikke om det var greit forklart jeg? Pumpene har også en del finesser, slik at du f.eks. kan ha forskjellige innstillinger på hverdag og helg, eller en for når du er syk (da trenger man jo mer insulin).

Jeg har brukt pumpe i snart to år nå og er kjempefornøyd! Jeg har Hba1c på rundt 5. Det er langt lavere enn jeg pleide å ha før jeg fikk pumpe.

Har du flere spørsmål er det bare å spørre. Evt kan du lese om de vanligste pumpe-typene her:

http://www.minimed.com/

http://www.disetronic.com/

Endret 14. januar 2006 av tøydukke Anna

[Gjest Gjest]

Takk for forklaring, tøydukke Anna

[Lipstick]

Er det lenge siden du fikk diabetes?

←

Fikk det for litt mindre enn to år siden. Da jeg var 19. Du da?

Takk for bra informasjon om insulinpumpe, Tøydukke Anna Jeg kjenner et par personer som bruker pumpe. Begge har blitt mer velregulerte enn det de var før.

Jeg kunne også tenkt meg herligheten med å slippe å sette sprøyte til enhver tid. Ofte dropper jeg sprøyta fordi det passer dårlig akkurat i øyeblikket. (For eksempel hvis jeg sitter på en kafe uten toalett tilgjengelig). Jeg liker nemlig ikke at andre ser at jeg stikker. Med pumpe blir jo insulinet bare et tastetrykk unna.

Grunnen til at jeg fremdeles velger penn, er fordi jeg ville følt at pumpa var ''i veien'' i ulike settinger, fordi den alltid var på meg. I tillegg liker jeg tryggheten med det langsomtvirkende insulinet som alltid surrer og går i kroppen min. Hvis det skulle skjedd noe med pumpa hadde det ikke tatt mange timer før jeg ble veldig dårlig.

Muligheten er stor for at jeg vil ha pumpe under svangerskapet.

[Nanne]

oki, jeg var 24 år når jeg fikk diabetes, det med pumpen virker veldig intresert ut. Jeg er jo da så klart livredd for sprøyter jeg da. Men klarer heldigvis å få tatt insulinet.

Dere andre som har svart har dere hatt svangerskap også?

[tøydukke Anna]

Lipstick: Det med at du føler pumpen vil være i veien merker du bare de første par ukene. Jeg følte det veldig ukomfortabelt i litt over en uke, og så var det helt greit. Nå kunne jeg slett ikke tenkt meg et liv uten pumpe! Jeg har den som oftest plassert i bh'en min, og så har jeg en fjernkontroll som jeg doserer med. Jeg har også festeanordninger for mage og legg, så jeg kan velge litt hvor jeg vil ha den hen. Alt er en vane! Man har alltid langtidsvirkende insulin og hurtigvirkende i ferdigfylte penner liggende i kjøleskapt i tilfelle noe skjer med pumpa. Det har jeg også alltid med på ferier og lengre turer også . Man har f. eks ikke pumpa med på stranden. Da tar man den bare av en stund i noen timer og regulerer med vanlig insulinpenn istedet. Sånn sett er det ikke noe problem om noe skulle skje.

Min diabeteslege sier at han mener det er en fordel at gravide diabetikere har pumpe, men han ville aldri startet pumpebehandling på en som er gravid. Det er rett og slett fordi det tar noen uker å bli vant til den, og få stabilisert blodsukkeret.

Nanne: Nei, jeg har ikke født, men jeg håper det ikke blir så lenge før det blir et lite frø i magen. Jeg har forresten snart hatt diabetes i 20 år og er 27.

[Montezuma]

Jeg har hatt diabetes i mange år, og vært igjennom to svangerskap.

Først av alt vil jeg bemerke at de mytene man hører om diabetessvangerskap oftest er nettopp det. Nå har vi kommet så langt at diabetessv.skap i utgangspkt er å betrakte som et vanlig sv.skap. Dvs at det ikke lenger er like utbredt med keisersnitt blant oss, og at de aller fleste får barn av normal størrelse. Når jeg selv fikk gigantbabyer, skyldtes det familiære årsaker ikke blodsukker - som forøvrig var stabilt det meste av tiden. Men med all den ekspertise og oppfølging vi får idag, behøver man ikke forvente komplikasjoner. Når det er sagt, bør det ogs sies at når det først oppstår komplikasjoner, er det langt mer alvorlig enn for de fleste andre.

Man tilstreber at de fleste diabetkere har et så normalt sv.skap som mulig, føder til termin og føder vaginalt. Som mine leger sa første gangen: her skal vi forvente en normal fødsel til det motsatte er bevist! (okei, så motbeviste jeg det to ganger da..... )

I første trimester behøvde jeg mindre og mindre insulin. I andre trimester økte jeg masse helt til jeg var oppe i mer enn dobbelt så høye doser. men de siste par ukene (fra ca uke 33 og uke 35) gikk insulinbehovet ned til nesten ingenting.

Å bestrebe seg på en Hba1c under 6 tallet er ikke å anbefale. Da ligger man så lavt i bl.s. det meste av tiden at faren for følinger er veldig til stede, og man mister det meste av energi og overskudd. Å ligge på 7-tallet er helt utmerket! Det man også bør tenke på, er at blodsukkeret bør være mest mulig stabilt i ukene før befruktning. Derfor bør sv.skapet planlegges (det gjorde ikke jeg.......Overraskelse!!!)

Diabetessvangerskap diagnostiseres som risikosvangerskap, men behandles ulikt på de forskjellige stedene. Da jeg fikk mine barn på RH, var regimet omtrent som det her:

- Omgående innleggelse for observasjon i 3-5 dager

- Full sykemelding. (dette vet jeg de ikke er så strenge med lenger)

- Kontroll hos fødselslege, indremedisiner og jordmor, samt til labben for prøver hver annen uke helt istarten, men hver uke etter ca 3 mndr.

- Ultralyd hver fjerde uke. I siste trimester hver uke, og de siste ukene flere ganger i uken.

Alle punktene ovenfor vurderes fra gang til gang. Det skal sies at jeg har hatt meget kompliserte sv.skap og dramatiske fødsler, så jeg har vært igjennom mer enn de fleste.

Vedr. pumpe:

Jeg har kjempet innbitt mot pumpe i alle år. Jeg har hatt en seriøs blokking mot å "henge sykdommen på meg". Legene mine har alltid ment at det ville gitt meg den beste reguleringen, men jeg har tviholdt på pennene mine!

Og NÅ kommer de aldri til å mase igjen! jeg har nemlig fått en fullgod erstatter; den nye insulinen som varer i 24 timer. Dvs at selv uten pumpe har jeg alltid den nødvendige basaldosen av insulin som kroppen behøver. Jeg går altså aldri tom for insulin, og faren for ketoacidose er så godt som fraværende.

Min motstand mot pumpe har også kommet av det faktum at dersom pumpen svikter - noe som kan sje - går veien til ketoacidose veldig kjapt!

Med mange års erfaring på baken kunne jge skrevet om dette hele natten, men det er bedre om du stiller spørsmål om det er noe du ønsker mer utfyllende info om.

jeg er bare glad for å kunne hjelpe! Det er også lov å sende meg en mail.

[Nanne]

Jeg har hatt diabetes i mange år, og vært igjennom to svangerskap.

Først av alt vil jeg bemerke at de mytene man hører om diabetessvangerskap oftest er nettopp det. Nå har vi kommet så langt at diabetessv.skap i utgangspkt er å betrakte som et vanlig sv.skap. Dvs at det ikke lenger er like utbredt med keisersnitt blant oss, og at de aller fleste får barn av normal størrelse. Når jeg selv fikk gigantbabyer, skyldtes det familiære årsaker ikke blodsukker - som forøvrig var stabilt det meste av tiden. Men med all den ekspertise og oppfølging vi får idag, behøver man ikke forvente komplikasjoner. Når det er sagt, bør det ogs sies at når det først oppstår komplikasjoner, er det langt mer  alvorlig enn for de fleste andre.

Diabetessvangerskap diagnostiseres som risikosvangerskap, men behandles ulikt på de forskjellige stedene. Da jeg fikk mine barn på RH, var regimet omtrent som det her:

- Omgående innleggelse for observasjon i 3-5 dager

- Full sykemelding. (dette vet jeg de ikke er så strenge med lenger)

- Kontroll hos fødselslege, indremedisiner og jordmor, samt til labben for prøver hver annen uke helt istarten, men hver uke etter ca 3 mndr.

- Ultralyd hver fjerde uke. I siste trimester hver uke, og de siste ukene flere ganger i uken.

Alle punktene ovenfor vurderes fra gang til gang. Det skal sies at jeg har hatt meget kompliserte sv.skap og dramatiske fødsler, så jeg har vært igjennom mer enn de fleste.

←

Jeg fikk beskjed for 1 årsiden at jeg ikke kom til å gå ut tiden hadde ingen komplikasjoner under svangerskapet utennom før de 14 dagene før han ble født ( han kom til verden 1 mnd før tiden ) fikk vite at jeg skulle bli satt i gang fødselen 14 dager før termin pga at de saom har diabetes fører insulin vidre til fosteret og at de blir større enn vanlig. Ddette fikk jeg beskjed av jordmor, lege og fødselslegen ( det er leger på sentralsykehus) alt av oppfølging skjedde på sykehuset og ikke hos min fastlege, jeg ble sykemeldt først pga kvalme og så fikk jeg ikke lov til å jobbe noe mer siden det var savngerskapsrisiko jeg gikk ( det var fastlegen min som bestemte seg for)

De ulike stedene med behandlign var også for 1 årsiden også. Men jeg ble ikke lagt inn på sykehuset

Synes det er koslig å høre om hvordan andre har det ang diabetes og synes det er intresant å høre hvordan andre har det også

[Lipstick]

Og NÅ kommer de aldri til å mase igjen! jeg har nemlig fått en fullgod erstatter; den nye insulinen som varer i 24 timer. Dvs at selv uten pumpe har jeg alltid den nødvendige basaldosen av insulin som kroppen behøver. Jeg går altså aldri tom for insulin, og faren for ketoacidose er så godt som fraværende.

←

Lantus eller Levemir??

Det med å holde langtidsblodsukkeret oppe på 7-tallet er jeg litt uenig med deg i, selv om det sies å være ideelt. Selv har jeg ingen problemer med å holde mitt lavere, uten å ha mange følinger. Jeg hadde en hba1c på 7.8 for ikke så lenge siden, noe som tilsvarer et gj.snittsblodsukket på rundt 10 mmol/l. Jeg var ofte langt høyere i perioden, og veldig ofte trøtt. Føler meg i bedre form nå som blodsukkeret mitt stort sett er stabilt mellom 3.5-10. Jeg mener at det viktigeste er å ha et stabilt blodsukker, å unngå ubehagelige og kraftige følinger, samt å sikre seg mot senskader.

[tøydukke Anna]

¨

Det med å holde langtidsblodsukkeret oppe på 7-tallet er jeg litt uenig med deg i, selv om det sies å være ideelt. Selv har jeg ingen problemer med å holde mitt lavere, uten å ha mange følinger. Jeg hadde en hba1c på 7.8 for ikke så lenge siden, noe som tilsvarer et gj.snittsblodsukket på rundt 10 mmol/l. Jeg var ofte langt høyere i perioden, og veldig ofte trøtt. Føler meg i bedre form nå som blodsukkeret mitt stort sett er stabilt mellom 3.5-10. Jeg mener at det viktigeste er å ha et stabilt blodsukker, å unngå ubehagelige og kraftige følinger, samt å  sikre seg mot senskader.

←

Jeg tror nok det er litt individuelt jeg også, for jeg har det også mye bedre med meg selv nå som langtidsblodsukkeret mitt ligger rundt 5,5. Jeg har ikke verken mange eller kraftige følinger og føler meg generelt sett bedre. Jeg er ikke i tvil om at pumpen min hjelper meg til et jevnere blodsukkernivå uten spesielt lave eller spesielt høye blodsukker. Før jeg fikk pumpe lå jeg rundt 7-8 i hba1c.

[Montezuma]

Jeg tror nok det er litt individuelt jeg også, for jeg har det også mye bedre med meg selv nå som langtidsblodsukkeret mitt ligger rundt 5,5. Jeg har ikke verken mange eller kraftige følinger og føler meg generelt sett bedre. Jeg er ikke i tvil om at pumpen min hjelper meg til et jevnere blodsukkernivå uten spesielt lave eller spesielt høye blodsukker. Før jeg fikk pumpe lå jeg rundt 7-8 i hba1c.

←

Ja, det er meget individuelt. Men jeg får føling så fort jeg faller ned på 4-tallet. Og da jeg hadde HbA1c på 5,5 klarte jeg knapt nok å gå en trapp. En annen ting er at med et aktivt liv med små barn og uforutsette hendelser osv er det fornuftig å ha litt å gå på i hverdagen. Siste HbA1c var 7,2 og nå får jeg ikke gå lavere. Det er jo naturlig og helt i orden at bls øker til 10 - tallet etter måltider, og med et vanlig bls på 5 er jo 7,5 snittet (enkel fremstilling). Greit nok det.

For øvrig bruker jeg Lantus.